DebattDigitalisering

En minister for tekno­logi­op­ti­mister

Maja van der Velden (Professor, Universitetet i Oslo) og Henrik Skaug Sætra (Førsteamanuensis og leder av Det digitale samfunn, Høgskolen i Østfold)
ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Det er problemer i riket, ifølge Aksel Braanen Sterri og Inga Strümke i Aftenposten 17. september. Løsningen på nær sagt alle våre politiske og sosiale problemer har nemlig kommet, men vi har ingen minister som med sterk og stødig hånd kan implementere den. Teknologien heter kunstig intelligens (KI). Vi kan få bedre medisin og helsetjenester. Bedre investorer som tjener mer penger på sine investeringer. Bedre muligheter for å erstatte menneskelige innholdsprodusenter med Dall-E og ChatGPT. Vi kan også fikse utdanningssystemet og gi alle elever tilpasset – og helt sikkert veldig god – opplæring med KI. Så å si alle offentlige tjenester kan effektiviseres og byråkratiet reduseres. Effektiv KI for ineffektive menneskelige byråkrater. Til og med demokratiet vårt kan fikses – om ikke med KI, så med annen teknologi.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Tilskudd

Svar til Utrop

Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av at vi bruker fellesskapets midler på riktig måte. Derfor har vi endret ordningen for nasjonale ressurssentre for integrering slik at det nå er en åpen og søknadsbasert prosess. Mer åpenhet skal gi tillit, fremfor at politikerne forfordeler midler til organisasjoner de liker best. Utrop-redaktør Majoran Vivekananthan er kritisk i Klassekampen 14. april. Utrop er en av søkerne som ikke fikk tildelt midler gitt de kriteriene som nå gjelder for tilskuddsordningen, forvaltet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Mitt departement er siste klageinstans og derfor kan ikke jeg kommentere dem direkte, men jeg vil si noe om hvorfor ordningen er lagt om. I flere år har enkelte organisasjoner på integreringsfeltet vært navngitt i statsbudsjettet.

Kjersti Stenseng
Klima

Veikt svar på klima­krisen

Risan og Becks kronikk i Klassekampen 29. april om klimakrisa treffer godt når den beskriver alvoret og den økende usikkerheten i klimaforskningen. Nettopp derfor blir det et problem at den stanser ved diagnosen. De har rett i én ting: usikkerhet er ikke et argument for å vente. Tvert imot. Men der stopper kronikken – i en dramatisk erkjennelse uten politiske konsekvenser. Det holder ikke. Når vi får presentert scenarioer der oppvarmingen kan akselerere, der vippepunkter kan nås før 2050, og der havstrømmer som AMOC kan kollapse, er ikke svaret mer undring.

Anders F. Breidlid
Utviklingspolitikk

Kal­ten­borns sjette bud

Generalsekretær Anne Cecilie Kaltenborn i Kirkens Nødhjelp lanserer «Ti bud for ny norsk utviklingspolitikk» i Klassekampen 30. april. En slags mal er vel hentet fra Bibelens ti bud, andre Mosebok kap. 20 i Det gamle testamente. Der er det blant tale om at man ikke skal begjære sin nestes ektefelle, ei heller sin nestes eiendommer. Utmerkede bud. Sjette bud fra Kirkens Nødhjelp: «Norge skal ikke begjære å lete etter mer olje og gass.» Javel, nei.

Øystein Skar