Konsert

Orkesterfest

OFO og Mäkelä med topp samtidsmusikk av Larcher og fullendt Mahler.

MÄKELÄ I AKSJON: Her under prøvene for Mahlers femte, i fjor. Foto: Aleksandra Hanna PestkaMÄKELÄ I AKSJON: Her under prøvene for Mahlers femte, i fjor. Foto: Aleksandra Hanna Pestka

Oslo-filharmonien

Klaus Mäkelä (dir.), Johanna Wallroth (sopran)

Verk av Thomas Larcher og Gustav Mahler

Oslo Konserthus, 31. august

En «kenotaf» er et minnesmerke reist et annet sted enn der de døde ligger begravet. «Kenotaph» er undertittelen til Thomas Larchers Andre symfoni (2015, urfremført av Wienfilharmonien), skrevet til minne om båtflyktninger som mistet livet på vei til Europa, særlig de over 300 som mistet livet i et forlis i 2013 sør for Italia. Hvordan inspirasjonen henger sammen med symfonien, aner jeg ikke. For det vi hørte i Oslo Konserthus i forrige uke var en orkesterfest. Ja visst, de drivende gjentakende tonene, med mye insisterende slagverk og intenst voksende former, kunne tolkes som noe uhyrlig, relatert til død og tragedie. Men slik jeg hørte dette, ga drivet en spenning, et trøkk og en energi som hørtes gøy ut for musikerne å spille. Det hele var både fargerikt og forbilledlig skrevet for orkester.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festivalrapport

Stemning til salgs?

Geese er både et kontroversielt markeds­føringsfenomen og «rockens redningsmenn».

Kommentar

Sunt og usunt

I juni skreiv jeg en kommentar om Cmat, Olivia Rodrigo og det smale rommet kvinnelige popstjerners kropper fortsatt blir skvist inn i. Egentlig tok jeg også med Ariana Grande som eksempel – men så tok jeg henne ut igjen. Men denne uken kom nyheten om at Grande, midt i albumslipp, tar pause fra offentligheten. Grunnen? «Endless, ongoing public scrutiny». Grande er vant til å bli dissekert ned til den minste detalj: De siste tolv årene har hun vært en av klodens største popstjerner. Likevel har noe endret seg. Da hun slapp albumet «Eternal Sunshine» våren 2024, og deretter var å se på kino i «Wicked», var hun blitt tynn.

Essay

Gjennom speilet

Gjennom en snart 50 år lang karriere har Robert Smith reist gjennom verdener via bokhylla.