– Dette er en av våre hovedsaker å gjennomføre hvis det blir rødgrønt flertall i Oslo, sier Sunniva Holmås Eidsvoll.
Hun er byråd for oppvekst og utvikling og SVs førstekandidat til Oslo bystyre. SV har lenge argumentert for at leksene bør fjernes for de minste skoleelevene. Nå har de utarbeidet en plan for hvordan de skal få det til i Oslo.
– Vi vil ha en skole som er mer motiverende for elevene og som bidrar til å utjevne forskjeller. Da er det flere ting vi må gjøre, en av dem er å fjerne leksene for de minste, sier Eidsvoll.
– Tror du dere får med dere Ap på dette?
– Får vi rødgrønt flertall, går vi inn i forhandlinger med dette som en av våre hovedsaker. Jeg har troa på at vi kan få gjennomslag for dette, ja, sier hun.
Ser mot 2025
Debatten om leksefrie skoler har rast etter at Moss, som første kommune i landet, fjernet alle lekser i grunnskolen høsten 2022.
Det har vært stor uenighet blant elever, lærere og foreldre om tiltaket. Blant annet har flere lærere klagd på at de ikke ble hørt før vedtaket ble fattet, og at de mener elevene ikke lærer nok på skolen.
Samtidig har det også kommet fram at leksefri gir mindre krangling og stress i familiehverdagen.
– Vi skal ikke gjøre som i Moss, der dette ble innført veldig raskt. Vi skal ta oss god tid og skal sikre god involvering, forsikrer Eidsvoll.
Konkret er SVs plan for leksefri slik:
- Innføre leksefri som en norm på alle de over 100 barneskolene i Oslo fra høsten 2025.
- Skoler som ønsker det, skal få ekstra støtte fra Utdanningsetaten til å prøve ut leksefri fra 2024.
- Normen for leksefri skal utformes i samarbeid med organisasjoner for foreldre, lærere og elever før den innføres på skolene.
- Norm betyr at det vil være rom for unntak, som for eksempel frivillige hjemmeoppgaver. Det er fortsatt et mål at foreldre leser daglig med egne barn. Andre unntak kan være aktuelle, det vil bli et tema i involveringen i forkant.
- Innføringen skal evalueres på en forskningsbasert måte.
Gi fritida tilbake
Eidsvoll sier forskning på lekser viser at det har en svært begrenset effekt på læring generelt, og særlig for de minste barna.
– De minste elevene fra 1. til 4. trinn har nå fått gratis aktivitetsskole i hele byen, så skolehverdagen deres er blitt mye lenger. De fleste er ferdige mellom fire og fem. Når de kommer hjem da, bør de være ferdige. Vi vil gi barna og familiene fritida tilbake, sier hun.
I Oslo er både partiene på høyresida og Arbeiderpartiet, SVs samarbeidspartner i byrådet, motstandere av å fjerne lekser. Eidsvoll tror likevel det er en god valgkampsak.
– Lekser diskuteres rundt middags- og frokostbord i hele byen. Mange foreldre og elever er frustrerte. Dette er en god og viktig sak, og vi vil særlig berolige lærerne som er bekymra med at de skal få være med å bestemme hvordan dette skal innføres.
– Burde det ikke være opp til lærerne å bestemme om de vil gi lekser eller ikke?
– Den store forskjellen på lekser og alt det andre lærerne bestemmer av metoder og undervisningsopplegg, er at lekser gjøres hjemme, i barn og unges fritid. Det griper rett inn i familielivet. Dessuten er det stor forskjell på hvilken hjelp barna kan få hjemme. Da er det også et politisk spørsmål.
Peker på forskning
– Høyresida beskylder gjerne SV for å ville ha en «koseskole», der det ikke stilles nok krav til elevene, med mindre læring som resultat. Vil leksefri føre til at elevene lærer mindre?
– Vi er opptatt av å ha en skole som er mer motiverende for elevene, sånn at de lærer mer. Det betyr mer praktisk og variert undervisning. Vi må lytte til hva forskningen sier om hva elevene lærer best av, og lekser er ikke en av disse tingene.
– Hvorfor vil dere ikke da gjøre hele grunnskolen leksefri?
– Vi er mest bekymret for at lekser ikke gir noe læring til de minste barna. De siste tre tiårene har grunnskolen i Norge økt med et timetall som tilsvarer to hele skoleår, og de minste har lengre skoledager enn resten av elevene på barneskolen. Nå vil vi gjøre oss erfaringer fra dette, så får vi se hva veien blir videre.
For lettvint, sier Ap
Eivor Evenrud, bystyrekandidat for Oslo Arbeiderpartiet, er helt uenig med SVs forslag.
– Spørsmålet om lekser eller ikke-lekser, hører ikke hjemme på et politisk forhandlingsbord, men på skolen og i fagforeningene. Vi skal forhandle om mange ting, men ikke om lekser, sier Evenrud.
At SV forsikrer om at de vil lytte til lærerne og at det kan gis unntak fra normen, endrer ikke standpunktet hennes.
– Lærerne har min fulle tillit til at de klarer å tilpasse enkeltelevene sine behov, i stedet for at vi skal gå inn og overstyre politisk, sier Evenrud, og legger til:
– Hvis det er noen som ikke skal ha lekser, kan læreren vurdere det. Dette er et billig valgkamputspill fra SV, som blir en altfor lettvint løsning, og som ikke tar lærerne på alvor.
– Kan ikke lekser gjøre at svake elever faller fra mens ressurssterke elever får mye hjelp med leksene hjemme?
– Lekser er ikke en fast størrelse. Vi vet at det å lese har noe for seg, både hjemme og på skolen. Man må øve for å bli bedre. Slik er det bare.
Presisering 7. september 2023: Den opprinnelige saken hadde en kortere gjengivelse av SVs punktplan. Følgende setning er nå lagt inn: «Det er fortsatt et mål at foreldre leser daglig med egne barn. Andre unntak kan være aktuelle, det vil bli et tema i involveringen i forkant.»