– Jeg synes det er kjempebra hva man har fått til i Innlandet. Likevel mener jeg det er viktig å få på plass et nasjonalt kulturkort til unge, sier Astrid Hoem, leder i AUF, til Klassekampen.
Både Tyskland, Frankrike og Spania har nylig testet ut ordninger med nasjonale kulturkort for unge, som gir ungdom en årlig sum å bruke på kulturtilbud. Her i Norge finnes det ikke noe nasjonalt tilbud, og tilbud med rabatterte billetter til ungdom varierer fra landsdel til landsdel.
I går skrev Klassekampen at kun tre av elleve fylkeskommuner har et slikt tilbud. Den største ordningen finnes i Innlandet fylkeskommune. Den heter UngINN, ble opprettet i fjor og gir ungdommer i alderen 13–21 år rabatterte billetter til en rekke kinoer, museer, kulturhus og teatre i hele fylket.
Hoem i AUF tror et nasjonalt kulturkort-tilbud vil sikre ungdommen bedre fleksibilitet og gi dem mulighet til å oppleve kulturopplevelser i hele landet.
– Hvordan skal en slik ordning finansieres?
– Jeg mener at man bør prioritere at unge får tilgang på god kultur. Hvordan vi skal finansiere kortet, får vi se på, men jeg mener dette er noe vi har råd til.
Styrket økonomi
Den oppfatningen deler ikke moderpartiet. Åse Kristin Ask Bakke fra Arbeiderpartiet sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget peker på at det må være opp til hver enkelt fylkeskommune å bestemme hvilke ungdomstilbud de trenger.
– Derfor er det best at vi ikke lager en nasjonal ordning fra et kontor i Oslo. Vi har styrket kommunenes og fylkenes økonomi, og dette vil også bidra til et større handlingsrom for å gi kulturrabatter til unge, sier hun.
Bakke mener det viktigste tiltaket for å få unge inn i kulturen handler om å sikre at det skapes aktivitet der de er.
– Dette gjør vi ikke bare gjennom rabatter på kino og andre kulturtilbud, men ved å få opp frivilligheten og skape aktivitet som sørger for at barn og unge for være med, sier hun.
Tror på lokale ordninger
Også Grunde Almeland fra Venstre har tro på lokale ordninger. Blant annet ønsker Oslo Venstre å innføre et fritidskort på 5000 kroner, som alle mellom 10 og 18 år i kommunen kan bruke på kultur-, fritids- og idrettstilbud.
– Lokalt vil dette gi en infrastruktur og grunnmodell å bygge videre på, sier Almeland.
Han mener UngINN-ordningen i Innlandet har lykkes fordi den drevet fram av ungdommen selv.
– Det er viktig at unge inkluderes i avgjørelsene, slik at det ikke blir noe de voksne velger ut fra deres perspektiv. Slik sett er vi veldig positive til denne typen ordninger, sier han.
Tage Pettersen i Høyre skriver i en SMS til Klassekampen at UngINN-korter i Innlandet på mange måter minner om «fritidskortet» som Solberg-regjeringen innførte, men myntet på kultur og for de litt eldre målgruppene.
«Jeg er ikke fremmed for å bruke noen av de mange statlige pengene vi bruker på kultur på et spleiselag med fylker, kommuner og gjerne private, for å motivere flere unge til å oppsøke kulturaktørene», skriver Pedersen.
Ønsker makspris
– Jeg tenker det er en veldig interessant ordning og noe alle fylkeskommuner burde se nærmere på, sier Hege Bae Nyholt om UngINN-kortet i Innlandet.
Hun er stortingsrepresentant for Rødt og sitter i Familie- og kulturkomiteen.
– Vi vet at kulturen blir nedprioritert når økonomien blir trang. Hvis valget står mellom å betale strømregningen eller gå i operaen, så betaler man for strømmen. Slike tilbud gir unge mulighet til å være aktive kulturbrukere, sier Nyholt.
Også Omar Samy Gamal, byrådsleder for byråd for kultur og frivillighet i Oslo og representant for SV, skriver i en e-post at han er bekymret for prisene på kulturtilbud. Han viser til at prisveksten i fjor var dobbelt så høy på kulturtjenester som på prisveksten generelt i samfunnet.
«Vi går til valg på en fritidsreform, som skal sikre at alle barn og unge har mulighet til å delta i kultur og idrett gratis eller til en lav makspris. Vi skal fortsette å øke tilskuddene til kulturaktører som skaper fantastiske kulturopplevelser for barn og unge i byen, men kun til de som gir tilbud som er gratis eller til en lav makspris», skriver han.