DebattPå sengekanten

Umerkelege greier

Lise-Marte Vikse Kallåk, (Poet, Haugesund)

Eg kjenner ingen Sindre, men det gjer Erna – eller gjer ho det? Dei deler no seng. Senger kan vera så mangt, det kan vera ei dobbelseng eller to enkle som er sett saman til ei dobbel, dei kan flyttast frå kvarandre, til og med ei i kvart rom. Så har du digre vassenger, kor du merkar den minste rørsle til hen du deler seng med, dei kan det bli lekkasje i, når du vaknar er det små dammar på golvet, men det er ikkje sikkert at du merkar, for du går jo rett i dusjen likevel, frå vått til vått. Koss i all verda skulle du merka det? Men til slutt må ein jo merke noko, når lekkasjen er så omfattande at det ikkje er meir vatn igjen i senga, du kjenner det harde golvet, det er kaldt, det er hardt, og plankane gnissar mot ryggrada, om du har nokon då? Kven veit? Ingen kan vera sikker om det var ei vasseng med lekkasje, eller to enkle senger som hadde glidd frå kvarandre. Det veit berre dei to, og det er ei privat sak, er det ikkje? Hadde det vore nokre andre ho hadde lura med seg opp i senga, for eksempel ein annan veskeberar, då måtte ho berre lagt seg flat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Iran

Selektiv fryktre­to­rikk

Innlegget «Hva vet vi om iranske biovåpen» (18. april) fremstår opplysende, men er i realiteten selektivt – og bidrar til å nøre opp under frykt og mistenkeliggjøring av Iran. Allerede i åpningen siteres Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, som var fungerende øverstkommanderende under Iran–Irak-krigen. I innlegget omtales han imidlertid som en av «ayatollaene» – uten avgjørende kontekst: Iran var offer for omfattende kjemiske våpenangrep som drepte tusenvis av iranere og påførte over 60.000 varige skader til i dag. Saddam Hussein fikk støtte fra blant andre USA og Tyskland til å utvikle og bruke disse våpnene. Leseren inviteres så til å spekulere i om Iran kan ty til biologiske våpen dersom landet blir «desperat». Samtidig utelates det at Iran, i trekanten Israel–USA–Iran, har fremstått som en rasjonell og forutsigbar aktør i diplomati og forhandlinger – i kontrast til USA og Israel, som gang på gang har brutt folkeretten, blant annet ved å innlede angrepskrig mot Iran i juni 2025 og februar 2026. Fraværet av Israel er også påfallende.

Leila Aftahi
Oslo kommune

Haugerud stryke­or­kester står i fare på grunn av Høyre­by­rådet

Det er lett å forstå reaksjonene i leserinnlegget «Korttenkt av Bydel Alna» i Klassekampen 20. april. Som leder av bydelsutvalget deler jeg bekymringen over at Haugerud strykeorkester nå står i fare, men la det være helt klart: Dette er et resultat av Høyrebyrådets kutt i bydelsøkonomien. Bydel Alna står i 2026 overfor et historisk tøft budsjett. Vi må kutte i overkant av 150 millioner. Når vi skal kutte så store summer, finnes det dessverre ingen «smertefrie» løsninger, og handlefriheten til å skjerme viktige tiltak for barn og unge forsvinner. Vårt hovedfokus er å skjerme de aller mest lovpålagte og kritiske tjenestene innen helse, omsorg og oppvekst. Strykeorkesteret og andre frivillige organisasjoner er tilbud vi verdsetter høyt.

Mari Morken,
Litteratur

Oss frikere imellom

Frikeren Per Kristiansen retter Chr. Anton Smedshaug her 21. april, og påpeker korrekt at det ikke var J.F. Cooper som skreiv «Hjortefot», men Edward S. Ellis. Derimot skreiv Cooper boka «Hjortedreper», «The Deerslayer» i 1841. Den er en del av «Lærstrømpeserien», der kanskje den mest kjente boka er «Den siste mohikaner».

Olav Bakken Jensen