Heia allemanns­retten

Solbrent

Det flaueste jeg veit, er å bli solbrent. Det er ikkeno som viser så tydelig at du ikke klarer å ta vare på deg selv, som å gå rundt med konsekvensene av gårsdagens handlinger midt i ansiktet. Dette har nesten kostet meg vennskap og familie fordi jeg projiserer flauheten over på andre i form av fordømming. Da jeg fikk en snap av søstera mi med et griserosa fjes og teksten «Akkurat den dagen jeg glemte solkrem, ble jeg selvfølgelig solbrent», gikk jeg rett i kjeft. At det egentlig var en vits, brydde meg like lite som effekten av aftersun. Her lever vi i et land som har rekordhøye hudkrefttilfeller selv om vi har TRE soldager i året, også skal det være GØY med selvpåført folkesjukdom? Folk tør ikke ha mobilen i bukselomma, men førstegrads forbrenning, det skal de ha. Én ting er å ikke smøre seg i det hele tatt. Det er litt som å stemme blankt. De later som at de har tatt et valg, men er egentlig late idioter som ikke bryr seg om mårrada’n. Også har vi dem som smører seg, men ikke skjønner hvordan konseptet «flytende væske + oppsugende overflate» fungerer – altså at man må fordele kremen jevnt utover hele hudflata – sånn at de går rundt med merker etter egen veikskap på kroppen, som advarende fredløshetssymboler fra et diktatorsamfunn. Vi KAN ikke ha sånne folk ravende rundt.