I en kjeller i Bergen står en gjeng forviste spilleautomater. «Hallo» roper forfatter Marit Eikemo til dem når hun er aleine i den mørke kjelleren for å se dem «i kvitauget». Da totalforbudet mot spilleautomater trådte i kraft sommeren 2007, ble samtlige The Dark Joker Rizes, Empire Fortune, Inferno Joker og resten av «gjengen» båret ut av butikker og kiosker over hele landet.
«No står dei her, tause og mørke side om side, som om dei har lagra all verdas dårlige moral i automatkroppane sine. Dei er små mørke menn som er forviste til den eineste naturlege staden for slike: Kjellaren», skriver Eikemo i essayet «Notat frå eit kjellermørke».
Spilleautomatene rundt omkring i det ganske land, med sine snurrende Jokere, blinkende lys og lyder, er ekstremt avhengighetsskapende. Året før forbudet mot dem trådte i kraft, spilte nordmenn bort 38 milliarder på regulerte pengespill. 71.000 nordmenn hadde blitt alvorlig spillgale, skriver Eikemo i essayet.
Opp gjennom historien har vi vært gjennom mange slike forbudsrunder, og det er ikke bare spilleautomatene som har havnet i kjelleren. Men når et spill blir forvist, dukker nye opp.
Seier med bismak
Myntspill, kortspill, hanekamper, bingo, lotto og børs kan alle forårsake spillavhengighet – en psykisk lidelse som kjennetegnes ved en ukontrollerbar besettelse til å spille, selv når det fører til negative konsekvenser for spilleren selv, og for de pårørende.
Hva som gjør at noen utvikler avhengighet og andre ikke, er ikke lett å si. Men faktorer som spenningssøkende atferd, narsissisme, selvusikkerhet og sosial påvirkning, kan spille inn. Ikke minst gjør markedsføring og tilgjengelighet veien inn kortere – og veien ut igjen veldig lang.
– For meg ble det viktig å bli kvitt dem, forteller Lill-Tove Bergmo, daglig leder og grunnlegger av organisasjonen Spillavhengighet Norge, om de gamle spilleautomatene.
Mannen til Bergmo var avhengig av spilleautomater. Han kunne ikke engang gå på butikken for å handle brød og melk uten å bli eksponert for blinkende pengemaskiner, forteller hun. Fristelsen ble for vanskelig å stå imot, og stigmaet for å stå fram, var beinhardt.
Bergmo var en av dem som gikk i bresjen.
– De som spilte på automater, ble puttet i bås, og som pårørende følte jeg meg som dårlig familie. Du bærer på skam og skyldfølelse. Det er grusomt å leve med det stigmaet, men å stå fram og å gjøre det greit å si «jeg er spilleavhengig», det er så viktig, sier hun.
Da spilleautomatene ble fjernet, var det en stor seier. Men den kom med en bismak.
– Nå skjer det meste av spillingen på nett, og selv om det er gjort en god del for å få vekk tv-reklame og fjerne ureglementerte spill, er det et stort problem.
Fra spill til daytradere
I henvendelsene Spillavhengighet Norge får inn, kan vi få et innblikk i hva folk spiller. På topp ligger kasino, så kommer Oddsen og så pokerspill på tredje, forteller Bergmo.
Men de siste årene har de fått henvendelser som skiller seg ut: Daytrading, altså kortsiktig og risikofylt aksjehandel, og kjøp og salg av for eksempel kryptovaluta.
– De utgjør foreløpig en liten del, men dette er en gruppe vi ser har potensial til å vokse. Saker som den vi har nå, med mannen til Erna Solberg, kan skape mer synlighet rundt dette, sier Bergmo.
Overskrifter som «En daytrader i statsministerboligen» har preget nyhetsbildet etter at det i forrige uke ble kjent at Sindre Finnes har gjennomført over 3600 handler i aksjer og andre verdipapirer mens Solberg var statsminister – vel vitende om at dette brøt med reglene om hva ektefellen til en sittende statsminister har lov til å gjøre.
Men Finnes er ikke aleine om å trekkes mot børsmarkedet.
Hun investerer
Tall fra Aksje Norge viser at antall privatpersoner på Oslo Børs har økt med nesten 50 prosent siden 2019. Økningen var størst gjennom pandemiårene, men den har fortsatt også etterpå. Tross prisvekst og rentehopp hamstrer de nye aksjonærene aksjer. Langt flere menn enn kvinner spiller pengespill, dette gjelder også på børs, men trenden de siste årene er at kvinnene følger etter.
Veksten er neppe tilfeldig. Målrettede kampanjer, som for eksempel huninvesterer.no, er en tjeneste fra DNB som veileder nye kvinnelige aksjonærer, og Aksje Norge har etablert Aksjejentene, en møteplass for kvinner som vil investere.
«Uskyldige» tevlinger er også populære. Siden 2009 – to år etter at spilleautomatene ble satt i kjelleren – har finansavisa E24 arrangert det årlige Aksje-NM. Her kan du spille med fiktive penger, og alle kan bli med. Konkurransen markedsfører seg «mot folk som normalt sett ikke handler i aksjer, som en slags myk start på aksjemarkedet».
Men advarslene pipler fram mellom markedsføringen. I en artikkel på DNBs egen nettside løfter de pekefingeren: «I et marked preget av tøffere tider, ser vi at det er flere kunder med overdreven tro på egne evner.»
Gambling på børs
En som er nysgjerrig på nykomlingene på børs, og de mer frenetiske daytraderne, er forsker Rune Aune Mentzoni ved Spillforsk på Universitetet i Bergen. I flere år ha han forsket på pengespill og avhengighet, men daytrading er enn så lenge upløyd mark.
– Foreløpig har vi ikke egne data på dette, men daytrading er en type aktivitet jeg er bekymret for, forteller Mentzoni.
Han mener kunnskap fra andre avhengighetsskapende spill kan si noe om hvordan daytrading kan arte seg.
– Hvis motivasjonen er at du går inn i et risikabelt marked med uforutsigbarhet om hva som vil skje med pengene du putter inn, og det er ønsket om å få rask gevinst som driver deg, så er man fort inne i gambling-land.
Innenfor spillforskningen bruker de ulike kategorier for å avdekke avhengighet. Ikke ulikt en sjekkliste Spillavhengighet Norge har på sine hjemmesider. Svarer du for eksempel ja på om du lyver om spilling, er det et rødt flagg for deg selv og pårørende.
I Mentzonis forskning handler det også om hvorvidt spillingen går ut over personlig økonomi. Men da står man kanskje i fare for å ikke fange opp dem som ikke merker et par millioner fra eller til?
– Ja, det er riktig. Og det gjelder også i pengespill. Enkelte søker hjelp, ikke fordi de taper penger, men fordi spillingen oppsluker tid og tanke.
Den gangen spilleautomatene sto i hver bidige butikk og idrettshall, var det statistisk sett lavtlønnede og mange uføre og arbeidsledige som spilte bort pengene sine. Dette er nok ikke overførbart på daytradere, mener Mentzoni.
– Hva er drivkrafta når man er spillavhengig? Er det pengene, eller er det rusen du får av å spille?
– Det vil nok variere, men mange vil nok kjenne seg igjen i det siste – at det handler mer om aktiviteten enn det å vinne penger. I automatspill vet de fleste at man taper penger på kort og lang sikt. Da er kanskje motivasjonen at pengene skal holde lengst mulig, eller at du kan kople av når lyder og symboler snurrer. Så har du for eksempel sportstipping, der ferdighet anses som viktig. De tror de har kunnskap som gir de en realistisk mulighet til å tjene penger. Om du har en sånn tanke, er det vanskelig å bli overbevist om at det ikke stemmer.
– Finnes det noen forskning på daytrading og spillavhengighet andre steder i verden?
– Lite, men noen kollegaer i Australia har forsket på dette. De konkluderer med at for en del tradere er aktiviteten mer som en form for gambling enn det er økonomisk investering.
Lengselen etter USA
Hvor mange psykologiske mekanismer ligger til grunn for spilling? spør Eikemo i essayet om de forviste spilleautomatene. Ikke mange, svarer hun selv.
Det som driver oss til å putte på enda en seddel i Wicked Circus og Joker Gems, og det som får oss til å gamble på børsnedgang, er kanskje den samme drivkrafta, bare i nye former. Det kan handle om virkelighetsflukt, eller det kan handle om lengselen etter USA, New York, Vegas og «The self made man og land of the free», skriver Eikemo og tar farvel med «gjengen» i kjelleren i en mer forsonende tone. Det er tross alt ikke dem som skal bære «all verdas dårlige moral».
Da maskinene ble stua vekk i 2007, var viktige argumenter tilgangen på og markedsføringen av avhengighetsskapende spill. Kanskje kan erfaringene fra den gang brukes nå som Inferno Joker har fått nok en ny drakt.