Kronikk

Nasjonale prøvelser

Om ikke lenge får vi nye resultater fra Pisa-testen. De bør ikke tas for god fisk.

ELEFANTEN I KLASSEROMMET: Gode Pisa-resultater trekkes fram uten å fortelle hvor mange elever som får fritak, skriver Svein Sjøberg. Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.comELEFANTEN I KLASSEROMMET: Gode Pisa-resultater trekkes fram uten å fortelle hvor mange elever som får fritak, skriver Svein Sjøberg. Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

I disse dager strever titusener av norske elever med nasjonale prøver. Samtidig er det reist tvil om gyldigheten av viktige resultater fra disse viktige prøvene. Konkret dreier det seg om kritikk av de offisielle data fra Utdanningsdirektoratet (Udir), som viser at det ikke har skjedd noen som helst endring i elevenes resultater i perioden fra 2014 til og 2021. Etter grundige analyser framlegger meriterte forskere beregninger som viser noe helt annet; de finner til dels store endringer i nivået fra et år til det neste. Slik man kanskje kunne forvente, spesielt under og etter covid-pandemien. Aftenposten har i flere oppslag gitt saken solid omtale, og Klassekampen har to ganger dekket saken på lederplass.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Jordbruks­po­li­tikken avdekker Frem­skritts­par­tiets egentlige profil.

De groteske globale ulikhetene er ikke naturgitt, og nettopp derfor kan myndig­he­tene endre dem.

Kan store fotball­pre­sta­sjoner påvirke fødsels­tal­lene i et land?