Russland har sett på nabolandet Armenia som en av sine allierte. Plutselig annonserer Armenia at amerikanske soldater skal delta på militærøvelsen Eagle Partner 2023 denne uka.
Øvelsen, som startet mandag denne uka, skal forberede amerikanske styrker fra 101. luftbårne divisjon og Kansas’ nasjonalgarde på å bli utplassert som fredsbevarende styrker i Armenia ut fra Nato-standarder.
Eagle Partner varer til onsdag neste uke og foregår i all hovedsak i et treningssenter for den armenske fredsbevarende brigaden ved hovedstaden Jerevan. Øvelsen omfatter ikke mer enn rundt 85 amerikanske og 175 armenske soldater.
Høyspent forhold
Denne militærøvelsen kommer på et høyspent tidspunkt i forholdet mellom Russland og Armenia. Armenias statsminister Nikol Pasjinian fyrte i forrige søndagsutgave av den italienske avisa La Repubblica av en salve som ga gjenlyd.
Der anklaget han Russland for å mislykkes i å trygge Armenias sikkerhet og konkluderte med at Armenia ikke lenger kan stole ene og aleine på Russland.
«Det viser oss at avhengigheten av bare én partner i sikkerhetsspørsmål, er en strategisk feilslutning», sa statsministeren.
Gamle kamerater
Russiske myndigheter var raskt ute med å avvise Pasjinians anklager som dreide seg om å ha sviktet sin allierte i striden den omstridte fjell-enklaven Nagorno-Karabakh. Her har Aserbajdsjan hatt det militære overtaket siden de blodige kampene fra 27. september til Russland fikk på plass en våpenhvile 10. november 2020.
I løpet av denne konflikten har aserbajdsjanske styrker sikret strategiske posisjoner, blant annet ved Latsjin-korridoren, som forbinder enklaven med Armenia. Korridoren har nå vært blokkert i ni måneder, siden desember, uten at de vel to tusen russiske fredsbevarende styrkene har forsøkt å gjenåpne den.
Humanitær hjelp har ofte strandet på veien, og armenske og aserbajdsjanske myndigheter har begge anklaget hverandre for å skape en humanitær krise blant den overveiende armenske befolkningen i fjell-enklaven og de resterende områdene av den femdelen av Aserbajdsjan som Armenia fortsatt okkuperer.
Forrige fredag ble Armenias ambassadør til Russland innkalt på teppet for «offentlig retorikk på grensa til uhøflighet» mellom gamle «kamerater». Selv tilbakeviser Moskva påstandene om at Russland trekker seg ut av Sør-Kaukasus, inkludert Aserbajdsjan og Georgia.
Det skyldes, ifølge Pasjinian, krigen i Ukraina og Russlands eget behov for våpen og ammunisjon. Det har han full forståelse for, men gjør at Armenia må tenke på sine sikkerhetsbehov, sier Jerevan.
Fellesøvelser mellom Armenia og USA «kommer utvilsomt ikke til å bidra til å stabilisere situasjonen eller styrke følelsen av gjensidig tillit i regionen», kontrer Kremls talsmann Dmitrij Peskov.
En innfløkt kabal
Anklagene som dreier seg om at de russiske styrkene ikke opprettholder våpenhvilen i Nagorno-Karabakh, har Pasjinian mindre forståelse for. Dette er langt mer betente spørsmål som strekker seg utover den tretti år lange konflikten som oppsto i sluttfasen av Sovjetunionens oppløsning – i en region der olje- og gassrørledningene går på kryss og tvers.
Russland ser ikke ut til å ha kommet særlig lenger i sine samtaler med Jerevan og Baku. I stedet kommer det anklager fra Pasjinian om aserbajdsjanske troppeansamlinger «langs konfliktlinja ved Nagorno-Karabakh og på grensa til Armenia».
Det setter både Armenias forhold til Russland og Russlands forhold til Tyrkia i spill.
Tyrkias leveranser av Bayraktar TB2-droner var helt avgjørende for Aserbajdsjans gjennombrudd i kampene i 2020. Tyrkia leverer også slike droner til Ukraina, og dronen har drevet Wagner-gruppa på retrett for tyrkiske styrker i Libya.
Nye tyrkisk-støttede framstøt i Nagorno-Karabakh vil gi gjenlyd i Moskva og i Jerevan. Det kan åpne den oljerike regionen for ny rivalisering mellom Russland og USA/Nato og for andre aktører, inkludert Tyrkia, Iran og Kina.
Påstandene om at Russland er på vei ut av Sør-Kaukasus på grunn av krigen i Ukraina, gir allerede god næring til spekulasjonene.