DebattVenstresidas historie

Et tidløst alternativ

John-Peder Denstad (Sekretær i Fagforbundet Buss- og sporveisarbeidernes Forening)

Mari Skurdal skriver i Klassekampen 6. september om lærdommer fra historien, og avslutter: «Dagens politiske situasjon krever en venstreside som er kunnskapsrik, lærevillig, engasjert og som evner å se alternativer for vår tid, ikke forrige århundre.» Et tidløst alternativ er kampen mot arbeidskjøpernes styringsrett, en viktig del av fagbevegelsens eksistens og berettigelse i fortid, nåtid og framtid. En vanlig definisjon er «retten til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, og til å ansette og si opp arbeidstakere». Denne disposisjonsretten følger av privat eiendomsrett over produksjonsmidlene i et kapitalistisk samfunn. Selve grensene for arbeidsfolks innflytelse på våre lønns- og arbeidsvilkår, arbeidervern og kampen for økt demokrati.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Unionsoppløsning

Utan eit einaste skot

7. juni 1905 gjekk Noreg ut av unionen med Sverige og blei eit fritt og sjølvstendig land. Det skjedde utan at eit einaste skot var losna og utan at eit einaste liv gjekk tapt. Det hadde ikkje trengt å gå så bra. Kontrasten er stor til Irland, eit anna land som var i tvungen union med eit dominerande naboland. Irane måtte kjempe ein geriljakrig mot britiske styrkar i åra 1919–2021 for å oppnå fridom frå Storbritannia, og krigen førte til over 2300 drepne. Noregs frigjering frå Sverige kunne også ha enda i krig.

Unni Eikeseth
Fastlegeordningen

Fastlege­ord­ningen kan ikke styres fra måned til måned

For litt siden åpnet jeg en e-post som fortalte at basistilskuddet – den statlige finansieringen av fastlegekontoret – uten forvarsel var blitt endret. Basistilskuddet er inntekten som holder legekontoret i drift fra måned til måned. I mitt tilfelle gikk det ned. Beregningsmodellen er ny. Tallene er andre. Grunnlaget for hvordan legekontoret drives, er forandret. Hva betyr dette for videre drift? Jeg ble stående en stund med kaffekoppen i hånden.

Amir David Arden og Vegard von Wachenfeldt
Flydrivstoff

Grønn­vas­kingen i luftfarten

Erik Lahnstein i NHO Luftfart innrømmer at luftfartens klimaeffekt er større enn CO₂-effekten alene. I tillegg til at flytrafikkens faktiske klimapåvirkning er omtrent dobbelt så stor som effekten av de rene CO₂-utslippene, kommer det at de reelle CO₂-utslippene fra verdens luftfart er om lag 50 prosent høyere enn det som er rapportert inn til FN, sa Helene Muri til NRK i 2024. I så fall blir regnestykket omtrent slik: Hvert rapporterte tonn CO₂ tilsvarer 1,5 tonn CO₂-utslipp. Bruttovirkningen tilsvarer tre tonn CO₂-utslipp. Med 50 prosent biodrivstoff skal 0,5 tonn CO₂-trekkes fra. Nettovirkning av hvert tonn rapporterte CO₂-utslipp tilsvarer (3-0,5) tonn = 2,5 tonn CO₂. Dette forutsetter i tillegg: 1) Bransjen må bruke biodrivstoff som ikke finnes; 2) Bransjen kan trylle (dyrke og gjødsle biodrivstoffplanter, og fremstille, raffinere og transportere biodrivstoff uten å bruke ressurser eller forårsake utslipp). Lahnstein har rett i at anslaget på 2,5 tonn er usikkert.

Pål Jensen