Torsdag lot Høyre-leder Erna Solberg seg intervjue av landets medier fra tidlig morgen til sein kveld. Journalistene hadde ulike vinklinger, fra spørsmål om utvidelser av aksjeporteføljen til forholdet til ektemannen Sindre Finnes og hvordan hun har hatt det den siste uka. Intervjumaratonet viser at Solberg er sterkt motivert for å fortsette som leder av Høyre. Og så lenge hun ønsker det og klarer å stå i presset, later ikke partiet til å ville kaste henne. Erna Solberg er ingen politisk novise og vet at selv de verste stormer kan blåse over, bare en holder ut. Det er i hvert fall strategien per nå. Den avhenger av at Solbergs versjon av hva som har skjedd, blir den rådende i norsk offentlighet.
Solbergs fortelling handler om et ekteskap. I dette ekteskapet har mannen holdt noe skjult, som nå har kommet for en dag. Det er vanskelig, men de skal komme seg gjennom det. Det har gode venner rundt seg, som hun fortalte på Debatten torsdag kveld. Det Solberg ikke vektlegger like tungt, er at ekteparet også har advokater, pr-konsulenter og et helt partiapparat som jobber for seg døgnet rundt. Disse forsøker å minimere den skaden det er at Høyres statsminister gjennom åtte år ikke har overholdt undersøkelsesplikten hun er pålagt i sin stilling, og som har ført til at hun har vært inhabil i saker hun har behandlet. Sindre Finnes sin aksjehandel er ikke bare privat; den påvirker også Solbergs handlingsrom som statsminister. Derfor har aksjehandler og portefølje også vært gjenstand for habilitetsvurderinger på Statsministerens kontor.
Solberg er villig til å legge fra likningen sin. Det er i tråd med hennes fortelling om at saken er privat. Hun ber imidlertid ikke Statsministerens kontor om å frigi habilitetsvurderinger om Finnes’ aksjer. De peker mot sakens kjerne: Solbergs forpliktelser som politisk leder, ikke kone. At aksjehandelen i det hele tatt er vurdert av SMK, viser at saken ikke er av privat art. Hva statsminister Solberg har bedt SMK vurdere, må derfor fram i lyset. Både Rødt og SV har bedt Solberg frigi dokumentene, i det minste til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Det kravet støtter vi.