Det var i koronapåska det starta. Den stille uka som blei en stille måned, en stille vår, en stille hjerne – og jeg trengte noe som var som dop bare at det ikke var dop, liksom.
Allerede abonnent? Logg inn
De siste månedene har jeg hatt litt tanntrøbbel. Egentlig begynte de vel høsten 2023, da jeg var hos tannlegen på SiO. Jeg hadde fått et hull, og ifølge tannlegen var boring uaktuelt – jeg måtte ha krone. Hæ, tenkte jeg, er ikke det bare sånn gamle mennesker får? Men, konkluderte jeg med, hun vet vel best. Jeg betalte de 6000 smertefulle kronene det kostet og tenkte ikke så mye mer over saken. Før i våres, da jeg spiste peanøttsmørbrødskiva mi på jobb og krona plutselig lå på brødskiva. I full panikk bestilte jeg en hastetime til en ny tannlege – aldri mer SiO. Hos den nye tannlegen ble krona og tanna undersøkt.
FieSommer’n er på hell, og tilbake i hverdagen fylles kontorlandskapet med alskens feriehistorier. Derfor tillater jeg meg selv å dele en her. Historien begynner med et ungt kjærestepar, et telt og en fransk sørkyst. Et godt utgangspunkt, tenker du kanskje. Men problemene har allerede begynt, og de kan illustreres med ett ord: allemannsretten - eller nærmere bestemt, fraværet av den. Vi som bor i Norge, er vant med å kunne sette opp telt nesten overalt, både i skog og fjell og mark. I Frankrike er det ikke slik. Der er det ulovlig å fricampe, og blir du tatt, risikerer du opptil 300 euro i bot.
FieDet flaueste jeg veit, er å bli solbrent. Det er ikkeno som viser så tydelig at du ikke klarer å ta vare på deg selv, som å gå rundt med konsekvensene av gårsdagens handlinger midt i ansiktet. Dette har nesten kostet meg vennskap og familie fordi jeg projiserer flauheten over på andre i form av fordømming. Da jeg fikk en snap av søstera mi med et griserosa fjes og teksten «Akkurat den dagen jeg glemte solkrem, ble jeg selvfølgelig solbrent», gikk jeg rett i kjeft. At det egentlig var en vits, brydde meg like lite som effekten av aftersun. Her lever vi i et land som har rekordhøye hudkrefttilfeller selv om vi har TRE soldager i året, også skal det være GØY med selvpåført folkesjukdom? Folk tør ikke ha mobilen i bukselomma, men førstegrads forbrenning, det skal de ha. Én ting er å ikke smøre seg i det hele tatt. Det er litt som å stemme blankt. De later som at de har tatt et valg, men er egentlig late idioter som ikke bryr seg om mårrada’n. Også har vi dem som smører seg, men ikke skjønner hvordan konseptet «flytende væske + oppsugende overflate» fungerer – altså at man må fordele kremen jevnt utover hele hudflata – sånn at de går rundt med merker etter egen veikskap på kroppen, som advarende fredløshetssymboler fra et diktatorsamfunn. Vi KAN ikke ha sånne folk ravende rundt.
Amøbe