Kronikk

Å rette scene for bok

Skal norsk «scenelitteratur» leses i lys av hvor mange skandaleknuter den har fått i russeluen?

PÅ DE SKRÅ BREDDER: Hvorfor er det nettopp en litteraturprofessor uten den minste peiling på teater som skal kritisere teateret for å ha fjernet seg fra litteraturen, spør Cecilie Løveid. Bilde fra forestillingen «Winterreise» av Elfride Jelinek i Wiens Akademietheater. FOTO: DEN NATIONALE SCENEPÅ DE SKRÅ BREDDER: Hvorfor er det nettopp en litteraturprofessor uten den minste peiling på teater som skal kritisere teateret for å ha fjernet seg fra litteraturen, spør Cecilie Løveid. Bilde fra forestillingen «Winterreise» av Elfride Jelinek i Wiens Akademietheater. FOTO: DEN NATIONALE SCENE

Når leste jeg en tekst sist, som kom fra litteraturvitere og som tok for seg vår tids scenetekster? Når ble dramatikere lest komparativt? Når ble dramatikerne vurdert annet enn gjennom graden av suksess med oppføringer i inn- og utland? Når ble de lest litterært? Når ble de lest med dramaturgisk kompetanse av andre enn dramaturger ved et teater, og skrevet om?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Ernst Fraenkels «Dobbelt­staten» viser at livet kan gå sin vante gang side om side med en autoritær stat.

Når sosial­de­mo­kra­tiet går mot høyre i innvand­rings­po­li­tikken, flytter ytre høyre seg enda et par hakk lenger ut.

Det vi står overfor nå, er ikke kamp­fik­sing. Det er virke­lig­hets­fiksing – og det hvite hus vinner alltid.