Joyce Carol Oates’ skildringer av amerikansk stigma fra 1969 brenner seg inn i leseren, på brennaktuelt vis.

Profetisk gjensyn

Fattig-Amerika: Joyce Carol Oates' "de der" er en briljant sosialpsykologisk analyse, mener anmelderen.

I tider da bøker helt uironisk omtales som ferskvare, er det en glede i seg selv å kunne anmelde Joyce Carol Oates’ «Them», «de der», en roman som så dagens lys i 1969 og først nå oversettes til norsk. Stor takk til Pax Forlag og oversetter Bente Klinge! Samtidig spør man seg: Hvorfor denne etterraksten; har vi ikke nok Oates med de 16 titlene av henne som allerede foreligger på norsk? Romanens kjeftsterke bestemor Wendall gir svar på tiltalen: «Hun klaget over den jævelen borgermesteren, og den andre jævelen, guvernøren, og aller mest den jævelen som var USAs president. Skatt, for mange skatter. Folkepensjonen var en bløff .... De forsøkte å holde henne for narr ... USA var gått fra vettet ...»

Bokmagasinet