DebattPå sengekanten

Umerkelege greier

Lise-Marte Vikse Kallåk, (Poet, Haugesund)

Eg kjenner ingen Sindre, men det gjer Erna – eller gjer ho det? Dei deler no seng. Senger kan vera så mangt, det kan vera ei dobbelseng eller to enkle som er sett saman til ei dobbel, dei kan flyttast frå kvarandre, til og med ei i kvart rom. Så har du digre vassenger, kor du merkar den minste rørsle til hen du deler seng med, dei kan det bli lekkasje i, når du vaknar er det små dammar på golvet, men det er ikkje sikkert at du merkar, for du går jo rett i dusjen likevel, frå vått til vått. Koss i all verda skulle du merka det? Men til slutt må ein jo merke noko, når lekkasjen er så omfattande at det ikkje er meir vatn igjen i senga, du kjenner det harde golvet, det er kaldt, det er hardt, og plankane gnissar mot ryggrada, om du har nokon då? Kven veit? Ingen kan vera sikker om det var ei vasseng med lekkasje, eller to enkle senger som hadde glidd frå kvarandre. Det veit berre dei to, og det er ei privat sak, er det ikkje? Hadde det vore nokre andre ho hadde lura med seg opp i senga, for eksempel ein annan veskeberar, då måtte ho berre lagt seg flat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Klima

Klima, ansvar og handling

Elleve år etter at Norge skrev under Parisavtalen, konkluderer en ny forskningsrapport fra 73 forskere, publisert i Earth System Science Data den 11. juni, med at avtalens mål om en maksimal global temperaturstigning på 1,5 grader vil brytes allerede om fire år. Samtidig rammes Europa av hetebølge nummer to i år. Varmerekorder er allerede slått, Italia opplever strømbrudd på grunn av bruken av klimaanlegg, i Frankrike innstilles tog, samferdselsministeren oppfordrer til å unngå offentlig transport, og skoler stenges fordi innetemperaturen er uutholdelig. Norske utslipp er høyere og reduseres langsommere enn i de fleste land rundt oss. Norske klimagassutslipp reduseres heller ikke i takt med politiske målsettinger. Siden 1990 er utslippene redusert med 13 prosent. I fjor var reduksjonen 1,3 prosent.

Ole-Jacob Christensen
Opphavsrett

Kven eig pannekaka?

Det var ein gong ei pannekake. For det var ein gong ei kone som hadde sju svoltne ungar, og dei steikte ho ei pannekake til. Og det var ein gong ei eventyrbok som kom ut i år som heiter «Pannekaka». Boka er illustrert av Asbjørn Tønnesen. Det er ikkje første gongen eventyret om pannekaka blir gitt ut. I 1866 sto eventyret på trykk i juleheftet som Peter Christen Asbjørnsen gav ut, Juletræet, og i 1871 i «Norske Folke-Eventyr». Og fleire gonger seinare. Forlaget Cappelen Damm skriv baki nyboka at materialet «i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelse.

Olav Norheim
Skattekommisjonen

Et langt arbeidsliv fortjener respekt

Som tillitsvalgt og fagforeningsleder på vegne av sykehusansatte reagerer vi på skattekommisjonens forslag om å heve aldersgrensen for skattefradraget for pensjonsinntekt fra 62 til 67 år som skal få flere til å stå lenger i arbeid. Da stiller vi spørsmål om skattekommisjonen virkelig kjenner hverdagen til de som holder samfunnet i gang? Medlemmer beskriver forslaget som hårreisende. Flere er bekymret for hva dette kan bety for dem og deres arbeidsliv dersom forslaget skulle bli vedtatt. Mange spør seg hvordan de skal klare å stå enda lenger i jobb. Kjøkkenarbeideren, renholderen, portøren, logistikkarbeideren, helsefagarbeideren og sykepleieren som har stått på for pasientene dag og natt, helger og høytider. År etter år har de vært der når sykdom og usikkerhet har rammet deg eller noen du er glad i. Mange ønsker å jobbe så lenge de kan. Men etter 30–40 år i krevende yrker er det ofte ikke viljen som setter begrensningene. Det er kroppen. Medlemmer som har slitt ut flere par arbeidssko enn de fleste kan forestille seg, som går hjem med smerter i rygg, knær og hofter etter mange års tjeneste. Hvis målet er at flere skal stå lenger i arbeid, finnes det langt bedre løsninger enn å gjøre det økonomisk mindre gunstig å gå av med pensjon før fylte 67 år. Vi trenger bedre seniorordninger, en styrket AFP-ordning, en mulighet for gradvis nedtrapping mot pensjonsalderen, egne ordninger for ansatte i særlig belastende yrker og vi trenger tiltak som faktisk gjør det mulig å stå lenger i jobb istedenfor å gjøre tidlig pensjon økonomisk mindre attraktiv.

Fauzia Hussain-Wiik og Trond Larsen