DebattPå sengekanten

Umerkelege greier

Lise-Marte Vikse Kallåk, (Poet, Haugesund)

Eg kjenner ingen Sindre, men det gjer Erna – eller gjer ho det? Dei deler no seng. Senger kan vera så mangt, det kan vera ei dobbelseng eller to enkle som er sett saman til ei dobbel, dei kan flyttast frå kvarandre, til og med ei i kvart rom. Så har du digre vassenger, kor du merkar den minste rørsle til hen du deler seng med, dei kan det bli lekkasje i, når du vaknar er det små dammar på golvet, men det er ikkje sikkert at du merkar, for du går jo rett i dusjen likevel, frå vått til vått. Koss i all verda skulle du merka det? Men til slutt må ein jo merke noko, når lekkasjen er så omfattande at det ikkje er meir vatn igjen i senga, du kjenner det harde golvet, det er kaldt, det er hardt, og plankane gnissar mot ryggrada, om du har nokon då? Kven veit? Ingen kan vera sikker om det var ei vasseng med lekkasje, eller to enkle senger som hadde glidd frå kvarandre. Det veit berre dei to, og det er ei privat sak, er det ikkje? Hadde det vore nokre andre ho hadde lura med seg opp i senga, for eksempel ein annan veskeberar, då måtte ho berre lagt seg flat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Elsparkesykler

Risikoen har gått ned

Skadestatistikken knyttet til elsparkesykler har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Men de absolutte tallene som deles i mediene forteller ikke hele historien. Antall registrerte skader på elsparkesykkel i Oslo har økt – fra rundt 555 i 2023 til over 1.300 i 2025. Det høres dramatisk ut. Men Oslo kommune har også doblet tillatt flåtestørrelse fra 8000 til 16.000 utleiesparkesykler våren 2025. Dobbelt så mange sparkesykler, dobbelt så mange turer. Samtidig kjører langt flere rundt på private elsparkesykler. Spørsmålet er ikke om det totale antallet hendelser har økt, men om risikoen per tur har endret seg.

Martin Tansøy
Forsvar

Byrjinga

Med henvisning til Christian Tybring-Gjeddes artikkel (15. juni) gjentar Arild Rønsen spørsmålet: Hvordan stiller vi oss til å sende våre ungdommer i krigen? Et av de bedre svarene på det spørsmålet står å lese i Solveigs salt i Klassekampen 19. mars 2022). I beste Bertolt Brecht-stil skriver hun: «… alle krigar er best i byrjinga, mens uniformene er reine og kroppane heile. Det bruker dabba av etter kvart, når armar og bein er skotne av og sigeren er like fjern.» Så hvorfor må verden gjennom dette gang på gang? Her kunne man tenkt økonomi, men det har nødvendigvis også en psykologisk forutsetning, og den kommer i neste setning. Der skriver hun: «Men det kjem seg igjen etterpå, når historiene blir fortalde.

Erling Torkildsen
Kristendom

En Bibel for klima­krisen?

Jeg ble berørt og beriket av «Sosialistenes guide til Bibelen» av Rødt-politikerne Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug. Boka åpner opp for Jesus som de fattiges frigjører og frelser på en ny og frisk måte. Men jeg finner lite om Jesus som skaper, forsoner og frigjører av hele sitt skaperverk, den Jesus som gråter over oss og med oss fordi vi «koker kloden», og dermed øker lidelsene for fattig og rik, og for naturen. Sammenhengen mellom rikdom, fattigdom og klimaendringer er omtrent slik: De én prosent rikeste i verden slipper ut 75 ganger mer karbon enn de fattigste 50 prosent. Paulus skriver at «de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og ødeleggelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt.» (1 Tim 6:8-10). Fossilindustriens ledere har kjent til sammenhengen mellom CO₂ og global oppvarming i mer enn 30 år. Likevel bruker Equinor mer enn 90 prosent av sin kapital til svart energi i stedet for grønn energi. Fossilindustrien har gjort oss avhengige av en energiform som ødelegger Guds skaperverk, forsterker ulikhet og nød.

Elisabet B. Breen