Midt i musikkenIntervju

Folklore uten hjem

Inti-Illimani tonesatte den chilenske politiske kampen – og diasporaen etter 1973-kuppet.

NY UTGAVE: Inti-Illimano Histórico (Salinas 2. f.v.) spiller på Cosmopolite i dag. Foto: Colocar MacondoNY UTGAVE: Inti-Illimano Histórico (Salinas 2. f.v.) spiller på Cosmopolite i dag. Foto: Colocar Macondo

Inti-Illimani var sentrale i la nueva canción chilena på 60- og 70-tallet – en musikalsk og politisk bevegelse, tilknyttet Unidad Popular (Salvador Allendes venstrepartikoalisjon) – med navn som Victor Jara og Isabel Parra. Hvilke spor fra bevegelsen fins i dag?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.