Ifølge Sigbjørn Nedlands nye bok om musikkens reiser, «Kultur – retur», henger alt sammen med alt.
I boken «Kultur – retur» forteller du hvordan musikken har reist, og fortsatt reiser, over kontinenter og kulturer. Men du nevner USA på midten av 50-tallet som et av de virkelig store vannskillene. Hvorfor?
Allerede abonnent? Logg inn
Den plagede kunstneren på det store lerretet.
«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.
Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.