DebattLenin

Skutt blir den...

Sven G. Holtsmark (Professor i historie, Institutt for forsvarsstudier / Forsvarets høgskole)

I et innlegg i Klassekampen 15. september ber Per Lorentzen, psykolog, om hjelp til å finne ut hva som ble skjebnen til Trutovskij, som en kort periode vinteren 1917–18 var folkekommissær for lokalt selvstyre i Lenins regjering (ikke «minister» som Lorentzen skriver – noe slikt ville vært utillatelig kontrarevolusjonært). Som Lorentzen kunne lest ut av mitt forrige innlegg: han ble skutt, nærmere bestemt 5. oktober 1937. Hans liv frem til da hadde vært et martyrium av fengselsopphold og forvisninger, slik det gjerne var for dem som forble i Lenin og Stalins rike, men nektet, eller ikke maktet, å innordne seg. Når det gjelder «Izmailovich» (Izmajlovitsj på norsk), oppgitt som «minister for slott og palasser/statseiendom», finner jeg ikke denne personen i kildene jeg har for hånden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Boligpolitikk

Historien gjentar seg

Obos tester ut hvor trangt det går an å bo i Oslo, ifølge Aftenposten. Obos, som ble stiftet for vel hundre år siden som alternativ til kapitalistiske markedskrefter. Obos, som sammen med USBL ble symbolet på sosial boligpolitikketter krigen da de bygde drabantbyene der vanlige folk endelig fikk god boligstandard. Nå hjelper de Høyre-byrådet ved å sannsynligvis slå fast at det går helt fint å klare seg med en bolig på 20 kvadratmeter. Ikke gni deg i øynene, det er sant. Høyre-byrådet vil ha tillatelse til å bygge boliger på 30 kvadrat. Det er ulovlig i Oslo å bygge mindre enn 35 kvadrat.

Bente Thoresen
Barnemusikk

La barna synge

Klassekampen hadde 9. juli følgende overskrift: «Blime står for en musikalsk forflatning». Utsagnet kommer fra Aksel Dolmo Tollåli, som kritiserer NRK for Blime-konseptet. Men det blir feil fokus å henge ut årets Blime. Da kritiserer han samtidig en aktivitet som stimulerer mange barns sang- og danseglede i en vennskapskampanje. Når skolen er så prestasjons- og konkurransestyrt som i dag, er det flott med en organisert fellesskapsopplevelse uten vekt på å være best. Rett heller kritikken mot politikerne.

Kari Brodal
Litteratur

Den store norske oljero­manen

«Hvor er den store norske oljeromanen?» spør Tomine Sandal i Klassekampen 8. juli. Et retorisk spørsmål, som antyder at den ikke finnes – enda. Noen kandidater blir nevnt i artikkelen, men de når allikevel ikke opp. Det er imidlertid eiendommelig – noen vil si utilgivelig – at Sidsel Mørcks roman «I urent farvann» her ble oversett. Grunnen kan være at boka ble lansert 12. mars 2020, på selve dagen da Norge ble nedstengt pga. covid-19.

Rudi Kessel