Polen har innstilt leveranser av våpen til Ukraina som følge av konflikten om kornimport. Det varslet statsminister Mateusz Morawiecki onsdag via tv-kanalen Polsat News.
Meldingen fra Warszawa kommer som et skudd for baugen for Ukraina. Polen har, sammen med de baltiske statene, vært den fremste pådriveren for militær hjelp til landet siden Russlands invasjon 24. februar i fjor. Landet tjener også som sluse for våpenhjelp fra USA og Storbritannia og har ofte anklaget Berlin og Paris for å være for ettergivende overfor Moskva.
Dette kommer ikke til å endre seg, understreket Morawiecki. Warszawa står med Ukraina til «de russiske barbarene» er slått, manet regjeringssjefen ifølge nyhetsbyrået PAP.
Men først kommer parlamentsvalget 15. oktober.
Faller ikke i god jord
Valget gjør at regjeringspartiet Lov og rettferdighet (PiS) må prioritere. PiS har et stort velgergrunnlag på landsbygda, der bønder er sinte på importen av ukrainsk korn, som har ført til fall i prisene.
Denne kom i stand da skipsrutene i Svartehavet ble stengt etter at Russland ikke forlenget kornavtalen med Ukraina.
Importen har ført til forskyvninger på kornmarkedet og har utløst protester også i Slovakia og Ungarn.
Fredag i forrige uke opphevet EU et importforbud som har begrenset flyten av ukrainsk korn til Polen, Slovakia, Ungarn, Romania og Bulgaria siden mai.
Morawiecki har tidligere kritisert EU, men skyter mot ukrainske oligarker som styrer Ukrainas korneksport.
Ukraina hadde klaget saken inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). I går trakk de klagen etter at de hadde inngått en avtale med Slovakia og hatt konstruktive samtaler med Polen, ifølge NTB.
«Ikke et eneste skudd»
Interne forhold presser fram lignendene politiske tendenser flere steder i Øst-Europa. I Slovakia, der det skal være valg neste lørdag, øker opposisjonspartiet Smer-SSD (Retning – Slovakias sosialdemokrati) ledelsen på siste Ipsos-måling. Partileder Robert Fico, som var statsminister fra 2012 til 2018, fører valgkamp på å forsvare «nasjonale interesser» og stanse all militær hjelp til Ukraina.
– Vi er et fredfullt land. Vi vil ikke sende et eneste skudd til Ukraina, sa Fico på et valgmøtet i forrige uke, melder Reuters.
Fico mener det er på tide å skifte linje fordi Russland og Ukraina «uansett må sette seg ned for snakke og finne en avtale».
Han hevder krigen i Ukraina startet i 2014 «da ukrainske nazister og fascister begynte å myrde russere i Donbas og Luhansk» og sier at «Russland vil aldri forlate Krim, aldri forlate områdene de kontrollerer».
Et slikt linjeskifte kan isolere Slovakia i Nato og EU, advarer Michael Simecka, leder for partiet Progresivne Slovensko (Progressivt Slovakia), som ligger nest best an på målingene.
Simecka lover å fortsette linja fra Igor Matovic og Eduard Heger, begge fra det konservativ-populistiske OL’aNO (Vanlige folk og uavhengige personer), som frontlinjestat for Nato i Ukraina.
Høyrekoalisjonen til Heger kollapset i mai. Krigen i Ukraina har sammen med illegal migrasjon, økonomiske etterdønninger etter koronapandemien og høy inflasjon ført til en polarisering av politikken.
Illustrerende nok har Peter Pellegrini, lederen for landets tredje største parti HLAS – SSD (Stemmen – Slovakias sosialdemokrati), ikke antydet hvilken vei han vil ta landet etter valget.
Protester i Praha
Om Fico blir valgvinner kan Ungarns statsminister Viktor Orbán få en våpendrager i EU og Nato. Begge har uttalt seg kritisk til sanksjonene mot Russland; begge har varslet veto mot Ukrainas medlemskap i Nato om det skulle bli aktuelt.
Noe lignende rører seg også i nabolandet Tsjekkia. Bevegelsen Právo Respekt Odbornost 2022 (Lov, respekt, ekspertise) samlet forrige lørdag 10.000 mennesker på Václavplassen i Praha til protest mot den økonomiske politikken og militærstøtten til Ukraina.
Nyhetsbyrået CTKs anslag om antallet frammøtte er ikke mange, mindre enn i fjor, men lederen for bevegelsen, Jindřich Rajchl, spiller på de samme strengene som Fico.
Han angriper både Nato og statsminister Petr Fialas økonomiske politikk, og omtaler regjeringen som «agenter for utenlandske makter» og «nikkedokker som tar ordre», ifølge Reuters.
Rajchl anser Orbán som rollemodell og leder for en østeuropeisk front mot Brussel.
– Vi er intet uavhengig land, fastslo Rajchl foran de frammøtte, vel vitende om at Václavplassen var åsted for protestene mot Sovjet og Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia 20. august 1968.