DebattPå sengekanten

Umerkelege greier

Eg kjenner ingen Sindre, men det gjer Erna – eller gjer ho det? Dei deler no seng. Senger kan vera så mangt, det kan vera ei dobbelseng eller to enkle som er sett saman til ei dobbel, dei kan flyttast frå kvarandre, til og med ei i kvart rom. Så har du digre vassenger, kor du merkar den minste rørsle til hen du deler seng med, dei kan det bli lekkasje i, når du vaknar er det små dammar på golvet, men det er ikkje sikkert at du merkar, for du går jo rett i dusjen likevel, frå vått til vått. Koss i all verda skulle du merka det? Men til slutt må ein jo merke noko, når lekkasjen er så omfattande at det ikkje er meir vatn igjen i senga, du kjenner det harde golvet, det er kaldt, det er hardt, og plankane gnissar mot ryggrada, om du har nokon då? Kven veit? Ingen kan vera sikker om det var ei vasseng med lekkasje, eller to enkle senger som hadde glidd frå kvarandre. Det veit berre dei to, og det er ei privat sak, er det ikkje? Hadde det vore nokre andre ho hadde lura med seg opp i senga, for eksempel ein annan veskeberar, då måtte ho berre lagt seg flat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Nobels fredspris

Nobel­ko­mi­teen villeder om Venezuelas opposisjon

I sin tale onsdag tok Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes det venezuelanske kommunistpartiet (PCV) til inntekt for fredsprisen til María Corina Machado ved å vise til at «Hele det politiske spekteret – fra kommunister til konservative – har reist seg mot regimet.» I kunngjøringen fra Nobelkomiteen i oktober ble prisen blant annet begrunnet med at Machado «har samlet opposisjonen». Men PCVs syn på Machado er tvert imot representativt for kritikken mot tildelingen som har kommet fra den norske fredsbevegelsen om at hun er med på å legitimere voldsbruk og krigføring fra USA. Dette er lett å lese seg til om man tar seg bryet med å klikke seg inn på PCVs hjemmeside. I en uttalelse fra PCVs sentralkomité 18. november i år heter det: «Denne militære offensiven [fra USA] har blitt fremmet av den mest reaksjonære delen av den venezuelanske høyresiden, ledet av María Corina Machado, mens reaksjonen fra Nicolás Maduros illegitime regjering har vært å forsterke undertrykkelsen og den sosiale kontrollen gjennom lover som åpent bryter med grunnloven og rettsstaten. Dermed er arbeiderklassen ikke bare fanget mellom to like ødeleggende prosjekter, men også på terskelen til en farlig situasjon med omfattende vold. … Verken Machados intervensjonistiske og krigsfremmende prosjekt eller Maduros autoritære, underkastende styre representerer en løsning for nasjonen.» Tilsvarende sier PCVs generalsekretær Oscar Figuera i et intervju publisert 9. desember at: «For oss er de to polene den som ledes av Nicolás Maduro og den andre som ledes av María Corina Machado, som oppfordrer til militær intervensjon i landet.

Økologisk landbruk

Det blir ikke mer økologi av popu­listisk nostalgi

Det er lett å lengte tilbake. Tore Stubberud skriver i en artikkel i avisa 10. desember med varme om økologiens røtter og savnet etter nærkontakt mellom bonde og forbruker. Denne nostalgien kan vi ha forståelse for. Økologisk landbruk oppsto som en motvekt til industrialisering av landbruket, og kjennetegnes vel så mye i dag av de strenge miljø- og dyrevelferdskravene som før regelverket ble en del av norsk lov. Men bildet av Debio som «statlig oppløst» og kravene som svekket, stemmer ikke med virkeligheten. Debio er fortsatt en ideell og medlemsstyrt forening. Vi kontrollerer og sertifiserer økologisk produksjon på oppdrag fra staten – slik det er i alle land som følger EUs økologiforordning. Regelverket er felles i hele Europa, nettopp for å skape tillit over landegrenser.

Fotball-vm

Slutt mens leken er god!

Norge har gått ubeseiret gjennom VM-kvaliken, med bedre målforskjell enn noe annet europeisk lag i en VM-kvalik noensinne. Laget har til de grader vist hva det duger til! Trump, med Infantino på slep, har gjort det klart at VM 2026 først og fremst skal tjene pengemakta og det forbryterske amerikanske regimet. Tenk om det norske laget nå, etter en slik maktdemonstrasjon av en kvalik og æren stadig i behold, hadde mot til å si «nei, det der gidder vi ikke være med på!» Det hadde virkelig vært noe å rope «heia Norge» for!.