Frykten råder i Stepanakert, hovedstaden i utbryterrepublikken Nagorno-Karabakh i Kaukasus.
Byen er uten strøm, hermetisk avskåret fra omverden og full av internt fordrevne fra landsbyer lenger øst, som allerede har blitt kapret av aserbajdsjanske styrker.
Bilder i sosiale medier viser hvordan tusenvis av etniske armenere har søkt tilflukt på flyplassen som huser de russiske fredsbevarende styrkene, enten i håp om beskyttelse eller om å komme seg ut.
Armenias utenriksminister advarte i et møte i FNs sikkerhetsråd torsdag om at Aserbajdsjans intensjoner «er å fullføre den etniske rensingen av den armenske befolkningen i Nagorno-Karabakh».
Tatt med makt
Det var tirsdag at Aserbajdsjan iverksatte en ny militær operasjon mot den omstridte fjellenklaven, som ligger innenfor aserbajdsjansk territorium, men er befolket av etniske armenere.
Kampene varte i ett døgn, før utbryterstyrkene gikk med på en våpenhvile onsdag formiddag. Betingelsen var at de skulle legge ned våpnene – i praksis en kapitulasjon.
De ble tvunget til å gå med på avtalen etter at Aserbajdsjan tok kontroll over flere strategiske høyder og veikryss, ifølge Al Jazeera.
Dermed kan hele historien om den uavhengige republikken Artsakh – som er det armenerne kaller Nagorno-Karabakh – være over.
«Karabakh er Aserbajdsjan», triumferte Aserbajdsjans president Ilham Alijev i en tv-sendt tale onsdag kveld og skrøt av at han hadde henvist separatistenklaven til historien med sin «jernneve».
Frykt og kaos
Det bor rundt 120.000 etniske armenere i Nagorno-Karabakh. Mange av dem frykter at de skal bli utsatt for etnisk rensing.
Sosiale medier har de siste dagene vært fulle av rykter om henrettelser av sivile, inkludert barn.
Aserbajdsjan har sperret all tilgang til området i flere måneder. Slik informasjon er derfor umulig å bekrefte.
Laurence Broers, en Kaukasus-analytiker ved tenketanken Chatham House, skriver på Twitter at det er «kaos» i Nagorno-Karabakh, og at Stepanakert er fullt av internt fordrevne.
«Mange armenske familier i Karabakh er splittet opp, mange bekymrer seg for skjebnene til sine slektninger», skriver han.
En innbygger i Stepanakert sier til nyhetsbyrået AFP at aserbajdsjanske tropper nærmer seg og at mange gjemmer seg i kjellere av frykt for hva som vil skje.Armenias statsminister Nikol Pashinyan har på sin side tonet ned trusselen og sagt at han håper de etniske armenerne kan bli boende.
Han sier alle etniske armenere er velkommen til Jerevan, men at en masseevakuering er siste utvei, ifølge The Guardian.
Forhandlinger pågår
Torsdag møttes representanter for de to partene i byen Yevlakh i Aserbajdsjan for å begynne forhandlinger.
En rådgiver for myndighetene i Aserbajdsjan sier at de vil integrere Nagorno-Karabakh inn i Aserbajdsjan, men at de lover å respektere rettighetene til alle som bor der og vil gi amnesti til separatister som legger ned våpnene.
En rådgiver for selvstyremyndighetene i Nagorno-Karabakh sier samtidig at de trenger sikkerhetsgarantier.
Thomas de Waal, spesialist på Kaukasus tilknyttet Carnegie-senteret, mener våpenhvilen og samtalene som nå pågår, er på Aserbajdsjans betingelser og sier etniske armenere føler seg sårbare.
De Waal sier til BBC at vi nå ser slutten på et århundrelangt forsøk fra etniske armenere på å løsrive seg fra Aserbajdsjan.
«Dessverre ser vi trolig et prosjekt der Aserbajdsjan tilbyr så lite til Karabakh-armenere at de fleste av dem – om ikke alle – vil forlate området», sier de Waal.
Sinne i Jerevan
Det har de siste dagene også vært voldsomme protester mot regjeringen i den armenske hovedstaden Jerevan.
Mange klandrer statsminister Pashinyan for ikke å ha stått opp mot Aserbajdsjan og krever hans avgang.
Nagorno-Karabakh har vært styrt som en uavhengig republikk siden 1994, da de med støtte fra Armenia løsrev seg fra Aserbajdsjan etter en flere år lang krig i kjølvannet av Sovjetunionens kollaps.
I 2020 brøt det ut krig i området på nytt, etter at Aserbajdsjan – nå med støtte fra Tyrkia – gikk til angrep og gjenerobret deler av det omstridte territoriet. Krigen varte i seks uker og ble avsluttet etter mekling fra Russlands president Vladimir Putin.
Russland sendte den gang 2000 fredsbevarende soldater som skulle sørge for å opprettholde freden.
Disse soldatene har imidlertid vært passive observatører til at Aserbajdsjan nok en gang har gått fram med makt.