DebattPå sengekanten

Umerkelege greier

Lise-Marte Vikse Kallåk, (Poet, Haugesund)

Eg kjenner ingen Sindre, men det gjer Erna – eller gjer ho det? Dei deler no seng. Senger kan vera så mangt, det kan vera ei dobbelseng eller to enkle som er sett saman til ei dobbel, dei kan flyttast frå kvarandre, til og med ei i kvart rom. Så har du digre vassenger, kor du merkar den minste rørsle til hen du deler seng med, dei kan det bli lekkasje i, når du vaknar er det små dammar på golvet, men det er ikkje sikkert at du merkar, for du går jo rett i dusjen likevel, frå vått til vått. Koss i all verda skulle du merka det? Men til slutt må ein jo merke noko, når lekkasjen er så omfattande at det ikkje er meir vatn igjen i senga, du kjenner det harde golvet, det er kaldt, det er hardt, og plankane gnissar mot ryggrada, om du har nokon då? Kven veit? Ingen kan vera sikker om det var ei vasseng med lekkasje, eller to enkle senger som hadde glidd frå kvarandre. Det veit berre dei to, og det er ei privat sak, er det ikkje? Hadde det vore nokre andre ho hadde lura med seg opp i senga, for eksempel ein annan veskeberar, då måtte ho berre lagt seg flat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Smarttelefon

Smart­te­le­foner må ha 18-årsgrense

Vi er 550 psykologer som mener at vi bør innføre en aldersgrense for smarttelefoner. Det er ikke lenger tvil om at smarttelefonen samlet sett påvirker barn og unges helse negativt. Mobilbruken som er vanlig blant barn og unge i dag, går utover søvn, mentale pauser, sosialt liv og aktiviteter som både kropp og hjerne trenger for en sunn utvikling. Foreldrebevegelsen Smarttelefonfri barndom gjør en uvurderlig innsats og har sørget for at foreldre nå samarbeider om å utsette smarttelefoner til etter barneskolen. De insisterer på at endringene må skje i fellesskap. Barn og unges utvikling avhenger av at andre er tilgjengelige for lek og sosialt samvær. Med dette initiativet ser vi starten på at telefonen igjen kan bli som et verktøy for barn, istedenfor et leketøy og en tidstyv. Nå finnes semi-smarte telefoner med mindre risiko for avhengighet og overforbruk.

Kjersti Kjerschow Lohne, Einar Aasen Tryti og 4 andre
Mediekritikk

Lavmål

Elin Ørjasæter blir portrettert over tre hele sider i lørdagsavisa Klassekampen 19. september. Hvilken generell interesse har hennes sinne og utfall mot sin nylig avdøde mor? Hvorfor fortjener dette stor plass og til og med framheving på førstesida i avisa? Hvilke etiske vurderinger ble gjort før Klassekampen valgte å eksponere oss alle for dypt personlige forhold – der en datter åpenbart vil rettferdiggjøre eget liv ved til de grader å sverte sin egen mor? Er ikke dette under nivået i Se og Hør?.

Trine Nickelsen
Norsk pasientskadeerstatning

Svar til NPE

I to sakkyndigvurderinger fra NPE undres man over at antagelser og subjektive vurderinger overordnes journalførte notater. Pasientene godtok ikke NPEs avslag og kontaktet undertegnede med anmodning om revurdering av sakkyndigerklæringene. Senere ble det tilleggs-vurderinger av professor kompetent sakkyndig i relevant fag og bistand fra advokat. I Tidsskriftet for den norske legeforening nr. 15, 2020 påpekes at «i en del saker har det vist seg å være stor variasjon mellom ulike sakkyndige legers konklusjoner innen samme skadetilfelle»; Røsæg-utvalget har også foreslått retningslinjer for objektive erklæringer. NPE har vist uvilje til kvalitetsendring. I debattinnlegget fra NPE ramses det opp utbetaling på seks milliarder i pasient-erstatning samt opplysninger om 27.000 saker de siste fem årene og at det kun er én prosent av sakene som blir omgjort.

Rolv Mjaaseth