DebattPå sengekanten

Umerkelege greier

Lise-Marte Vikse Kallåk, (Poet, Haugesund)

Eg kjenner ingen Sindre, men det gjer Erna – eller gjer ho det? Dei deler no seng. Senger kan vera så mangt, det kan vera ei dobbelseng eller to enkle som er sett saman til ei dobbel, dei kan flyttast frå kvarandre, til og med ei i kvart rom. Så har du digre vassenger, kor du merkar den minste rørsle til hen du deler seng med, dei kan det bli lekkasje i, når du vaknar er det små dammar på golvet, men det er ikkje sikkert at du merkar, for du går jo rett i dusjen likevel, frå vått til vått. Koss i all verda skulle du merka det? Men til slutt må ein jo merke noko, når lekkasjen er så omfattande at det ikkje er meir vatn igjen i senga, du kjenner det harde golvet, det er kaldt, det er hardt, og plankane gnissar mot ryggrada, om du har nokon då? Kven veit? Ingen kan vera sikker om det var ei vasseng med lekkasje, eller to enkle senger som hadde glidd frå kvarandre. Det veit berre dei to, og det er ei privat sak, er det ikkje? Hadde det vore nokre andre ho hadde lura med seg opp i senga, for eksempel ein annan veskeberar, då måtte ho berre lagt seg flat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Grønland

Folke­ret­tens grenser

Grønland vil ikke bli styrt av USA. Vi velger Danmark, sa lederen for Naalakkersuisut, Jens-Frederik Nielsen tirsdag 13. januar. Uttalelsen er rettslig forankret i Grønlands selvbestemmelsesrett. Spørsmålet er ikke om grønlenderne har rett til å bestemme over landets fremtid, men i hvilken grad denne retten kan realiseres innenfor eksisterende maktforhold. «Trump mot Grønland» har avdekket folkerettens yttergrenser under amerikansk stormaktspress. Grønlands rettslige status er avklart. Men ikke det politiske handlingsrommet, i møte med ekstrem maktasymmetri og en amerikansk presidents erklærte vilje til å «ta» øya med alle midler. Grønland ble formelt avkolonisert da FN i 1954 aksepterte Danmarks integrering av territoriet og fjernet det fra listen over ikke-selvstyrte områder.

Jan Borgen
Integrering

Hva er egentlig «norske verdier»?

Den siste tiden har integrering igjen blitt et sentralt tema i norsk offentlighet. I debatter, kronikker og politiske utspill stilles det tydelige krav til dem som kommer til Norge. Samtidig forblir ett spørsmål ofte ubesvart: Hva er det egentlig de skal integreres inn i? Begrepet «norske verdier» brukes flittig, men forklares sjelden. Det bidrar til både uklarhet og unødvendig polarisering. For meg handler norske verdier først og fremst om tillit. Tillit mellom mennesker, og tillit mellom borger og stat. Vi forventer at lover gjelder likt for alle, at avtaler respekteres, og at konflikter løses gjennom institusjoner – ikke gjennom familie, klan eller maktbruk.

Dorota Gluch
Ukraina

Yr.no og krigen i Ukraina

Forfattaren Andrej Kurkov og familien i Ukraina kunne gle seg over elektrisitet to ekstra timar i overgangen til det nye året. Men første del av januar blei innleia med massive angrep mot Ukraina, der ikkje minst ytterlegare øydelegging av energiforsyning er målet. Medan eg skriv dette, etter nok ei natt med missilregn, er 70 prosent av Kyiv utan elektrisitet. I desse dagar må ein lese vêrmeldingane for Kyiv på yr.no for verkeleg å forstå konsekvensane av Russlands eskalerande krig. Yr melder om nattetemperaturar framover ned mot minus 23. Natt til 9. januar, dagen før Klassekampen hadde eit stort intervju med Fjodor Lukjanov, som har æra av årleg å intervjua Putin på hans Valdai-konferanse, fyrte av Russland sitt nye hypersoniske Oresjnik-missil heilt mot grensa til Polen, så nært at det er ein trussel mot europeisk sikkerheit, ifølge Ukrainas utanriksminister Sybiha.

Gro Byrkjeland