DebattPå sengekanten

Umerkelege greier

Lise-Marte Vikse Kallåk, (Poet, Haugesund)

Eg kjenner ingen Sindre, men det gjer Erna – eller gjer ho det? Dei deler no seng. Senger kan vera så mangt, det kan vera ei dobbelseng eller to enkle som er sett saman til ei dobbel, dei kan flyttast frå kvarandre, til og med ei i kvart rom. Så har du digre vassenger, kor du merkar den minste rørsle til hen du deler seng med, dei kan det bli lekkasje i, når du vaknar er det små dammar på golvet, men det er ikkje sikkert at du merkar, for du går jo rett i dusjen likevel, frå vått til vått. Koss i all verda skulle du merka det? Men til slutt må ein jo merke noko, når lekkasjen er så omfattande at det ikkje er meir vatn igjen i senga, du kjenner det harde golvet, det er kaldt, det er hardt, og plankane gnissar mot ryggrada, om du har nokon då? Kven veit? Ingen kan vera sikker om det var ei vasseng med lekkasje, eller to enkle senger som hadde glidd frå kvarandre. Det veit berre dei to, og det er ei privat sak, er det ikkje? Hadde det vore nokre andre ho hadde lura med seg opp i senga, for eksempel ein annan veskeberar, då måtte ho berre lagt seg flat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Likestilling

Status­rap­portar

I ein «statusrapport» frå sin posisjon som mann, hevdar Mimir Kristjànsson (30. mai) at mannskampen kan vere ei moglegheit for solidaritet mellom kjønna. Delar av mannskampen har vore, og er, sterkt imot kvinnefrigjering. Likevel er det viktig å halde liv i trua på at det skal vere mogleg å få det store fleirtal av menn til å vise solidaritet med kvinnene. Difor var det skuffande at Mannsutvalet enda opp med å føreslå kjønnsnøytral likestillingslov. At dette forslaget no blir teke vidare av Frp, viser på ein konkret måte korleis mannskampen kan vere eit trugsmål mot kvinners liv og helse. Vald mot kvinner blir usynleggjort og akseptert.

Arna Meisfjord
Humor

Om å sparke nedover

I lørdagens utgave av Klassekampen kunne jeg i et innlegg av Jon Øyvind Ness lese et sitat som angivelig var mitt eget. Det var hentet fra en artikkel i Agenda Magasin 17. oktober i fjor, og lød – gjengitt som direkte sitat: «Et kjennetegn på fascister er at de sier det finnes to kjønn». Problemet er at jeg aldri har skrevet en slik setning. Ness skriver at formuleringen, som altså er hans egen, gjorde ham sint. «Jeg sa ikke noe da, selv om det kokte litt», skriver han. Seinere samme dag dukket poenget hans opp hos iNyheter-podkasteren Ole Asbjørn Ness, som igjen hadde plukket det opp hos kulturkriger og antitrans-aktivist Anne Kalvig. Under tittelen «Hjernevask i sanntid» omtalte Kalvig meg som en forhenværende Jens Stoltenberg-rådgiver, og i kommentarfeltet under må man vel kunne si at det kokte litt.

Jonas Bals
Statistikk

Mirakuløse besøkstall

I forrige tirsdags avis stiller sosiolog Dag Hareide seg tvilende til sosiolog Rune Slagstads forsvar for populismen. Slagstad påstår nemlig at massene ikke lenger befinner seg i kirken, men på fotballstadion. Dette faller den aktivt kristne Hareide tungt for brystet, som påstår at «i fjor var det 2,3 millioner tilskuere på eliteseien og OBOS-ligaen», mens kirken kan skilte med «9,3 kirkebesøkende totalt». Dette er selvsagt et helt tullete tall. Først: Det finnes fremdeles ingen tall fra 2025. Kirkegjengere telles dessuten manuelt i gudstjenester, og tallene publiseres årlig med ett års etterslep. Fotballpublikum kan telles med elektroniske billettsalg og adgangskontroll. SSBs tall kan man anta at er mer korrekte enn Hareides: Kirkebesøk 2023: cirka 3,2 millioner gudstjenestebesøk (SSB).

Gunnar H. Gjengset