Midt i musikkenIntervju

Folklore uten hjem

Inti-Illimani tonesatte den chilenske politiske kampen – og diasporaen etter 1973-kuppet.

NY UTGAVE: Inti-Illimano Histórico (Salinas 2. f.v.) spiller på Cosmopolite i dag. Foto: Colocar MacondoNY UTGAVE: Inti-Illimano Histórico (Salinas 2. f.v.) spiller på Cosmopolite i dag. Foto: Colocar Macondo

Inti-Illimani var sentrale i la nueva canción chilena på 60- og 70-tallet – en musikalsk og politisk bevegelse, tilknyttet Unidad Popular (Salvador Allendes venstrepartikoalisjon) – med navn som Victor Jara og Isabel Parra. Hvilke spor fra bevegelsen fins i dag?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Nyhet

Tenkepause

Har hiphopen mistet sin posisjon som pop­kulturens hitkvernende tyngdepunkt?

Intervju

Ei trekning mot indie

Mindre indieselskap, som er tettare på artisten, vil bli vanlegare framover. Det trur Mathilde Orlien i Lun Music.

Kommentar

Farvel musikk?

Dette er min siste spalte her i Musikkmagasinet. De siste elleve årene har jeg én gang i måneden skrevet om musikk, bransje, festivaler og de siste årene: oljas klamme grep om norsk kulturliv. Skriveoppdraget begynte samtidig med at jeg flyttet fra Oslo, og jobben som miljøsjef for Øyafestivalen, til Vang i Valdres for å bli sjef for Vinjerock. Jeg leser gjennom noen av de gamle spaltene og ser at alt og ingenting har endret seg. I november 2014 skrev jeg rystet om oljeminister Tord Lien snøvlete sceneopptreden på middagen til klimaarrangementet Zerokonferansen. «I utlandet hyller de meg mens her hjemme får jeg bare kjeft». I november 2015 sparket jeg inn åpne dører og skrev at Karpe er Norges viktigste band. Og sånn fortsatte det, måned etter måned, om musikk, fjell og miljø.