To hendelser ved 30-årsmarkeringen av Oslo-avtalen har satt skarpt lys på den kontroversielle sikkerhetsavtalen mellom Israel og palestinske selvstyremyndigheter (PA).
30. august ble en palestiner drept av palestinske sikkerhetsstyrker ved flyktningleiren i Tulkarm, den travleste passasjen mellom Israel og den nordvestlige delen av Vestbredden. Mannen ble drept da sikkerhetsstyrkene forsøkte å rydde sperringer som er satt opp ved inngangen til leiren, ifølge Reuters.
Fem dager etter raidet den israelske hæren den samme Nur Shams-leiren på jakt etter militante palestinere, og en 21-åring ble drept.
Et trekantforhold
På årsdagen for Oslo-avtalen, 13. september, ble Israels statsminister Benjamin Netanyahu presset av landets sikkerhetsminister og finansminister til å avvise en anklage om våpenleveranser.
Den israelske hærens radiokanal hadde da rapportert om at israelske myndigheter hadde overlevert 1500 amerikanske rifler til de palestinske sikkerhetsstyrkene. Riflene skulle brukes mot de nye militante gruppene som har vokst fram i Jenin og Nablus og andre steder på Vestbredden.
Netanyahu forsikret ministrene om at det hele er «fake news»:
– Ingen militære pansrede kjøretøyer, ingen stridsvogner, ingen AK-47s, ingen ting, bedyret Netanyahu etter å ha innrømmet at regjeringen hadde godkjent leveranser av pansrede kjøretøy til PA-styrken.
PA har ikke mottatt noe militært utstyr fra Israel, hevdet Talal Dweikat, talsmann for sikkerhetsstyrkene, til det palestinske nyhetsbyrået Wafa. Hamas har på sin side fordømt nyheten om leveransene som «styrker disse sikkerhetsapparatene i å konfrontere den økende motstanden på Vestbredden».
«USAs sikkerhetsbistand til PA omfatter ikke leveranser av våpen og ammunisjon til PA», meldte USAs ambassade i Jerusalem samme dag som Netanyahu gikk på lufta.
Roterende dører
Palestinere kaller politikken med roterende dører eller karuselldører for al-bab ad-dawaar . Det er den mest sensitive delen av Oslo-avtalen – og den mest forhatte blant palestinere.
Mange ser at det sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene (PA) nå mer og mer bunner i felles interesser mellom president Mahmoud Abbas, nå 87 år gammel, og Israel med å undertrykke den delen av den folkelige og militante motstanden som ikke er under kontroll av Fatah-fraksjonen til Abbas.
Selvstyremyndighetene har selv omtalt at sikkerhetssamarbeidet er «en innpakket del av vår frigjøringsstrategi». Veteranen Alaa Tartir, politisk rådgiver i den palestinske tankesmia Al-Shabaka, omtaler det som en «utkontraktering av undertrykkingen».
Tartir er leder for Midtøsten- og Nord-Afrika-programmet ved SIPRI, det renommerte fredsforskningsinstituttet i Stockholm.
Et dødelig år
2023 har for lengst blitt det dødeligste året for palestinere på Vestbredden siden 2005. Bare de regelrette krigshandlingene mot Gaza overgår antall drepte. Opptrappingen av volden startet i mars i fjor.
De fleste har blitt drept under den israelske hærens raid mot flyktningleiren i Jenin helt nord på Vestbredden og i Nablus. Her har det oppstått et nytt fenomen der militante fra ulike fraksjoner, inkludert Hamas og Islamsk jihad, Fatah og Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP), har gått sammen i kampen for å holde den israelske hæren ute.
Folk har etterlyst de palestinske sikkerhetsstyrkene og lurer på hvorfor de ikke kommer folk til forsvar. Det var spørsmålet Abbas fikk da han kom til Jenin i juni, like etter at den israelske hæren hadde trukket seg ut. Det var hans første besøk i byen siden 2012.
Abbas kom med sine sikkerhetsstyrker som har fortsatt jakta på militante for å arrestere dem i henhold til sikkerhetsklausulen i Oslo-avtalen.
Koordinering
«Sikkerhetskoordineringen er fortsatt en vesentlig del av stabilitet, fred og statsbygging, ifølge de som støtter Oslo-avtalen», skriver Tartir.
Eller for å opprettholde status quo, både på bakken og politisk for Abbas og selvstyremyndighetene.
Det er her de roterende dørene er i sving. Palestinske aktivister og medlemmer av opposisjonen blir fengslet av enten israelerne eller palestinske sikkerhetsstyrker, og blir dermed indirekte overlevert til den andre parten idet de blir løslatt.
«PA kan søke etter, arrestere og fengsle individer for en viss tid. Rett etter løslatelsen, vil personen bli internert av israelske myndigheter og samtidig få den internertes sikkerhetsmapper av PA», dokumenterer Tartir. Dette bekreftes av palestinske, israelske og internasjonale menneskerettsorganisasjoner.
Terrorstemplet
De roterende dørene svinger begge veier. Dokumentasjonen av hvordan sikkerhetsordningen virker og rammer palestinere er en av grunnene til at palestinske organisasjoner som Addameer og al-Haq ble terrorstemplet i august i fjor.
Det er til politisk hjelp for Abbas, som samtidig befinner seg i en økonomisk tommeskrue. Uten finansiering raser offentlig sektor sammen, noe som rammer hundretusener av palestinere og deres familier.
Tross dokumentasjonen avviser selvstyremyndighetene anklagene og stempler i stedet kritikken som politisk motivert fraksjonisme for å skade Abbas og PA og for å motarbeide palestinsk frigjøring.
«Sikkerhetssamarbeidet kriminaliserer palestinsk motstand, profesjonaliserer de palestinske autoritære sidene og fratar palestinere trygghet, samtidig som den gir nye dimensjoner til den allerede omfattende undertrykkingen», mener Tartir.
«Politikken med roterende dører løfter fram fellesinteressene PA og Israel har med å undertrykke og bringe den palestinske folkelige motstanden og opinionen til taushet.»
Det er grunn til å påstå at selvstyremyndighetene lukker øynene for Israels terrorstempling av de seks palestinske organisasjonene – av hensyn til sikkerhetsavtalen med Israel.