I midten av august lagde jeg mitt eget lag i Fantasy Premier League. Det er et virtuelt fotballspill der man inntar rolla som manager og setter sammen et lag bestående av ekte fotballspillere. I løpet av sesongen får man poeng etter hvordan spillerne presterer på gressmatta.
Allerede abonnent? Logg inn
I livlige Belgisches Viertel i Köln ligger et spisested som heter Tante Kurt. «Dit må vi jo bare gå inn», sa jeg til mine to reisevenner da vi var i byen for et par år siden og fikk øye på stedet. Vi hadde nettopp spist, så vi gikk for en øl i baren. Kölsch, så klart, det lokale lyse ølet som serveres i små glass som kan minne om reagensrør. Tanken er at ølet skal holde seg kaldt og friskt innen du har drukket opp. I tillegg skummer ikke Kölsch-ølet like mye som for eksempel den tsjekkiske pilsneren, som med sitt fyldige skum danner en naturlig hette som holder ølet friskt lenger. Men nok om øl. For det ble med den ene på Tante Kurt.
UglaHer om dagen fortalte jeg i en bisetning til noen kollegaer at jeg en gang for lenge siden hadde spist på en mørkerestaurant i Berlin. Det ville de gjerne høre mer om. Her kommer derfor en liten tekst om hva som skjedde. Ganske åpenbart husker jeg ikke spesielt mye, siden det tross alt skjedde i mørket. Men fra dypet av hukommelsen kan jeg minnes at vi ble tatt imot av en kelner i døra, som ledet oss inn bak to eller flere flanelltepper i mørk, før vi kom inn i spiserommet hvor det var helt fullstendig bekmørkt. Vi var vel en 10–12 stk. i spisefølget, og vi måtte holde hverandre på skuldrene da vi ble geleidet bort til bordet vårt.
UglaEr det innafor å plukke einebær fra gravlunden? Sånn lyder et spørsmål fra radioprogrammet Abels tårn. Innsenderen av spørsmålet hadde servert en lekker middag til noen gjester, med selvplukkede einebær. Da hun fortalte hvor einebærene var plukket hen, reagerte gjestene med en viss avsmak. At maten de spiste var gjødslet på menneskelig nedbrutt materiale, var visst for mye. Selv blir jeg jo litt … perpleks (?) av tanken, men det får meg også til å tenke … Det har da dødd mennesker i skoger gjennom tidene, der vi aktivt plukker sopp og bær? Og gjødsel er langt fra kannibalisme. Når jeg tenker meg om: hvor mange kornåkere er ikke pløyet oppå slagmarker der likene har ligget tettere i massegraver, enn de gjør på kirkegården. Så det blir brått vanskelig å unngå å spise mat som ikke på et eller annet vis er gjødslet på kompostert menneskekjøtt (det er lettere med tanken). Og når man først klarer å svelge tanken, vokser det en ny en fram: Lar vi godt gjødslet jord gå til spille? Kanskje skal jeg ta med noen ripsbusker og noe blåbærris til kirkegården, bare for å sikre til desserten til neste år.
Millennial_botaniker