DebattVenstresidas historie

Et tidløst alternativ

John-Peder Denstad (Sekretær i Fagforbundet Buss- og sporveisarbeidernes Forening)

Mari Skurdal skriver i Klassekampen 6. september om lærdommer fra historien, og avslutter: «Dagens politiske situasjon krever en venstreside som er kunnskapsrik, lærevillig, engasjert og som evner å se alternativer for vår tid, ikke forrige århundre.» Et tidløst alternativ er kampen mot arbeidskjøpernes styringsrett, en viktig del av fagbevegelsens eksistens og berettigelse i fortid, nåtid og framtid. En vanlig definisjon er «retten til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, og til å ansette og si opp arbeidstakere». Denne disposisjonsretten følger av privat eiendomsrett over produksjonsmidlene i et kapitalistisk samfunn. Selve grensene for arbeidsfolks innflytelse på våre lønns- og arbeidsvilkår, arbeidervern og kampen for økt demokrati.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Arkitektur

Litt om stavkirker og cam­pingslott i Odda

Om drøftingene med utgangspunkt i bygningen til Lothepus på campingplassen i Odda skal være fruktbare, må man la være å kalle den en stavkirkekopi. Ved å studere tilgjengelige fotografier finner jeg at det er svært lite i Odda-bygningen som faktisk er kopi av, det vil si likt, en stavkirke. I beste fall kan bygningen og en del av dens detaljer karakteriseres som etterligninger. Jeg kaller den et campingslott. Stavkirkene er frittliggende, enkeltstående bygninger, gjerne plassert på et prominent sted i landskapet. Lothepus sin bygning er sammenbygget med et stort langhus på en industriell flate. Stavkirkene er vigslet; de fungerer som religiøse forsamlingsrom, mens huset i Odda er resepsjon for en campingplass og en stor restaurant. Stavkirkene er, som navnet forteller, bygget med staver – kraftige stolper – som hovedkonstruksjon. I Odda er det et slags grovt bindingsverk. Stavkirkene har gjennomgående inngangen i lengdeaksen.

Hans Jacob Hansteen
Ideologi

To planeter

Debatten mellom Marius M. Kjølstad og Rune Slagstad er forvirrende (Klassekampen 3. februar). Ser de på sin aktivitet – politisk mellomkrigsteori anvendt på Trump-regimet – som normativ eller deskriptiv? Eller snakker de fra hver sin planet? Kjølstad oppfattes med støtte i Hans Kelsen (1881–1973) å si at det som nå skjer i USA ikke burde skjedd, fordi politikk bør baseres på folkelig samtale og være retts- og regelbasert: altså normativ teori. Derimot oppfattes Slagstad deskriptivt å slå fast at det i USA nå har oppstått en politisk unntakstilstand – slik disse er beskrevet og analysert av Carl Schmitt (1888–1985). Slagstad og Kjølstad møtes trolig på samme planet hvis førstnevnte eksplisitt sier seg enig i at Trump ikke burde skjedd, og hvis sistnevnte legger av seg ønsketenkningen og heller prøver å forstå virkeligheten slik den faktisk og dessverre er: realisme.

Jørn Hokland
Epstein-filene

Avkledd

Avsløringene om Terje Rød-Larsen og Mona Juul avkler en politisk elite som har forårsaket store ødeleggelser fra lille Norge. Tidligere leder for Amnesty Norge, Jan Borgen, påpeker i gårsdagens Klassekampen at avsløringene av de norske toppdiplomatene må sees i lys av deres involvering i Oslo-prosessen og Epsteins arbeid med å fremme israelske interesser. Deres eventyrfortelling har fått drahjelp av Epstein, som blant annet finansierte en Broadway-oppsetning om parets innsats under Oslo-avtalen. Skal vi ta en titt? Blir det noen granskning? Nei, så lett blir det ikke. Allerede i 2001 oppdaget professor Hilde Henriksen Waage at dokumentene fra Oslo-avtalen manglet fra Utenriksdepartementets arkiv, og at departementet ikke ville bistå i å finne dem. Omtrent fem år senere ble det avslørt at Terje Rød-Larsen var i besittelse av et «omfattende privatarkiv», som han var motvillig til å dele med Utenriksdepartementet eller Riksarkivet. Daværende utenriksminister, Jonas Gahr Støre, stilte seg også i veien for videre oppfølging, omtalt i Dag og Tid 10.

Hamza Shah