DebattPå sengekanten

Umerkelege greier

Eg kjenner ingen Sindre, men det gjer Erna – eller gjer ho det? Dei deler no seng. Senger kan vera så mangt, det kan vera ei dobbelseng eller to enkle som er sett saman til ei dobbel, dei kan flyttast frå kvarandre, til og med ei i kvart rom. Så har du digre vassenger, kor du merkar den minste rørsle til hen du deler seng med, dei kan det bli lekkasje i, når du vaknar er det små dammar på golvet, men det er ikkje sikkert at du merkar, for du går jo rett i dusjen likevel, frå vått til vått. Koss i all verda skulle du merka det? Men til slutt må ein jo merke noko, når lekkasjen er så omfattande at det ikkje er meir vatn igjen i senga, du kjenner det harde golvet, det er kaldt, det er hardt, og plankane gnissar mot ryggrada, om du har nokon då? Kven veit? Ingen kan vera sikker om det var ei vasseng med lekkasje, eller to enkle senger som hadde glidd frå kvarandre. Det veit berre dei to, og det er ei privat sak, er det ikkje? Hadde det vore nokre andre ho hadde lura med seg opp i senga, for eksempel ein annan veskeberar, då måtte ho berre lagt seg flat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Juss

Norsk romfart i en ny tid?

I dag trår Norges nye Lov om aktiviteter i verdensrommet, også kjent som romloven, i kraft. Ambisjonen er at loven skal legge til rette for både «næringsutvikling, innovasjon og fredelig utforskning av verdensrommet». Hvis vi klarer å oppnå disse ambisjonene kan det ha stor betydning for Norges økonomi, sikkerhetsinteresser og internasjonale relasjoner. Norge var relativt tidlig ute med sin første lov om romfart. Allerede i 1969 fikk vi en lov som regulerte oppskytning av gjenstander fra Norge til verdensrommet. Denne loven er imidlertid, i hvert fall sett med dagens øyne, svært sparsommelig og den rammer kun oppskytning – som bare er én av mange mulige aktiviteter knyttet til romfart. Det er dermed på høy tid at Norge får en ny lov som kan støtte under ambisjonen om at Norge skal ta en større rolle i verdensrommet. Den nye loven er utformet som en såkalt «rammelov».

Georgia

Å betvinge virke­lig­heten

Det er underlig å lese antydninger om at jeg er blind for russisk maktbruk etter at jeg rapporterte for norsk presse om russiske angrep mot sivile mål under krigen i 2008 og frykten krigen skapte i Tbilisi. Etter min Fokus-spalte 17. juni spør Gro Byrkjeland 24. juni om jeg er blind for russisk imperialisme, mens Maka Dolidze 29. juni skriver som om jeg viderefører et russisk tolkningsmønster. Det er usaklig argumentasjon, som dessverre har blitt vanlig, uten at de drøfter mitt hovedpoeng. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 var folkerettsstridig. Russisk maktbruk er reell.

Kunstig intelligens

Washington bestemte

I år har Stortinget debattert norsk KI-strategi. Fagbevegelsen har krevd medvirkning når arbeidsgivere innfører KI. EU har vedtatt KI Act. Vi diskuterer, regulerer og planlegger som om vi er med på å forme fremtiden for arbeid. Den 26. juni 2026 ble det klart at den viktigste beslutningen allerede var tatt, uten oss.