KOMMENTAR

Latterkick i plysjstolene

Hvorfor blir vi så flirfulle i teatersalen?

FUNNY: Siegfried (Olav Waastad) omfavner Mime (Helene Naustdal Bergsholm) i Nationaltheatrets versjon av «Niebelungens ring». Merk Siegfrieds ironiske kostyme – en tettsittende sykkeltrøye. Foto: Erika HebbertFUNNY: Siegfried (Olav Waastad) omfavner Mime (Helene Naustdal Bergsholm) i Nationaltheatrets versjon av «Niebelungens ring». Merk Siegfrieds ironiske kostyme – en tettsittende sykkeltrøye. Foto: Erika Hebbert

På kino spiser vi popkorn. På konsert klapper vi, plystrer med fingrene og skvalper øl. På diktopplesninger sitter vi musestille og håper at vi ikke glemte å sette mobilen i flymodus. På museum stiller vi oss megetsigende opp foran tilfeldige verk, legger armene i kors og forsøker å pønske ut en intelligent observasjon vi kan dele med sidemannen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Ved veis ende

For ti år siden hadde alle Siri Aurdals (1937–2026) skulpturer havnet på søppel­dynga. Men så fikk kunst­ner­skapet ny vind i seilene.

Musikk

Det er blitt vanske­li­gere å drive festival i Norge etter at storka­pi­talen etablerte seg i bransjen, forteller lokale festi­val­sjefer.

Kulturtirsdag

Sovjet-verket «Mannen som aldri kastet noe» er blant Nasjonal­museets mest kjente instal­la­sjoner. Russlands krig har aktua­lisert kunst­ne­rens opphav i Ukraina.