Dag solstad 20. okt.
Psykologiseringen av Solstad Jeg lurer virkelig på hva vitsen er med personlighetspsykolog Sigmund Karteruds psykoanalytiske måte å gå inn i Dag Solstads posthumt utgitte bok «Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger» i Klassekampen 14. oktober? Karterud sier blant annet: «Det slår meg at litteraturkritikerne vektlegger ganske andre ting enn det jeg gjør som fagperson i personlighetsteori og psykoterapi. Og jeg innbiller meg at de fleste terapeuter vil lese boken mer slik jeg gjør det, enn slik litteraturviterne gjør det. [ …] Derfor er vi også skjerpet på kvaliteten av klienters selvforståelse.» Ja, nettopp, hvis Dag Solstad var en pasient hvor «klientens selvforståelse» var i fokus innenfor terapirommet! Og på psykologens retoriske spørsmål: «Var det litteraturkritikerne eller psykologene Solstad fryktet mest?», tror jeg svaret må være et entydig «nei» til både psykoanalytikere og samfunnsvitere à la Bernt Hagtvet!
Det er i hvert fall godt at litteraturviterne generelt i dag skjønner hvilken oppgave og rolle de har til det «å kunne lese en litterær tekst først og fremst som litteratur», snarere enn som «et rent kasus-tilfelle» innen psykiatrien! Psykolog Sigmund Karteruds tekst i Klassekampen hører vel, etter min mening, snarere hjemme i et psykologisk tidsskrift, eller kanskje i en bok innen litteraturhistorie?.
Carl Christian
Glosemeyer Andersen