Kostnadene til Den Norske Opera & Ballett i Oslo øker mer enn inntektene. Det sier Geir Bergkastet, direktør ved Operaen, i en pressemelding sendt ut i dag.
Kunstinstitusjonen har et svært budsjett: I 2022 hadde de driftsinntekter på 905 millioner kroner og et årsresultat på 91 millioner. Økonomien har imidlertid snudd i år.
«Vi styrer mot et planlagt underskudd i 2023. Denne situasjonen vil bli verre for hvert år hvis vi ikke tar nødvendige grep nå», sier Bergkastet.
Operaen må kutte 40 millioner kroner. Halvparten av denne summen vil kuttes gjennom drift- og produksjonsbudsjetter. De resterende 20 millionene vil de spare inn ved å nedbemanne med 25 årsverk.
Tillitsvalgte fortviler
Tiltakene skal denne uka drøftes med tillitsvalgte, og så besluttes i styret neste uke.
Christine Thomassen er nestleder i kunstnerforbundet Creo. Hun har løpende kontakt med de tillitsvalgte ved Operaen og forteller at de er fortvilet over situasjonen.
– Dette vil ramme arbeidsplassene til våre medlemmer og potensielt legge mer press på de ansatte som blir igjen. Samtidig som man må redusere kostnader, må man også øke inntjeningen, og det vil nok bety at de som fortsetter å jobbe på Operaen må ta en større del av arbeidsbelastningen, sier Thomassen.
De ansatte ble informert om økonomiutfordringene før sommeren. I pressemeldingen opplyser Geir Bergkastet at publikum i stor grad er kommet tilbake etter pandemien. Kuttene skyldes mer langsiktige utfordringer:
- Betydelige økte pensjonskostnader.
- Økende kostnader til å vedlikeholde operahuset og alle tekniske installasjoner.
- Høy lønns- og prisvekst, økte strømkostnader og svak kronekurs.
Ønsker mer offentlig støtte
Operaen mottok i fjor 761 millioner kroner i offentlige tilskudd, men ifølge Bergkastet har ikke det vært nok. «Lønns- og prisveksten over mange år har ikke blitt fullt kompensert. Det har gitt en underdekning som må løses gjennom kostnadsreduksjoner», sier direktøren.
Christine Thomassen ber om at det kommer en styrking av tilskuddene til Operaen gjennom det kommende statsbudsjettet.
– En gjennomgående underkompensasjon for lønns- og prisvekst får konsekvenser til slutt. Det vil nå både ramme arbeidstakerne og tilbudet til publikum. Dette her er noe vi har sagt at vil komme i mange år, og det gjør oss alvorlig bekymret.
Alle ansattgrupper blir berørt av nedbemanningen: de kunstneriske kompaniene, teknisk produksjon, sceneavvikling og administrasjon. I tillegg kan det bli reduksjon i antallet lederroller og ledernivåer.
De ansatte vil få tilbud om gavepensjon og sluttvederlag. De vil også få tilbud om rådgivning hos en ekstern karriereveileder og pensjonsrådgivning.
Thomassen påpeker at kuttene også vil ramme flere enn de faste ansatte.
– Institusjonen er en viktig arbeidsgiver for mange frilansere. Dette vil gå utover langt flere i kultursektoren enn de som blir direkte nedbemannet på Operaen.
Forbundssekretær i Norsk Tjenestemannslag (NTL) Yanni Vikan sier at kuttene kan virke som et signal til bevilgende myndigheter.
– Når støtta ikke strekker til, så blir det kutt i kulturtilbudet.
Skylder på ABE-kutt
NTL organiserer i hovedsak ansatte i administrasjonen. Også Vikan mener vi nå ser resultatene av underfinansiering over lengre tid.
– Det har tatt ganske lang tid før man har sett konsekvensene av ABE-kuttene, men nå begynner det å få ganske stor virkning. I tillegg har man større forventninger til inntjening og kommersiell drift, sier Vikan, som tror det vil gå utover publikumstilbudet.
Kristoffer Ringerike, fungerende leder i Fagforbundet teater og scene, sier at det ikke er overraskende at det er trange rammer i kulturlivet etter ABE-reformen og dyrtid.
– Vi håper jo at bevilgende myndigheter følger kulturlivet litt tettere opp nå. Vi er bekymret over eventuelle oppsigelser i Operaen og at dette er en situasjon som kan bre seg til resten av scenekunstfeltet.