DebattPå sengekanten

Umerkelege greier

Lise-Marte Vikse Kallåk, (Poet, Haugesund)

Eg kjenner ingen Sindre, men det gjer Erna – eller gjer ho det? Dei deler no seng. Senger kan vera så mangt, det kan vera ei dobbelseng eller to enkle som er sett saman til ei dobbel, dei kan flyttast frå kvarandre, til og med ei i kvart rom. Så har du digre vassenger, kor du merkar den minste rørsle til hen du deler seng med, dei kan det bli lekkasje i, når du vaknar er det små dammar på golvet, men det er ikkje sikkert at du merkar, for du går jo rett i dusjen likevel, frå vått til vått. Koss i all verda skulle du merka det? Men til slutt må ein jo merke noko, når lekkasjen er så omfattande at det ikkje er meir vatn igjen i senga, du kjenner det harde golvet, det er kaldt, det er hardt, og plankane gnissar mot ryggrada, om du har nokon då? Kven veit? Ingen kan vera sikker om det var ei vasseng med lekkasje, eller to enkle senger som hadde glidd frå kvarandre. Det veit berre dei to, og det er ei privat sak, er det ikkje? Hadde det vore nokre andre ho hadde lura med seg opp i senga, for eksempel ein annan veskeberar, då måtte ho berre lagt seg flat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Atomvåpen

Atomav­skrekking

Ukraina var verdens tredje største atommakt fram til 1994. De av­viklet arsenalet sitt i tillit til internasjonale garantier som senere viste seg verdiløse. Garantisten Russland angrep, først i 2014 og så i full skala i 2022. Ville det skjedd hvis Ukraina fortsatt hadde atomvåpen? Jeg sterk motstander av atomvåpen, men dagens situasjon viser at ensidig nedrustning ikke gjør verden tryggere.

Kjell Olav Mangset
Sivilsamfunn

Støre må lese Gramsci!

Den italienske politiske filosofen og kommunisten Antonio Gramsci døde i 1937 før fascismen ble nedkjempet første gang, men han gav oss noen av de viktigste innsiktene i hvordan vi må bekjempe den nå som den rører på seg igjen. Gramsci forsøkte å svare på hvorfor man, på tross av hva ortodoks marxisme tilsa, ikke fikk noen revolusjon i Vest-Europa på starten av 1900-tallet. Et poeng var at vestlige eliter ikke bare kontrollerte land og innbyggere med våpenmakt, men også ved at vanlige bønder og arbeidere delte deres verdensbilde, elitene hadde det Gramsci kalte et hegemoni, og en lang rekke intellektuelle bidro til å spre deres tanker ut i befolkningen, slik at de herskendes tanker forble de herskende tanker. Gramscis svar var at arbeiderbevegelsen må bygge et mothegemoni – bygge egne fortellinger, spre sitt verdensbilde og utvikle sine egne intellektuelle, med utgangspunkt i arbeiderbevegelsen, for å gjøre jobben. I denne kampen var ikke nødvendigvis statsapparatet det viktigste. Gramsci la stor vekt på sivilsamfunnet og alle store og små organisasjoner og kommunikasjonskanaler som til sammen skaper verdensbildet til innbyggerne – det verdensbildet de handler, eller er passive, ut ifra. Det nye ytre høyre har lest Gramsci. En rekke tekster de siste ti årene har beskrevet hvordan ytre høyre fra Alan de Benoist til Steve Bannon har kastet seg ut i hegemonikampen gjennom det de gjerne kaller «metapolitikk».

Ronny Kjelsberg
Fotball-vm

Bom, Døving

I et innlegg 27. mai skriver professor Runar Døving at norske medier er dobbeltmoralske, fordi de ikke er tilstrekkelig kritiske overfor årets VM i fotball. Hvor er Håvard Melnes, spør Døving. Svaret er at Melnes ikke lenger jobber i media, han gikk av som Josimar-redaktør i fjor, og har derfor ikke markert seg i denne debatten. Hvorfor skriver ikke Josimar kritisk om USA, spør Døving, slik de gjorde om Qatar i 2022? Josimar har publisert flere reportasjer fra ulike byer i USA, der både immigrantenes rettigheter, ICE-raidene, våpenproblematikken og politiseringen av Fifa er tema. Hvor er boikottdebatten denne gang, spør Døving, med henvisning til diskusjonene om boikott i 2022. I flere av Josimar-artiklene fra USA blir boikottspørsmålet reist. «Mitt ubehag er følelsen av at Qatar skulle boikottes fordi de er arabere og muslimer», skriver Døving.

Marius Lien