DebattPå sengekanten

Umerkelege greier

Eg kjenner ingen Sindre, men det gjer Erna – eller gjer ho det? Dei deler no seng. Senger kan vera så mangt, det kan vera ei dobbelseng eller to enkle som er sett saman til ei dobbel, dei kan flyttast frå kvarandre, til og med ei i kvart rom. Så har du digre vassenger, kor du merkar den minste rørsle til hen du deler seng med, dei kan det bli lekkasje i, når du vaknar er det små dammar på golvet, men det er ikkje sikkert at du merkar, for du går jo rett i dusjen likevel, frå vått til vått. Koss i all verda skulle du merka det? Men til slutt må ein jo merke noko, når lekkasjen er så omfattande at det ikkje er meir vatn igjen i senga, du kjenner det harde golvet, det er kaldt, det er hardt, og plankane gnissar mot ryggrada, om du har nokon då? Kven veit? Ingen kan vera sikker om det var ei vasseng med lekkasje, eller to enkle senger som hadde glidd frå kvarandre. Det veit berre dei to, og det er ei privat sak, er det ikkje? Hadde det vore nokre andre ho hadde lura med seg opp i senga, for eksempel ein annan veskeberar, då måtte ho berre lagt seg flat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Iran

IRGCs terror­stempel – en sen erkjen­nelse for Europa

Den europeiske union har endelig tatt et avgjørende skritt: Den 29. januar vedtok EUs utenriksministre å klassifisere Irans islamske revolusjonsgarde (IRGC, også kjent som Sepah-e Pasdaran) som en terrororganisasjon. Dette skjer etter år med vedvarende krav fra Europaparlamentet og som svar på regimets brutale undertrykkelse av protester. For Irans kurdiske befolkning er dette ingen nyhet. Siden den islamske revolusjonen i 1979 har kurdere i over 47 år stått i fronten mot IRGCs systematiske undertrykkelse, både gjennom væpnet motstand og sivil ulydighet i Kurdistan-provinsen og andre kurdiske områder. Likevel har internasjonal støtte stort sett uteblitt – kurderne har i hovedsak stått alene. En av grunnene til at Europa lenge vegret seg for å plassere IRGC på terrorlisten, har vært en illusjon om organisasjonens «nasjonale» rolle. Noen har hevdet at IRGC forsvarte iransk territorium under krigen mot Irak 1980–1988, og at den – uten eksterne trusler – ville slutte å undertrykke eget folk.

Historie

Trump – en førmoderne hersker?

I en interessant Homo Politicus-spalte 2. februar argumenterer Magnus Marsdal for at Donald Trump bør oppfattes som en førmoderne monark av tre grunner: Han styrer gjennom personlig lojalitet i stedet for institusjoner, han forfølger kjettere og er ikke opptatt av sannhet, og han bygger på en føydal fragmentert uorden av tech-oligarker, krypto med mer som unndrar seg statsmonopoler. Sammenlikningen treffergodt på mye, men ikke på det viktigste. Den store forskjellen mellom Trump og førmoderne herskere er den makten Trump har samlet, som det ikke finnes noe som helst motstykke til i førmoderne tid. Eneveldige konger kunne i prinsippet styre uten innsigelser fra andre, men dette ble begrenset på to avgjørende måter. For det første hadde kongene i praksis begrenset makt. Franske eneveldige konger kunne som Trump skryte av at «staten det er meg», men i praksis måtte eneveldige monarker utvise en hårfin politisk balansekunst for å beholde makten.

Melkøya

Fra billig gratis­poeng til krise: på tide å snu

Fremskrittspartiet har snudd om elektrifisering av Melkøya. Det gjør at Stortinget i dag kan komme til å fatte et vedtak som ifølge mange, inkludert styringspartiene, tunge fagmiljøer, NHO, LO med flere både vil være ulovlig og undergrave tilliten til Norge og norske politikere. Vedtaket vil bety ti milliarder rett ut av vinduet, som er høyst diskutabelt i forhold til klimaeffekt, og det vil sette hundrevis av arbeidsplasser i spill. SV, Rødt, MDG og Venstre har alle høsta billige gratispoeng ved å støtte motstanden mot elektrifisering. Billig, fordi ingen regnet med at Frp ville snu. Nå har det skjedd og de er bundet til masta. Det er krise.