DebattSpråk

Litt uheldig, ja, nok en gang

Vibeke Roggen (Professor emeritus i latin)

6. september har Lomheim valgt overskriften «Uheldig språk», som dessverre også passer på noen av hans egne forklaringer og påstander. Hans presisering av forskjellen mellom ‘et studium’ og ‘en studie’, både i betydning og grammatisk kjønn, er nyttig. Men fortsettelsen er slik: « studium (i høgre utdanning – det latinske ordet tyder ‘flid, arbeid’, så ein student er ‘arbeidar’.)» Det er ikke første gang Lomheim påstår at student betyr arbeider på latin. Jeg kan like gjerne sitere mitt tidligere svar: «Ordet har ganske riktig latinsk opprinnelse, verbet studere i presens partisipp. Studere betyr være opptatt av, arbeide for, interessere seg for. … Substantivet studium har betydningen sterk interesse (for noe), iver, fritidssyssel, lærde studier, og det kan også bety sympati for noe. Som oppsummering kan vi si at forskjellen mellom arbeider og student har med motiv eller beveggrunn å gjøre. Din arbeidskraft selger du for å tjene penger, studier driver du med fordi du er interessert i faget.» (Klassekampen 2. mars 2017) Jeg oppfordret også Lomheim til å bruke latinsk ordbok.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Rødgrønt samarbeid

Er Ap på vårt «lag»?

I Klassekampen 5. desember gjentar Ingrid Fiskaa det som er både SVs, Rødts og Bjørgulv Braanens fundamentale strategiske feilvurdering, nemlig at vi har et rødgrønt «lag» bestående av fem partier. Saken er at Aps ledelse bevisst fører høyrepolitikk og har gjort det i mange tiår allerede. Det budsjettet de la fram i høst kunne like gjerne vært lagt fram av Høyre. Kuttene rammet med sikkert instinkt svake grupper og ga ingen bedring for kommunene, samtidig som lederlønninger stiger og borgerlige skatteletter blir videreført. De som utformer denne politikken, er ikke en del av «vårt lag». Fagbevegelsen og miljøbevegelsen er stadig i kamp med Aps nyliberale ledelse.

Anders Ekeland
Fritt ord

Fritt Ords skumle høyresving

Fritt Ord er og har vært avgjørende for alle som jobber med ytringsfrihet i Norge. I en tid da forlags- og presse-Norge er under sterkt press, er vi mange som er svært bekymret over det som skjer i stiftelsen. Fritt Ord har vært et slags stille vann midt i kulturjungelen. Det er en fantastisk stiftelse som har vannet hele kulturfeltet, og det har effektivt nok skjedd med bare ti kulturbyråkrater og en leder, som sammen med styret årlig har delt ut 120 millioner kroner til ytringsfrihet. Omleggingen som nå er varslet av styret har oppgitt det nesten komiske slagordet «mer ytringsfrihet per krone» som begrunnelse. Som om ytringsfrihet kan måles og veies og føres opp i Excel? Og som om noe kan bli mer effektivt enn elleve ansatte, 120 millioner kroner? Spørsmålene står i kø etter lørdagens oppslag i Klassekampen: Hvorfor fikk ikke Fritt Ords kulturbyråkrater tilbud om å oppdatere kunnskapen sin i steden for at kompetente arbeidsfolk skal bli presset til å ta sluttpakke — på grunn av noe så enkelt som en «strategiomlegging»? Det har vært et usannsynlig godt arbeidsmiljø i Fritt Ord, nesten ingen har sluttet, og det er en gave for enhver arbeidsgiver og ethvert styre: Omfattende forskning viser nemlig at trygghet og støtte gir så utrolig mye bedre resultater enn denne typen forrået, nyliberalistisk, brutal omstilling som Fritt Ord legger opp til nå. Og de gjør det helt uten grunn.

Hilde Østby, Merete Franz og 6 andre
Oljefondet

Oljefondet mangler etisk styring

Statssekretær i Finansdepartementet, Torgeir Micaelsen (Ap), påpeker i Klassekampen 5. desember at det er etisk å sikre våre framtidige pensjonsrettigheter. Det er sant. Og det kan gjøres på mange måter. Norge er i den heldige situasjon at staten håver inn grunnrente – det vil si inntekter fra utvinning og salg av olje og gass fra norsk sokkel. Slik har Oljefondet allerede blitt svært stort. Et problem er at den etiske styringen ikke har vært god nok.

Lars Gule