Leder

Sanksjoner biter ikke

Russisk eksport av råolje økte med 50 prosent denne våren til tross for sanksjoner fra G7-landene Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia og Canada, melder Financial Times. EU, G7 og Australia har innført et pristak på 60 dollar fatet for russisk olje, men Moskva har likevel klart å selge olje betydelig over dette nivået etter hvert som oljeprisene har økt mot 100 dollar fatet. Kyiv School of Economics (KSE) har beregnet at Russlands oljeinntekter vil bli over 15 milliarder dollar høyere i 2023 enn tidligere anslått. I april i år var den russiske oljeeksporten kommet opp i 8,3 millioner fat om dagen, samme nivå som før invasjonen av Ukraina. EU har ikke lagt noen sanksjoner på gass fordi 40 prosent av behovet dekkes av russiske leverandører.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.

Aldri tie

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet.