Intervju

Lydhistorier

Denne helga spiller Elina Waage Mikalsen på både Ultima og Bylarm. Det skulle bare mangle.

Martin Bjørnersen
LYDVEV: Elina Waage Mikalsen med instrumentet til sin áhkku (bestemor). FOTO: Cristopher OlssønLYDVEV: Elina Waage Mikalsen med instrumentet til sin áhkku (bestemor). FOTO: Cristopher Olssøn

Huit-huit-hvitt-huit-sjurp-HUIT!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.