DebattPå sengekanten

Umerkelege greier

Eg kjenner ingen Sindre, men det gjer Erna – eller gjer ho det? Dei deler no seng. Senger kan vera så mangt, det kan vera ei dobbelseng eller to enkle som er sett saman til ei dobbel, dei kan flyttast frå kvarandre, til og med ei i kvart rom. Så har du digre vassenger, kor du merkar den minste rørsle til hen du deler seng med, dei kan det bli lekkasje i, når du vaknar er det små dammar på golvet, men det er ikkje sikkert at du merkar, for du går jo rett i dusjen likevel, frå vått til vått. Koss i all verda skulle du merka det? Men til slutt må ein jo merke noko, når lekkasjen er så omfattande at det ikkje er meir vatn igjen i senga, du kjenner det harde golvet, det er kaldt, det er hardt, og plankane gnissar mot ryggrada, om du har nokon då? Kven veit? Ingen kan vera sikker om det var ei vasseng med lekkasje, eller to enkle senger som hadde glidd frå kvarandre. Det veit berre dei to, og det er ei privat sak, er det ikkje? Hadde det vore nokre andre ho hadde lura med seg opp i senga, for eksempel ein annan veskeberar, då måtte ho berre lagt seg flat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Tilskudd

Svar til Utrop

Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av at vi bruker fellesskapets midler på riktig måte. Derfor har vi endret ordningen for nasjonale ressurssentre for integrering slik at det nå er en åpen og søknadsbasert prosess. Mer åpenhet skal gi tillit, fremfor at politikerne forfordeler midler til organisasjoner de liker best. Utrop-redaktør Majoran Vivekananthan er kritisk i Klassekampen 14. april. Utrop er en av søkerne som ikke fikk tildelt midler gitt de kriteriene som nå gjelder for tilskuddsordningen, forvaltet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Mitt departement er siste klageinstans og derfor kan ikke jeg kommentere dem direkte, men jeg vil si noe om hvorfor ordningen er lagt om. I flere år har enkelte organisasjoner på integreringsfeltet vært navngitt i statsbudsjettet.

Klima

Veikt svar på klima­krisen

Risan og Becks kronikk i Klassekampen 29. april om klimakrisa treffer godt når den beskriver alvoret og den økende usikkerheten i klimaforskningen. Nettopp derfor blir det et problem at den stanser ved diagnosen. De har rett i én ting: usikkerhet er ikke et argument for å vente. Tvert imot. Men der stopper kronikken – i en dramatisk erkjennelse uten politiske konsekvenser. Det holder ikke. Når vi får presentert scenarioer der oppvarmingen kan akselerere, der vippepunkter kan nås før 2050, og der havstrømmer som AMOC kan kollapse, er ikke svaret mer undring.

Utviklingspolitikk

Kal­ten­borns sjette bud

Generalsekretær Anne Cecilie Kaltenborn i Kirkens Nødhjelp lanserer «Ti bud for ny norsk utviklingspolitikk» i Klassekampen 30. april. En slags mal er vel hentet fra Bibelens ti bud, andre Mosebok kap. 20 i Det gamle testamente. Der er det blant tale om at man ikke skal begjære sin nestes ektefelle, ei heller sin nestes eiendommer. Utmerkede bud. Sjette bud fra Kirkens Nødhjelp: «Norge skal ikke begjære å lete etter mer olje og gass.» Javel, nei.