På kino spiser vi popkorn. På konsert klapper vi, plystrer med fingrene og skvalper øl. På diktopplesninger sitter vi musestille og håper at vi ikke glemte å sette mobilen i flymodus. På museum stiller vi oss megetsigende opp foran tilfeldige verk, legger armene i kors og forsøker å pønske ut en intelligent observasjon vi kan dele med sidemannen.
Hvorfor blir vi så flirfulle i teatersalen?
Latterkick i plysjstolene
