På Nardo barneskole i Trondheim får førsteklassingene en hel times lek på begynnelsen av dagen, før de går i gang med fagene. Leken er skrevet inn i timeplanen, den er selvvalgt og fri. Dermed går første time med til å hoppe tau med klassekompiser i gangen, kurere dokkene for sykdommer, spille Twister foran tavla eller tegne med venner. Ved et lavt bord bygges det med plusspluss-brikker, mens noen elever tar det med ro i puterommet.
Elevene er godt kjent i lokalene, som også huser skolefritidsordningen (SFO). De som ikke har morgenplass på SFO, og kommer til skolestart, loses rolig inn i leken av en voksen.
– På denne måten kan alle mestre noe før klokka ni, sier Sandra Lindseth, lærer på trinnet.
Skolen er plukket ut som en av fire i pilotprosjektet «Bedre skolestart», et samarbeid mellom blant andre Trondheim kommune, NTNU og høgskolen for barnehagelærerutdanning Dronning Mauds Minne. Målet er å finne ut hvordan overgangen fra barnehage til skole kan bli bedre, for eksempel med mer lek. Skolen bruker ikke flere ansatte på å få til mer lek, men har fått litt ekstra kursing.
Fra stillesitting til lek
Det er 26 år siden seksåringene ble tatt inn i skolen. I utgangspunktet skulle det første året være mer barnehagepreget, men timene ble raskt fylt med stillesitting. Problemet er bare at elevene er små. Mange kan ikke knytte skolissene, ta på seg klær eller gå på do aleine. Og de liker aller best å lære gjennom lek.
– Den «skolske» måten å drive undervisning på er tøff for en fem og et halvt-åring, sier Vera Setsaas, avdelingsleder for SFO ved Nardo skole, og koordinator for prosjektet.
– Man må møte barna der de er, og kanskje betyr det å lese boka på gulvet, sier Setsaas.
I leketida i førsteklasse styrer ikke de ansatte barna, men assisterer, slik at alle kan finne roa. Fire ansatte er spredd utover og hjelper til om det oppstår sosiale floker. Ofte dukker det opp både bokstaver og tall i leken, forteller Setsaas.
– Noen leker til og med skole, med en gammel krittavle som de liksom skriver på, forteller hun.
– Ser dere en forskjell fra før prosjektet?
– Det gir tryggere barn som tidlig knytter sine vennskap og får et eierskapsforhold til skolen sin, sier Setsaas.
– Og hvordan går det med innlæringen av bokstaver?
– Den er ikke glemt. Husk, det ene ødelegger ikke for det andre.
På Nardo har prosjektet «Bedre skolestart» vart i snart fire år. Det preger nå både første og andre trinn ved skolen. Lærerne som har de eldste barna, rapporterer om like god lesing som man tidligere fikk uten leketimen, følge Lindseth. Og på første trinn ser hun mer fornøyde barn, som har roligere dager med mye mindre utagering enn tidligere.
To ekstra år på benken
Prosjektet i Trondheim er likevel ett av få unntak som bekrefter regelen. Da seksåringene begynte på skolen i 1997, ble grunnskolen utvidet med ett år, hvor det første året skulle ligne mer på barnehage enn skole. Men leken ble borte fra første klasse tidlig på 2000-tallet, ifølge Elise Farstad Djupedal. Hun er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU og forsker på hvordan skolens innhold har endret seg.
Samtidig ble det lagt til et antall timer i småtrinnet tilsvarende et helt skoleår.
– Med all denne tida er det et enda større paradoks at man ikke har tid til den frie leken. Når de er ti år, har dagens unge gått to år mer på skolen enn elevene før reformen gjorde. Og likevel har vi ikke tid til lek, utdyper Djupedal.
Flesteparten av de ekstra timene har gått til norsk og matematikk, uten at resultatene er blitt noe særlig bedre når elevene går ut av grunnskolen etter ti år. I samme periode er en rekke prøver innført i skolen.
Feil type motstand
Djupedal minner om hva elevene har tapt: ett ekstra år i barnehagen, hvor barna kunne fortsatt å leke, bli trygge og utvikle seg uten å bli målt og rangert. Slik ville de trolig vært bedre rustet til tall- og bokstavtreningen i skolen, tror hun.
Hun mener politikerne nå må tørre å prioritere lek. En måte å gjøre det på er å få leken inn i dokumentet som setter standarden for hva alle timene i skolen skal brukes til: fag- og timefordelingen fra Utdanningsdirektoratet. Der er norsk og matematikk prioritert høyt, mens lek er fraværende.
– Samtidig vet vi at tid ikke er nok. Man må også ha nok pedagoger som kan noe om lek og småtrinn-pedagogikk. Det krever også rom og utstyr. Trange klasserom er dårlig for leken, sier Djupedal.
Nå ser hun små tegn på at flere tar leken tilbake. Hun løfter særlig fram pilotprosjektet ved Nardo skole og tre andre trondheimsskoler. I tillegg har Djupedal hørt fra lærere ved andre skoler, som på eget initiativ samler inn brukte leker og brøyter vei for lek. Andre har overbevist skoleledelsen om å kjøpe leker.
– Et utgangspunkt for ny politikk på småtrinnet er å tenke over hvordan vi skal unngå å påføre de minste elevene nederlag. Mange går igjennom år med nederlag, manglende mestring og feil type motstand som ikke er bra for dem når de skal finne sin plass i livet, sier Djupedal.
Læring i leken
På Nardo samarbeider skolen tett med pedagoger fra barnehagen i nabobygget, for å dempe overgangen når barna starter på skolen. Opplevelsen i garderoben er gjenkjennbar fra barnehagen, med rekker av knagger med bilde og navn, og en voksen som tar dem imot. Lenger inn er det egne arealer som får stå som de er gjennom dagen, med leker som oppfordrer til rollespill og aktivitet. Når det er tid for skoleoppgaver, kan barna rekke opp hånda når de er ferdig, og så får de leke igjen. Erfaringen er at konsentrasjonen varer i 10 til 20 minutter før hjernene trenger et skifte.
– Vi gir aldri ekstraoppgaver, sier lærer Sandra Lindseth, som like fullt tror elevene får med seg like mye kunnskap som om de skulle blitt tvunget til å sitte stille lenger enn konsentrasjonen tillater.
Prosjektkoordinator Vera Setsaas anbefaler andre skoler å snu om på timeplanen til de minste, og sette leken øverst.
– Ja! Elever på første trinn er så unge og har mange år foran seg i skolen. Det er viktig med den grunnmuren, med sosial kompetanse og vennskap. Det er mye som skal læres. Og mye læring skjer underveis i leken, sier Setsaas.