Det er noe tidløst over bildene: En endeløs kolonne av biler snirkler seg fram mellom bratte fjellsider.
Onsdag fortsatte masseflukten av etniske armenere fra Nagorno-Karabakh. Nærmere 42.500 av i alt 120.000 innbyggere har allerede krysset inn i Armenia. Det er ventet at resten vil følge etter.
Få har lyst til å bli boende etter at deres erkefiende Aserbajdsjan gjenerobret utbryterenklaven i en lynoffensiv forrige uke.
Armenias statsminister Nikol Pashinyan uttaler at befolkningen flykter for «å redde sitt liv og sin identitet» og anklager Aserbajdsjan for etnisk rensing av området, ifølge Financial Times.
Pashinyan retter samtidig skarpe anklager for Russland, som han mener ikke har gjort nok for å beskytte sin allierte. I en tale til nasjonen søndag antydet han at Armenia kan bryte ut av et langvarig sikkerhetssamarbeid med Russland.
Pashinyan sa også at Armenia bør melde seg inn i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har etterlyst Russlands president Vladimir Putin for krigsforbrytelser i Ukraina.
Truer med ICC
Både Armenia og Russland er medlemmer av Den kollektive sikkerhetspakta (CSTO).
Dette er en allianse bestående av seks tidligere sovjetstater som er forpliktet til å forsvare hverandre mot militære angrep.
Offensiven mot Nagorno-Karabakh trigget ingen slik reaksjon, fordi det omstridte territoriet ligger innenfor grensene til Aserbajdsjan.
De etniske armenerne som bor der, løsrev seg med støtte fra Armenia i en blodig krig etter Sovjetunionens oppløsning.
Aserbajdsjan gjenerobret mye av området høsten 2020. Den gang endte krigen med våpenhvile, og at Russland sendte 2000 fredsbevarende soldater for å sørge for at den ble overholdt.
Disse har imidlertid ikke klart å bryte opp en ni måneder lang blokade av veien som forbinder Nagorno-Karabakh med Armenia. De stanset heller ikke Aserbajdsjan lynoffensiv i forrige uke.
Når Pashinyan anklager landets sikkerhetsavtaler for å være «ineffektive», er det en åpen trussel om å forlate CSTO dersom Russland ikke kommer armenerne i Karabakh til unnsetning, sier den armenske analytikeren Beniamin Matevosyan til Moscow Times.
Det russiske utenriksdepartementet reagerer kraftig på utspillet til Pashinyan. I en pressemelding sier det at det vil være «en gedigen tabbe» å bryte «det århundrelange samarbeidet med Russland» og advarer statsministeren mot å gjøre Armenia til et «gissel av Vestens geopolitiske spill».
«Flørt med Nato»
Flere eksperter mener den aserbajdsjanske offensiven i seg selv ble foranlediget av Armenias gradvise vending mot Vesten.
Armenia har blant annet sendt humanitær støtte til Kyiv og sagt at avhengigheten av Russland var en «strategisk tabbe».
Enda mer avgjørende kan det ha vært at Armenia avviste å delta i en årlig øvelse med russiske soldater, og i stedet inviterte amerikanske soldater til landet.
Denne øvelsen var i avslutningsfasen da den aserbajdsjanske offensiven mot Nagorno-Karabakh begynte.
De umiddelbare reaksjonene fra Moskva gikk langt i å antyde støtte til Baku. Kremls offisielle talsperson Dmitry Peskov uttalte at Aserbajdsjan opererte «innenfor sitt territorium». Tidligere president Dmitry Medvedev anklaget Pashinyan for å «flørte med Nato».
Den armenske analytikeren Styopa Safaryan sier til avisa Deutsche Welle (DW) at Russland ønsker å straffe Armenia for «illojalitet» og fikk hjelp av Aserbajdsjan.
Den tyske Kaukasus-eksperten Stefan Meister mener bildet er mer komplisert, og tror det avgjørende for Russland er ønsket om en transportkorridor gjennom Aserbajdsjan til Iran.
«Baku var i en god forhandlingsposisjon, simpelthen på grunn av Ukraina-krigen og fordi Russland var avhengig av å finne alternative handleruter og omgå sanksjonene» sier Meister til DW.
Flere har bidratt
En rekke andre land har imidlertid også bidratt til at Aserbajdsjan har fått våpen og selvtillit til å drive armenerne fra Nagorno-Karabakh.
Richard Giragosian, en armensk-amerikansk analytiker, peker blant annet på fjorårets massive gassavtale mellom Aserbajdsjan og EU.
Denne ble inngått som en del av forsøket på å minske den europeiske avhengigheten av Russland.
Aserbajdsjan har også kjøpe en rekke moderne våpen fra Israel og Tyrkia. Sistnevnte har også gitt politisk støtte.
Mandag var Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan på besøk i Nakhitsjevan, en aserbajdsjansk eksklave mellom Armenia og Tyrkia. Der møtte han Aserbajdsjans president Ilham Alijev for å diskutere byggingen av en gassrørledning til Tyrkia. De skulle også snakke om situasjonen i Nagorno-Karabakh.
Møtet fikk støtte fra Kreml-talsperson Dmitrij Peskov, som håpet det kunne bidra til å «normalisere livet» i eksklaven.
Onsdag ble befolkningen i Nagorno-Karabakh rammet av en ny tragedie da et drivstofflager eksploderte langs en av veiene folk bruker til å forlate området.
125 personer ble drept, ifølge myndighetene i Armenia.