DebattPå sengekanten

Umerkelege greier

Lise-Marte Vikse Kallåk, (Poet, Haugesund)

Eg kjenner ingen Sindre, men det gjer Erna – eller gjer ho det? Dei deler no seng. Senger kan vera så mangt, det kan vera ei dobbelseng eller to enkle som er sett saman til ei dobbel, dei kan flyttast frå kvarandre, til og med ei i kvart rom. Så har du digre vassenger, kor du merkar den minste rørsle til hen du deler seng med, dei kan det bli lekkasje i, når du vaknar er det små dammar på golvet, men det er ikkje sikkert at du merkar, for du går jo rett i dusjen likevel, frå vått til vått. Koss i all verda skulle du merka det? Men til slutt må ein jo merke noko, når lekkasjen er så omfattande at det ikkje er meir vatn igjen i senga, du kjenner det harde golvet, det er kaldt, det er hardt, og plankane gnissar mot ryggrada, om du har nokon då? Kven veit? Ingen kan vera sikker om det var ei vasseng med lekkasje, eller to enkle senger som hadde glidd frå kvarandre. Det veit berre dei to, og det er ei privat sak, er det ikkje? Hadde det vore nokre andre ho hadde lura med seg opp i senga, for eksempel ein annan veskeberar, då måtte ho berre lagt seg flat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ki i skolen

Gjør jobben din, så skal jeg gjøre min

I Klassekampen 17. november forteller lektor Anne Grønlie om hvordan lærere mister gnisten av KI. Grønlie peker på manglende regler og retningslinjer, men også fraværet av konkrete tiltak, som å kunne sperre av tilganger på elevenes datamaskiner. Da ChatGPT ble lansert offentlig for tre år siden, måtte lærere raskt finne midlertidige løsninger i påvente av tydelige føringer. De kom aldri. I Oslo-skolen har vi derimot fått egne chatboter, retningslinjer for hvordan å hjelpe elevene med å bruke KI, og beskjed om å stadig utvikle oss lokalt. Ansvaret for vurderingspraksis står hver enkelt lærer fortsatt alene med. Eksamenskarakter utgjør kun omtrent 20 prosent av vgs-elevenes tellende karakterer.

Trym Eilertsen
Equinor

Skilsmisse mellom Kunsten og Olja

Det Norske Teatret avsluttar samarbeidet med Equinor. Det sa teatersjef Kjersti Horn opp få sin første dag. No håpar eg fleire norske institusjonar vil følgje hennar eksempel. Over mange år har Det Norske Teatret husa Equinor sin årlege haustkonferanse. Trass millionkontrakt, blir 2025 det siste året oljeselskapet får leige hos oss. Eg er letta og stolt. I over hundre år har Det Norske Teatret stått i bresjen for viktig samfunnsendring, og engasjert seg for mangfald, berekraft og menneskerettar. Equinor er eit mektig oljeselskap som sponsar store delar av norsk kultur- og samfunnsliv.

Iselin Shumba
Ukraina

Braanens misfor­stå­elser

Bjørgulv Braanen påpeker 25. november ganske riktig at fred er å foretrekke over krig. Når det gjelder veien fram til fred, er Braanens resonnement basert på en rekke misforståelser. Den første gjelder Russlands krav, og hva som vil være konsekvensen av å godta dem. Russland krever at Ukraina skal redusere hæren, nektes langtrekkende missiler og oppgi områder der landets sterkeste befestninger ligger. La oss tenke etter: Hvorfor insisterer Russland på dette? Av frykt for at Ukraina skal marsjere mot Moskva, tross Russlands 4000 atomstridshoder? Eller for å svekke sin motstander militært og fortsette krigen fra en langt bedre posisjon? Skal ukrainerne da stole på et russisk løfte om å ikke fornye krigen? Russland har lovet dyrt og hellig å ikke invadere Ukraina i 1991, 1994, 1997 og 2003. Vil et løfte til ha noe å si? Den andre misforståelsen gjelder Ukrainas krav.

Lars Nygaard