DebattSpråk

Litt uheldig, ja, nok en gang

Vibeke Roggen (Professor emeritus i latin)

6. september har Lomheim valgt overskriften «Uheldig språk», som dessverre også passer på noen av hans egne forklaringer og påstander. Hans presisering av forskjellen mellom ‘et studium’ og ‘en studie’, både i betydning og grammatisk kjønn, er nyttig. Men fortsettelsen er slik: « studium (i høgre utdanning – det latinske ordet tyder ‘flid, arbeid’, så ein student er ‘arbeidar’.)» Det er ikke første gang Lomheim påstår at student betyr arbeider på latin. Jeg kan like gjerne sitere mitt tidligere svar: «Ordet har ganske riktig latinsk opprinnelse, verbet studere i presens partisipp. Studere betyr være opptatt av, arbeide for, interessere seg for. … Substantivet studium har betydningen sterk interesse (for noe), iver, fritidssyssel, lærde studier, og det kan også bety sympati for noe. Som oppsummering kan vi si at forskjellen mellom arbeider og student har med motiv eller beveggrunn å gjøre. Din arbeidskraft selger du for å tjene penger, studier driver du med fordi du er interessert i faget.» (Klassekampen 2. mars 2017) Jeg oppfordret også Lomheim til å bruke latinsk ordbok.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Tidsskrifter

Dødsen­gelen Wold

Fredag 12. juni flakser Bendik Wold som en dødsengel over Vinduet, Vagant og Samtiden. Han skriver under overskriften «total kortslutning» om at Vagant overtar Vinduet: «Gratulerer, Gyldendal. Dere drepte nettopp to tidsskrifter». Han argumenterer ikke. Han raljerer. Hans postulat er det beste i to tidsskrifttradisjoner ikke kan forenes og føres videre.

Magne Lerø
Språk

«Hender i omsorgen»

Hva betyr ordene vi bruker, i skrift og tale, for hva eller hvordan vi tenker? Hva er ordene uttrykk for? Det tenker jeg stadig mer på. Jeg har for eksempel lenge undret meg over at behovet for flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene svært ofte refereres til som et behov for flere «hender». Det er ikke noe galt i å bruke metaforer, men hva i all verden er bra med ordet «hender» i denne sammenhengen? Hva slags syn på mennesker er dette uttrykk for? Ikke uventet snakket både Frp-politiker Kristian Eilertsen og programleder Anne Katrine Førli om «å skaffe nok hender» i debatten om ny helsepersonellplan i Dagsnytt 18, fredag 12. juni. Jeg sender en takk til Lill Sverresdatter Larsen, dyktig leder i Sykepleierforbundet, som responderte med at det ikke er «hender» vi trenger, men «kompetanse og kvalifisert personell». Om det hjelper på den omfattende bruken av ordet vet jeg ikke, men det er lov å håpe at vi forstår at folks hender overhodet ikke er nok.

Yngvil Grøvdal
Kjønn

Test­os­teron og kultur

Leif Osvold hevder i en replikk den 12. juni at unge menns aggresjoner og volds­tendenser i hovedsak skyldes testosteron. Påstanden kommer som en respons på Arne Johan Vetlesens diskusjon om endrede selvbilder og voldstendenser hos unge menn («Homo Politicus», 8. juni). Osvold mener at jenter og kvinner verken forstår eller liker at kjønnsforskjeller har biologiske årsaker, «for da mister de trumfkortet med ‘kultur’». Men hos mennesker er sammenhengen mellom testosteron og aggresjon nettopp påvirket av kultur. Hormonets biologiske effekt handler nemlig om å påvirke motivasjonen for å oppnå høyere status – og ikke om aggresjon. Som Robert Sapolsky viser i sin leseverdige bok «Behave», fører økt testosteron til mer samarbeid og sosial sjenerøsitet dersom det er dette som gir status.

Joar Vittersø