DebattSpråk

Litt uheldig, ja, nok en gang

Vibeke Roggen (Professor emeritus i latin)

6. september har Lomheim valgt overskriften «Uheldig språk», som dessverre også passer på noen av hans egne forklaringer og påstander. Hans presisering av forskjellen mellom ‘et studium’ og ‘en studie’, både i betydning og grammatisk kjønn, er nyttig. Men fortsettelsen er slik: « studium (i høgre utdanning – det latinske ordet tyder ‘flid, arbeid’, så ein student er ‘arbeidar’.)» Det er ikke første gang Lomheim påstår at student betyr arbeider på latin. Jeg kan like gjerne sitere mitt tidligere svar: «Ordet har ganske riktig latinsk opprinnelse, verbet studere i presens partisipp. Studere betyr være opptatt av, arbeide for, interessere seg for. … Substantivet studium har betydningen sterk interesse (for noe), iver, fritidssyssel, lærde studier, og det kan også bety sympati for noe. Som oppsummering kan vi si at forskjellen mellom arbeider og student har med motiv eller beveggrunn å gjøre. Din arbeidskraft selger du for å tjene penger, studier driver du med fordi du er interessert i faget.» (Klassekampen 2. mars 2017) Jeg oppfordret også Lomheim til å bruke latinsk ordbok.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kunstig intelligens

Klart at KI er en fagfor­eningssak

KI har gjort sitt inntog i arbeidslivet. Det er bare synd at medbestemmelse ikke fulgte med. Professor i digital kultur Jill Walker Rettberg etterlyser en tydeligere KI-politikk fra fagbevegelsen, og peker spesielt på sitt eget forbund, Forskerforbundet. For oss i NTL, det største forbundet i staten, er det ingen tvil. Fravær av reell medbestemmelse for arbeidstakerne eller ukritisk bruk av KI i statlig sektor vil føre til en forvaltning som står i fare for å tape tilliten fra innbyggerne den skal tjene. Ifølge regjeringa skal alle statlige virksomheter bruke kunstig intelligens innen 2030. For få år siden viste Riksrevisjonens til at mangelen på kunnskap, åpenhet og forklarbarhet i arbeidet med kunstig intelligens gir risiko for at de etiske prinsippene for kunstig intelligens ikke etterleves. Medbestemmelse over planlegging, anskaffelse og bruk av kunstig intelligens er et viktig premiss for å sikre at forvaltningsprinsippene etterleves også i framtiden. Forvaltningas verdier; demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet endres ikke av ny teknologi. Heller ikke kravene til kontradiksjon, saklighet, etterprøvbarhet og likebehandling endres av nye KI-verktøy. NTL vil føre an i kampen for at de ansatte blir hørt før nye verktøy tas i bruk og forsvare de faglige standardene som gjør at innbyggeren fortsatt kan ha tillit til forvaltningen. Det er plass på laget til dem som vil ta den kampen sammen med oss.

Kjersti Barsok
Skole

Jo, vi forsker på lesing

Lektor Klara Furuberg peker i sin kronikk på hvor sentralt allmenn lese- og skriveferdighet har vært og fremdeles er for det norske demokratiet. Vi i forskergruppa Begynneropplæring på Oslomet kunne ikke vært mer enige. Men det er feil at vi ikke forsker på lesing, eller at vi ikke er opptatt av metoder i den første leseopplæringen. Bokstavinnlæringen foregår systematisk i skolen og er tilnærmet altoverskyggende i førsteklasse. Elevene møter en lese- og skriveopplæring preget av prinsipper fra lydmetoden, blant annet fordi norsk er relativt lydrett. Dette var også tilfelle da dagens 15-åringer lærte å lese. Svake Pisa-resultater kan derfor ikke ses i direkte sammenheng med at lærerne ikke bruker lydmetoden i begynneropplæringen. Lesing er en kompleks ferdighet.

Tuva Bjørkvold, Ingvill Krogstad Svanes og 2 andre
Naza

Skuffende vinkling

Etter å ha sett filmen «Naza» i kveld 20. oktober, leser jeg oppslaget i Klassekampen samme dag, der to skandinaviske kulturskribenter anklager filmen for å være ensidig og manipulerende. I dokumentaren møter vi IDF-soldater som forteller om mekanismene bak folkemordet som (faktisk!) fortsatt pågår, blant annet ved bruk av ekstrem overvåking og kunstig intelligens. Noen av dem sammenligner sin virksomhet som førere av drapsdroner med videospill, og flere av de intervjuede sier ting som at de bare var teknikere, at de utførte sin jobb. Pallas og Krasnik, som er intervjuet i Klassekampen, virker ikke opptatt av de uhyrlige forbrytelsene som foregår, men av at de absolutt ikke må assosieres med Holocaust. Hvorfor ikke? Og hva som er «feigt» med å vise at folk lever normale liv, har mat å spise og trygge senger seks mil fra et helvete i Gaza, der Israel har ødelagt all infrastruktur og nekter mat og medisiner å komme inn, er uforståelig. Jeg er skuffet over at Klassekampen anlegger denne vinklingen.

Marianne Dahl