Frihetspartiet i Østerrike, Fidesz i Ungarn, Nasjonal front i Frankrike. I flere år har radikale høyrepartier dukket opp her og der på det europeiske kartet.
Resten av EU har latt seg sjokkere når obskure partier, noen med røtter i fascismen, har blitt tatt inn i varmen i enkelte medlemsland. EU innførte sanksjoner mot Østerrike etter at en ytre høyre-regjering ble dannet i landet i 2000.
Spol noen år fram i tid, og ytre høyre gjør seg ikke bare gjeldende i enkelte land, men over store deler av kontinentet. Faktisk er ytre høyre-partier i dag enten i regjering eller oppe på 20-tallet på målinger i fire av de fem mest folkerike EU-landene, ifølge The Economist.
I andre land, som Finland og Sverige, viser sentrum-høyre-partier seg villige til å samarbeide med tidligere urørlige høyreradikale.
Samtidig er det duket for valg til EU-parlamentet neste år. Nå er spørsmålet om EU, blant annet dannet for å motarbeide nasjonalisme, kan tas over av ytre høyre.
Tilbake til røttene
Polen og Ungarn har lenge vært ansett som EUs autoritære og isolerte bråkebøtter. I dag er de i bedre selskap. I Italia har Fratelli d’Italia-leder Giorgia Meloni kommet til makta med lovnader om å redde den «tradisjonelle» familien og å innføre sjøblokade mot flyktninger.
I Tyskland er det nasjonalkonservative Alternativ for Tyskland (AfD) større enn Sosialdemokratene på målinger.
«Kriser» er et stikkord når ytre høyres inntog fra det marginale til mainstreamen skal forklares. Finanskrisa, krig og uro i den arabiske verden og flyktningkrisa er alle faktorer som har bidratt til å styrke ytre høyre siden terrorangrepet mot World Trade Center i 2001, utdyper Elisabetta Cassina Wolff.
Hun er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo og forsker blant annet på nasjonalisme og høyrepopulisme.
Felles for mange ytre høyre-partier i Europa er at de appellerer til velgere med en nasjonalkonservativ agenda i urolige tider, forklarer Wolff.
– En middelklasse som lever i frykt, har behov for faste holdepunkter. De finner man i tradisjonen og tradisjonelle prinsipper som man ser på som evige: familien, kirka og nasjonen, sier hun.
Parkert venstreside
Krisene i Europa ser ikke ut til å avta i styrke eller hyppighet. I dag står EU overfor krig på kontinentet og energi- og levekostnadskriser – etter to lange år med pandemi.
Parallelt med disse utfordringene har ytre høyre blitt styrket av en svak europeisk venstreside.
Venstresida i land som Italia har mislykkes i å samles og overbevise velgerne om at de som kan løse krisene.
– De er ikke i stand til å utgjøre en sterk front mot høyre, sier Wolff.
Splittet front i EU
Selv om europeiske partier som faller inn under paraplydefinisjonen ytre høyre, evner å samles på nasjonalt nivå, er det ikke gitt at de vil gjøre det på EU-nivå.
Det er nemlig store, kanskje uoverkommelige forskjeller innad i ytre høyre-familien. Den består av alt fra Nato-tilhengere og økonomiske liberalister til Russland-venner og nasjonalkonservative proteksjonister.
Dessuten har de ganske ulikt forhold til EU. Mens Lov- og rettferdighetspartiet i Polen og Fidesz i Ungarn vil endre EUs politikk på blant annet klima og migrasjon radikalt, har Italias Giorgia Meloni innyndet seg i Brussel og fått gjennomslag ved å moderere det politiske budskapet sitt.
Noen mener Meloni på den måten vil trekke ytre høyre mot sentrum. Andre frykter at hun vil trekke sentrum-høyre mot ytre høyre dersom hennes gruppe i EU-parlamentet blir tunga på vektskåla i det kommende valget.
Den dagen ytre høyre klarer å samles i EU-parlamentet, er det grunn til bekymring, mener Wolff. Men det er fortsatt langt fram til det er tilfellet, tror hun.
– Hvis man ser på siste valg i EU-parlamentet, så gikk ikke disse partiene veldig mye fram, sier hun og legger til at partiene er splittet.
– De befinner seg i ulike politiske grupper. Så de er ikke i stand til å danne en felles front.