DebattSkandinavisk fotball

Et samla lag?

Børre Austmann (Gategutt og Skeidsupporter)

I sommerheten har lærde menn, Døving og Ringdal, foreslått å slå sammen de skandinaviske landa. Om de har fått solstikk slik Arild Rønsen antyder i spalta si sist fredag, veit jeg ikke. Rønsens mener at ei sammenslåing ville ødelegge moroa på Ullevål fordi vi ikke lenger ville ha Sverige og Danmark å spille mot. Storbritannia fikk aldri et samla landslag! Skotland, Wales, Irland og England er egne fotballnasjoner. Om de spiller landskamper mot hverandre veit jeg ikke, men det veit nok Arild Rønsen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Utleie

Airbnb og kapi­ta­lismen

I ti år har vi hatt vår Airbnb i kjellaretasjen, nokre veker kvar sommar litt etter som det har passa for oss. Det har blitt mange fine møte med folk frå heile verda. Vi er alltid tilgjengelege for våre gjester, og vi har berre positive erfaringar med dei. Det slår meg kor greie folk flest er, kor ærlege og høflege dei er også. Ikkje ein ting er blitt borte desse åra, sjølv om leilegheita er full av ulike saker, store som små. Og sjølvsagt har det hendt at det har vore rare spørsmål om ting som er sjølvsagde for oss, og av og til treng dei hjelp til å finna fram eller anna, men då er det jo ekstra fint at vi er her.

Kristoffer Foldøy
Den norske opera

Kven eig operaen?

Dette spørsmålet dukka opp då eg freista på noko eg i røynda ikkje hadde lov til. Ein gatemusikant er etter regelen vist bort frå Operaens grunn, men grunngjevinga var noko utydeleg. Saka var at det ikkje var lov å «buske» på privat grunn, og operaen, meinte vektaren, var privat. Men då eg spurte kven som i røynda eig Operaen, sa ikkje vektaren meir. Dersom Operaen, eller i alle fall sjølve bygningen, er privat, vil det seia at staten, som i røynda driv operaen, driftar staden på vegner av ein privat eigar, noko som i røynda er svært vanleg i Oslo. Der er det ofte slik at ein offentleg etat har seld sjølve bygget for så å leige det tilbake.

Eilev Groven Myhren
Øyafestivalen

Snakk om det

Nok en gang brukes sult som våpen mot de allerede undertrykte, de allerede fattige, de fordrevne. The wretched of the earth. Jemen, Sudan, Etiopia og nå Palestina. I 2025 er det tydeligere enn noensinne hvordan vi indirekte bidrar til å støtte krefter som bryter folkeretten og begår folkemord. Dette kommer til uttrykk gjennom Øyafestivalen, som i løpet av de siste ukene har stått i sentrum for en viktig debatt om eierstruktur og investeringer i ulovlige bosettinger. Klokere hoder enn mitt kan redegjøre for hvilket ansvar Øyafestivalen og artistene har som kulturaktører. Det jeg savner er en bredere samtale om festivalpublikummets rolle.

Tayiba Haji Hassan