DebattSpråk

Litt uheldig, ja, nok en gang

6. september har Lomheim valgt overskriften «Uheldig språk», som dessverre også passer på noen av hans egne forklaringer og påstander. Hans presisering av forskjellen mellom ‘et studium’ og ‘en studie’, både i betydning og grammatisk kjønn, er nyttig. Men fortsettelsen er slik: « studium (i høgre utdanning – det latinske ordet tyder ‘flid, arbeid’, så ein student er ‘arbeidar’.)» Det er ikke første gang Lomheim påstår at student betyr arbeider på latin. Jeg kan like gjerne sitere mitt tidligere svar: «Ordet har ganske riktig latinsk opprinnelse, verbet studere i presens partisipp. Studere betyr være opptatt av, arbeide for, interessere seg for. … Substantivet studium har betydningen sterk interesse (for noe), iver, fritidssyssel, lærde studier, og det kan også bety sympati for noe. Som oppsummering kan vi si at forskjellen mellom arbeider og student har med motiv eller beveggrunn å gjøre. Din arbeidskraft selger du for å tjene penger, studier driver du med fordi du er interessert i faget.» (Klassekampen 2. mars 2017) Jeg oppfordret også Lomheim til å bruke latinsk ordbok.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Lederlønninger

De beste blant oss?

«Debatten» iNRK 13. oktober om skyhøye lederlønner tok aldri fatt i det grunnleggende – er det slik at de «beste» rekrutteres ved høy lønn? Infantino i Fifa har en grunnlønn på over 50 millioner i året, er han den beste? Undersøkelser viser at vasker du gulvet, er lønna det aller viktigste, men for direktører og ledere er prestisje, yrkesmakt og fag det viktigste, og at det ikke blåser for hardt på toppen. Men selvsagt, ja takk begge deler. Det er en myte at vi trenger «konkurransedyktig lønn» for å få de beste. Tvert om vil jeg tenke at de som krever svimlende lønn har feil fokus – egen ærgjerrighet – og antakelig ikke er best for jobben. Vi bør være mye tøffere mot lønnseliten.

Nobels fredspris

Feministen Navi Pillay

Nobels fredspris blir i år tildelt en kvinne med stort mot og integritet. Nobelkomiteen har i sin begrunnelse understreket betydningen hun har hatt for at krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord straffeforfølges. Med dette har hun bidratt til utviklingen av en global rettsorden. Intet mindre. Kvinnefronten hilser og gratulerer – og vil løfte fram prisvinneren også som feminist og aktivist for kvinners rettigheter. Som jurist med menneskerettigheter som særlig fagfelt, har Navi Pillay lagt grunnlaget for likestilling for kvinner og jenter i Sør-Afrika og i verden for øvrig. Navi Pillay skrev Sør-Afrikas første håndbok/manual for bekjempelse av vold i hjemmet og var en av flere som etablerte rådgivning for voldsutsatte kvinner i Durban i 1986. Som medstifter og styremedlem i flere år på 1990-tallet i Equality Now, var Pillay en pionér i arbeidet med internasjonale juridiske strategier som beskytter fundamentale rettigheter for kvinner og jenter verden over. Som den grasrotforkjemperen hun var, belyste hun juridisk urettferdighet på flere områder, for eksempel kjønnslemlestelse av jenter, tvangsekteskap av jenter, samt menneskehandel med formål om seksuell utnyttelse. Da Pillay ledet Det internasjonale tribunalet for Rwanda i 1998, var det første gang retten tok utgangspunkt i at voldtekt og seksuell vold mot kvinner var satt i system som et våpen i utøvelse av folkemord og brudd på menneskerettighetene. Pillay har i hele sitt virke som jurist, vært en talskvinne for at kvinner og jenter skal ha et likeverdig og likestilt liv som menn, fritt for vold og diskriminering. Nobelkomiteen slår fast at fred forutsetter rettferd.

Økonomi

Hvem er «vi»?

Reallønna øker. Men hvem får egentlig bedre råd når mat, strøm, bolig og andre nødvendigheter er betalt? Det spørsmålet kan ikke besvares med gjennomsnitt alene. Fra 2021 til 2025 steg matprisene med 30 prosent, mens konsumprisene samlet økte med 18 prosent. Gjennomsnittslønna økte med rundt 22 prosent. Det høres kanskje ut som bedre råd. Men samme prosentvise lønnsvekst gir langt flere kroner for den som tjener 1,5 millioner enn for den som tjener 500.000. Samtidig må begge betale for mat, strøm og bolig. Det interessante spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye lønna har økt i forhold til konsumprisindeksen (KPI). Det er hvor mange kroner folk sitter igjen med når nødvendige utgifter er betalt. Prisene har ikke steget likt.