Akkurat nå

Fantasi og virkelighet

I midten av august lagde jeg mitt eget lag i Fantasy Premier League. Det er et virtuelt fotballspill der man inntar rolla som manager og setter sammen et lag bestående av ekte fotballspillere. I løpet av sesongen får man poeng etter hvordan spillerne presterer på gressmatta.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Éin, to, det er tid for do

Det skjedde noko frykteleg her om dagen. Etter å ha sett nokre episodar frå «Mot i brøstet»-VHS-en min og drukke nokre glas med saft, kjente eg at det skjedde ting i blæra. Da eg etter kvart stod og gjorde mitt på badet, mista eg kaffikoppen i do. Ikkje berre det, men koppen var openbert så ofseleg solid at han knuste porselenet. No har eg fått meg nytt klosett. Ikkje berre det, men det er eit slik eit med knappar på veggen. Ikkje berre det, men det er to knappar på nedspylingspanelet.

Kunst

På hobbyfronten driver jeg mest med garn, men jeg har lenge tenkt at det hadde vært kult å male: å male kunst! Jeg går til innkjøp av lerret og maling og setter i gang! For hvor vanskelig kan det vel være? Slik gikk det: Første lag: Jeg bestemmer meg for å male en klassisk norsk fjellheim i mørke blåtoner. Det blir ubeskrivelig stygt. Jeg lar det tørke og bestemmer meg for å male over. Andre lag: Jeg beholder fjellmotivet, men velger nye farger. Min visjon er nå et hypermoderne og surrealistisk naturmotiv. Resultatet blir, om mulig, enda verre. Tredje lag: Friskt mot og friske farger! Jeg bestemmer meg for å male med ulike grønnfarger i litt sånn Mark Rothko-stil. Etterpå skjemmes jeg og gjemmer lerretet under senga i tilfelle det kommer besøk. Fjerde lag: Kanskje ikke det grønne var så dumt likevel, bare kjedelig? Jeg tar fram en gulltusj og tegner et digert tre oppå det grønne, et slags Yggdrasil.

Frk. Drew

Jeg holder meg alltid unna mørke smug og lugubre strøk, og når det knirker i ei dør, er jeg like husredd som da jeg var ti. Og det til tross for at jeg som tiåring bestemte meg for at jeg skulle bli Norges svar på den uredde frøken Detektiv når jeg ble stor. Jeg skulle stadig oppdage mystiske hendelser, alltid være på rett sted til rett tid, forfølge smarte kriminelle og gjøre ­ungdoms­opprør i form av banebrytende ­etterforskning, akkurat som den vakre og lynskarpe frøken Detektiv. Og i dag, snart 20 år seinere, skjønner jeg godt mine gamle resonnement. For her om dagen fant jeg igjen en av favorittene mine, «Detektiv Nancy Drew og hulens hemmelighet». Om 16 år gamle Nancy Drew med adresse River Heights, datter av selveste advokat Carson Drew. Med trofaste venninner og detektivassistenter: søskenbarna Bess Marvin og George Fayne.