DebattPå sengekanten

Umerkelege greier

Eg kjenner ingen Sindre, men det gjer Erna – eller gjer ho det? Dei deler no seng. Senger kan vera så mangt, det kan vera ei dobbelseng eller to enkle som er sett saman til ei dobbel, dei kan flyttast frå kvarandre, til og med ei i kvart rom. Så har du digre vassenger, kor du merkar den minste rørsle til hen du deler seng med, dei kan det bli lekkasje i, når du vaknar er det små dammar på golvet, men det er ikkje sikkert at du merkar, for du går jo rett i dusjen likevel, frå vått til vått. Koss i all verda skulle du merka det? Men til slutt må ein jo merke noko, når lekkasjen er så omfattande at det ikkje er meir vatn igjen i senga, du kjenner det harde golvet, det er kaldt, det er hardt, og plankane gnissar mot ryggrada, om du har nokon då? Kven veit? Ingen kan vera sikker om det var ei vasseng med lekkasje, eller to enkle senger som hadde glidd frå kvarandre. Det veit berre dei to, og det er ei privat sak, er det ikkje? Hadde det vore nokre andre ho hadde lura med seg opp i senga, for eksempel ein annan veskeberar, då måtte ho berre lagt seg flat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Vindkraft

Vindkraft­mot­standen ­saboterer klima­kampen

Det bygges ikke ut vindkraft i Norge i dag. Rødt, Senterpartiet og Fremskrittspartiet sier kategorisk nei til all vindkraft, mens resten av partiene er knust stille. Jeg ble med i politikken på klimastreik i 2018 fordi jeg brenner for at Norge skal være med å løse klimakrisen. Nå skriver jeg, fordi det haster at vi som genuint bryr oss om klima, kommer oss på banen: Hvis ikke vi gidder å forsvare vindkraften nå, er det klimaet som taper. I Norge er om lag femti prosent av energibruken fortsatt fossil. I løpet av de neste årene skal dette erstattes med strøm, og den strømmen må komme fra et sted. Hovedpotensialet på kort sikt ligger i landvind, det viser så godt som alle fremskrivninger. DNV advarer om at Norge styrer mot kraftunderskudd de neste årene, dersom vi ikke bygger ut mer fornybar energi.

Munch-museet

Munch og den ubeha­ge­lige kunsten å prioritere

Utgangspunktet for en diskusjon om prioriteringer ved Munch bør være at institusjonen har et relativt spisset arbeidsfelt der Edvard Munchs livsverk står i sentrum. Gjennom Stenersen-samlingen, som er en periodesamling av norsk modernisme fra 1900–1940 og ikke en samling av samtidskunst, forsterkes dette fokuset. Ønsket om å aktualisere Munch gjennom utstillinger av ny kunst krever derfor en tydelig begrunnelse: Valgene må kaste nytt lys over samlingene og gi publikum en dypere forståelse av Munch og Stenersen-samlingen. Museet må forstås som et arbeidsfellesskap rettet mot et felles mål: en forsvarlig forvaltning og formidling av arven etter Munch. Det kan argumenteres for at man i en økonomisk krisetid må skille mellom kjerneoppgaver knyttet til forvaltning av den fysiske samlingen og mer perifer aktivitet. Det er et argument for en skjerming av enkelte faggrupper. Det er et syn jeg ikke deler: Fagligheten ved et museum er knyttet til alle funksjoner.

Stad skipstunnel

Med all respekt

Jeg ser det er flere innlegg i Klassekampen til støtte for Stad skipstunnel. Men all respekt for de som driver skipsfart opp og ned langs vestlandskysten i all slags vær: Er det egentlig så lurt å borre et hull gjennom Stadlandet som de kan passere gjennom? Er det ikke bedre for de minste båtene å ligge til havn noen timer, og for de litt større å passere godt utenfor skjær og grunner langs kysten? I storm fra nord vil vannet i fjorden stue seg opp på nordsida av tunnelen. Blir det ikke da vanskelig å manøvrere båten inn og ut av fjordene og tunnelen, og blir det ikke sterk strøm gjennom tunnelen? Burde ikke vestlendingene heller få betalt for å la være?.