Dagboka

Satser

Sommeren 1972 var det to lærere på Lovund i Nordland som ville prøve noe nytt. De fikk tak i 1200 laksesmolt fra Trøndelag, kun noen få av dem overlevde, men et oppdrettseventyr kom i gang. En av lærerne, Steinar Olaisen, fikk med seg gode folk og bygde opp det som i dag heter Nova Sea, der datteren Aino Olaisen nå er styreleder i og majoritetseier. I forrige uke slapp hun nyheten som blant annet Lurøy kommune jubler over: De henter planene for nytt lakseslakteri ut av fryseboksen og investerer to milliarder på oppdrettsøya Lovund.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Buekorps

Lørdag var buekorpsenes dag, og gatene i Bergen sentrum var stappfulle. Det er et sikkert vårtegn å se unge gutter marsjere med tregevær, trommende på den samme, evinnelige marsjen, allerede fra april av. Buekorpsenes dag er likevel noe ekstra spesielt fordi det bare arrangeres hvert fjerde år. Takk og lov for det, hadde jeg nær sagt. Ikke alle (les: meg) er like begeistret for å møte på dundrende buekorps hvor enn du går. Selv ikke i små snarveier gjennom trange smau slipper man unna. Min uvilje mot buekorps er noe jeg raskt lærte å holde for meg selv etter at jeg flyttet til Bergen. Det rykket nemlig i bergensernes leppe hvis jeg kom med noen sleivete kommentarer.

Fakta

I år fyller Statistisk sentralbyrå (SSB) 150 år. Den viktige institusjonen som held til i Oslo og Kongsvinger, sprang ut av Tabellkontoret i Indredepartementet i 1876. Byrået har samla og systematisert fakta om samfunnet sidan den tid, og har sidan starten utvikla nye metodar for arbeidet sitt. Det norske byrået var for eksempel tidleg ute og møtte internasjonal motstand då den første direktøren tok til orde for bruk representative utval i det statistiske arbeidet. Fakta om lønn, formue og levekår har SSB levert i tiår. I 1910 kom første alkoholstatistikk, året etter begynte byrået å samla inn prisar på forbruksartiklar. Eit par tiår seinare hadde dei utvikla konsumprisindeksen. I 1950 blei den viktige forskingsavdelinga i SSB oppretta, der arbeidet med nasjonalrekneskapen og konjunkturar stod sentralt i åra som kom. I 1958 fekk byrået, som det første i Europa, si eiga datamaskin.

Bunad

Grace Bullen har bodd i Fredrikstad siden hun var fire år. Bryteren har innkassert fem EM-gull for Norge, en OL-bronse, og både sølv og bronse i VM. Men da hun la ut en video av seg selv i Østfold-bunad på Instagram på 17. mai, ble kommentarfeltet fylt med helt andre kommentarer enn heia-rop. «Gud hjelpe Europa». «Vår kultur er ikke ditt kostyme». «Du er afrikansk og hører til i Afrika».