Ved veis ende

En ener i sitt fag

Bassen til Richard Davis (1930–2023) kunne løfte alle og enhver.

BASSPROFESSOR: Richard Davis på scenen i 1987. Foto: Frans Schellekens/Getty ImagesBASSPROFESSOR: Richard Davis på scenen i 1987. Foto: Frans Schellekens/Getty Images

Det er ikke mange jazzmusikere som har favnet like bredt og satt like dype spor som kontrabassisten, pedagogen og aktivisten Richard Davis. Han hadde en lang og omfangsrik karriere, og begynte å spille med sangeren Sarah Vaughan mot slutten av 1950-årene. Davis gjorde seg for alvor bemerket fra første halvdel av 1960-tallet og utover, der bassen hans ble en essensiell tilstedeværelse på mesterverk og milepæler som «Out to Lunch!» med Eric Dolphy, «Point of Departure» med Andrew Hill og «Rip, Rig & Panic» med The Roland Kirk Quartet. Bare i 1964, samme år som han spilte inn «Out to Lunch!», er han kreditert med bidrag på over tjue velkjente innspillinger – sammen med folk som Booker Ervin, Anthony «Tony» Williams, Oliver Nelson, Gil Evans, Johnny Hartman og Carmen McRae, for å nevne noen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festivalrapport

Stemning til salgs?

Geese er både et kontroversielt markeds­føringsfenomen og «rockens redningsmenn».

Kommentar

Sunt og usunt

I juni skreiv jeg en kommentar om Cmat, Olivia Rodrigo og det smale rommet kvinnelige popstjerners kropper fortsatt blir skvist inn i. Egentlig tok jeg også med Ariana Grande som eksempel – men så tok jeg henne ut igjen. Men denne uken kom nyheten om at Grande, midt i albumslipp, tar pause fra offentligheten. Grunnen? «Endless, ongoing public scrutiny». Grande er vant til å bli dissekert ned til den minste detalj: De siste tolv årene har hun vært en av klodens største popstjerner. Likevel har noe endret seg. Da hun slapp albumet «Eternal Sunshine» våren 2024, og deretter var å se på kino i «Wicked», var hun blitt tynn.

Essay

Gjennom speilet

Gjennom en snart 50 år lang karriere har Robert Smith reist gjennom verdener via bokhylla.