DebattSpråk

Litt uheldig, ja, nok en gang

6. september har Lomheim valgt overskriften «Uheldig språk», som dessverre også passer på noen av hans egne forklaringer og påstander. Hans presisering av forskjellen mellom ‘et studium’ og ‘en studie’, både i betydning og grammatisk kjønn, er nyttig. Men fortsettelsen er slik: « studium (i høgre utdanning – det latinske ordet tyder ‘flid, arbeid’, så ein student er ‘arbeidar’.)» Det er ikke første gang Lomheim påstår at student betyr arbeider på latin. Jeg kan like gjerne sitere mitt tidligere svar: «Ordet har ganske riktig latinsk opprinnelse, verbet studere i presens partisipp. Studere betyr være opptatt av, arbeide for, interessere seg for. … Substantivet studium har betydningen sterk interesse (for noe), iver, fritidssyssel, lærde studier, og det kan også bety sympati for noe. Som oppsummering kan vi si at forskjellen mellom arbeider og student har med motiv eller beveggrunn å gjøre. Din arbeidskraft selger du for å tjene penger, studier driver du med fordi du er interessert i faget.» (Klassekampen 2. mars 2017) Jeg oppfordret også Lomheim til å bruke latinsk ordbok.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Harald v (1937-2026)

Til minne om kongen

Du bar en hel nasjon i ditt hjerte. Nå bærer en hel nasjon deg i sitt.

Arkitektur

Aparte arkitektur

Både Bengt Andersen (19. august) og Tor Inge Hjemdal (24. august) reiser spørsmål i Klassekampen om hva er lav arkitektonisk kvalitet. Dette ut fra at flertallet av befolkningen – og arkitekter – mener at lav arkitekturkvalitet er et problem i Norge. Hjemdal avslutter med at vi bør snakke mer om hva vi synes er dårlig, hva slags steder vi ønsker oss og hva vi vil unngå. I de diskusjoner som forhåpentligvis nå kommer, er det særlig ett tema som jeg synes fortjener oppmerksomhet, nemlig stedstilpasning. Etter å ha deltatt i byggebransjen i mange tiår er mitt inntrykk at flertallet av norske arkitekter sterkt prioriterer et mål om at nye bygg først og fremst skal fremstå som nye, moderne og frakoblet eldre omgivelser.

Språk

Kongen er død – leve konjunk­tiven!

Hva har kongen og djevelen til felles? Ikke mye kanskje, bortsett fra konjunktiv. Kong Harald Vs bortgang har blåst liv i et gammelt, innarbeidet uttrykk. Flere medier brukte uttrykket «Kongen er død, leve kongen», anført av Dagbladet, som slo det opp over hele forsiden lørdag 29. august. For en språknerd er det morsomt å se hvordan en nærmest utdødd form som konjunktiv har overlevd i mange stående uttrykk. «Leve kongen» er ikke en infinitiv, selv om formen «leve» sammenfaller med infinitiven «å leve». Men hva uttrykker egentlig konjunktiven i dette tilfellet? Dagbladets fotomontasje illustrerer overgangen fra gammel til ny konge. Formen leve kongen uttrykker med andre ord et ønske eller en bønn.