DebattDigitalisering

En minister for tekno­logi­op­ti­mister

Maja van der Velden (Professor, Universitetet i Oslo) og Henrik Skaug Sætra (Førsteamanuensis og leder av Det digitale samfunn, Høgskolen i Østfold)
ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Det er problemer i riket, ifølge Aksel Braanen Sterri og Inga Strümke i Aftenposten 17. september. Løsningen på nær sagt alle våre politiske og sosiale problemer har nemlig kommet, men vi har ingen minister som med sterk og stødig hånd kan implementere den. Teknologien heter kunstig intelligens (KI). Vi kan få bedre medisin og helsetjenester. Bedre investorer som tjener mer penger på sine investeringer. Bedre muligheter for å erstatte menneskelige innholdsprodusenter med Dall-E og ChatGPT. Vi kan også fikse utdanningssystemet og gi alle elever tilpasset – og helt sikkert veldig god – opplæring med KI. Så å si alle offentlige tjenester kan effektiviseres og byråkratiet reduseres. Effektiv KI for ineffektive menneskelige byråkrater. Til og med demokratiet vårt kan fikses – om ikke med KI, så med annen teknologi.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Tøyen

Å stjele fra byungene

Det var Jan Erik Vold som stilte spørsmålet: «Vet Oslo byråd hva en spade er?» Året var 1988. Det borgerlige byrådet, ledet av Høyres Michael Tetzschner, ville legge ned skolehagene. Tomten skulle de selge unna. Det var i skolehage at Vold hadde lært «å sette slagstøvver’n på spa’bla’et og tråkke til.» Å legge ned skolehagene var, med Volds låt, «å stæla fra byunga». Nedleggelsen ville spare to millioner kroner i driftskostnad. Salgsinntekten skulle gi en pen éngangssum i en slunken bykasse. Slik gikk det ikke. Skolenehagene på Geitmyra ligger der stadig, til evig glede for byungene. Politikere som visste prisen på alt, men kjente verdien av ingenting, tapte. Nå står Oslo foran store nedskjæringer.

Christian Sørgjerd
Økologisk mat

Takk til Tore!

Jeg har nettopp lest Tore Stubberuds artikkel om Debio og økologisk landbruk, og jeg vil bare si takk til ham! Jeg er opptatt av økologisk landbruk, og mottar medlemsblad fra Økologisk Norge med reklame for fancy Oslo-restauranter, obskure oppskrifter og selvpromotering av diverse folk som vil selge deg noe, med mer, og har kjent på noe som jeg ikke har klart å sette ord på. Så leste jeg innlegget til Tore Stubberud i Klassekampen nå i dag, og tenkte «amen!» (slik er det).

Solrun Oust Ledsaak
Innvandringspolitikk

Asylmottak i utlandet? En elendig idé

Regjeringen åpner for samarbeid med EU om asylmottak og retursentre utenfor Europa, såkalt eksternalisering. Dette er først og fremst et rettslig spørsmål. Vi kjenner modellen fra Italia–Libya-samarbeidet, EUs avtaler med Tyrkia og Libya, Danmarks Rwanda-planer og Storbritannias Rwanda-ordning. Erfaringene er gjennomgående dårlige: menneskerettsbrudd, rettstomme rom og langvarige rettsprosesser. Essensen er enkel: En stat kan ikke eksportere sitt menneskerettsansvar. Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 1 og praksis fra Strasbourg-domstolen oppstår ansvar når staten utøver effektiv kontroll, også utenfor eget territorium. I Hirsi Jamaa-saken ble Italia dømt for å ha sendt båtflyktninger til Libya. I M.S.S.-saken ble Belgia dømt for å sende en asylsøker til et Hellas med systemsvikt. Staten har plikt til å vite hva den sender folk til, og kan ikke gjemme seg bak andre staters mangler. Overført til Norge: Betaler vi for, inngår avtale om og styrer et mottak i tredjeland, er det fortsatt Norge som bærer ansvaret.

Jan Borgen