DebattPå sengekanten

Umerkelege greier

Eg kjenner ingen Sindre, men det gjer Erna – eller gjer ho det? Dei deler no seng. Senger kan vera så mangt, det kan vera ei dobbelseng eller to enkle som er sett saman til ei dobbel, dei kan flyttast frå kvarandre, til og med ei i kvart rom. Så har du digre vassenger, kor du merkar den minste rørsle til hen du deler seng med, dei kan det bli lekkasje i, når du vaknar er det små dammar på golvet, men det er ikkje sikkert at du merkar, for du går jo rett i dusjen likevel, frå vått til vått. Koss i all verda skulle du merka det? Men til slutt må ein jo merke noko, når lekkasjen er så omfattande at det ikkje er meir vatn igjen i senga, du kjenner det harde golvet, det er kaldt, det er hardt, og plankane gnissar mot ryggrada, om du har nokon då? Kven veit? Ingen kan vera sikker om det var ei vasseng med lekkasje, eller to enkle senger som hadde glidd frå kvarandre. Det veit berre dei to, og det er ei privat sak, er det ikkje? Hadde det vore nokre andre ho hadde lura med seg opp i senga, for eksempel ein annan veskeberar, då måtte ho berre lagt seg flat.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Krig

Et humanitært spørsmål

Storkrigen i Midtøsten har dominert nyhetsbildet i over to uker. Med nesten konstante rapporter om bomber og missiler, strandede nordmenn og båter i brann i Hormuzstredet har vi fulgt krigens utvikling minutt for minutt. Men de humanitære konsekvensene av krigen har vi ikke hørt nok om. For til syvende og sist rammer krig mennesker. Krig rammer vanlige familier, barn, kvinner og menn, som får livet snudd på hodet. I Libanon har krigen drevet over 800.000 mennesker på flukt fra hjemmet sitt. Det har skjedd så brått og i så stor skala at mange av dem nå sover under åpen himmel i Beiruts gater, til tross for at lokale myndigheter og hjelpeorganisasjoner gjør sitt beste for å hjelpe.

Bensin

Ja til 50 kroner literen!

I Klassekampen 12. mars maler Kjetil Storesletten en 35-kroners fanden på veggen. Som all annen prisstigning, er økt bensinpris sosialt urettferdig. Klima blir på sin side ikke nevnt i saken. Transportetater som Vegvesenet og Avinor har anslått at en drivstoffpris på 50 kroner literen må til for å nå 2030-målet for transport. Ville ikke det være enda mer sosialt urettferdig? Selvfølgelig, men samtidig: Det er bare en stadig stigende bensinpris som kan redusere klimagassutslippene fra transport så det monner. Dette er klimapolitikkens grunnleggende dilemma: Det som reduserer utslipp mest effektivt – en stadig stigende bensinpris – er sosialt urettferdig og er derfor politisk umulig. Finnes det en løsning på dette dilemmaet? Ja, omfordeling! For hvis man delte ut statens inntekter fra økt CO₂-avgift med en lik andel til alle, ville de rike betale inn mer enn de får igjen.

Ukraina

Brev fra en konvoi uten problemer

Erik Røed beskriver i Klassekampen 11. mars en konvoi av nærmest ubrukelige biler på vei til Ukraina. Hvis hans beskrivelse er korrekt, er det selvsagt alvorlig. Ukrainske soldater og sivile fortjener ikke å få kjøretøy som bryter sammen før Vestby. Derfor er det viktig å spørre: Hvem sto bak transporten? For et år siden deltok jeg selv i en transport av biler til Ukraina. Bak initiativet sto organisasjonen Fritt Ukraina, ledet av Natalia Antonia Golis.