DebattEldreomsorg

Hjem, kjære hjem?

Jill-Marit Moholt (Førsteamanuensis og postdoktor, Senter for omsorgsforskning nord, UiT Norges arktiske universitet) og Bodil H. Blix (Professor, UiT Norges arktiske universitet og professor II, Høgskulen på Vestlandet)
FOTO: MEKONNEN WOLDAY, LARVIK MUSEUM FOTO: MEKONNEN WOLDAY, LARVIK MUSEUM

Det siste året har riksmedia, så vel som lokale nyhetsaktører, satt søkelys på eldreomsorgen i kommunene. Tidligere i vinter ble en hel nasjon grepet av historien til blant annet Lilly i NRKs Brennpunktdokumentar «Hjemme best?», og i den siste tiden har TV2 publisert flere reportasjer om norsk eldreomsorg. I en reportasje fremkommer det at køene til sykehjemsplass øker, og mange er på venteliste i måneder, ja til og med år, før de får plass. Dette er mennesker som på forhånd er vurdert til å ha så omfattende bistandsbehov at opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig er det eneste tilbudet som kan sikre at de får nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette er med andre ord pasienter som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Fornybar energi

Hvorfor ikke solceller?

Solcellene har fått lengre levetid, blitt mer effektive og billigere i drift. Gjerdrum kommune har installert solceller på flere bygninger og kan vise til at solcellene dekker så mye som 40 prosent av strømbehovet. Solceller har flere fordeler sammenlignet med vindturbiner: De tar atskillig mindre plass og fører til mindre inngrep i natur og nærmiljø. Dessuten er dette noe som både privatpersoner, bedrifter, boligbyggelag og kommunale virksomheter kan skaffe seg. Her vil det være gunstig med rause støtteordninger. Vindturbiner og vannkraft dekker ikke behovet alene når den grønne omstillingen skal gjennomføres. Det er derfor synd at solenergi ikke får større plass i diskusjonene om den grønne omstillingen. Solceller tar som sagt liten plass, blir stadig mer effektive og billigere i drift.

Petra Hedberg
Ukraina

Når skal SV og Rødt sette ned foten?

Denne måneden har korrupsjon i Kyiv blitt hett stoff, da Aftenposten med Ukrajinska Pravda som kilde skrev om lekket avlytting av de mistenkte i kretsen rundt president Zelenskyj. Mistanken mot disse toppolitikerne i Ukraina var da mer enn et halvt år gammel. Droneprodusenten Fire Point i Kyiv er også anklaget for korrupsjon. En begeistret statsminister Støre var likevel på besøk i vinter, med enda noen ekstra milliarder til ledelsen i Kyiv – for å vise støtte til ukrainsk våpenproduksjon, med ambisjoner om å nå mål mange hundre kilometer inn på russisk territorium. En slik våpenbruk er som kjent i strid med Rødts berømte «våpenvedtak» fra 2023. 54 prosent av de spurte i en spørreundersøkelse i Kyiv sier at korrupsjon er den største trusselen mot Ukrainas utvikling, mens bare 39 prosent mener det er Russlands krigføring. Zelenskyjs nærmeste er ofret det siste halvåret. Men Stortinget later som om problemet ikke fins. Våpenstøtten til Ukraina (Nansenprogrammet), fondet på 274,5 milliarder kroner, har økt 3,7 ganger fra målet i 2023 om å sette av 75 milliarder kroner i fem år.

Halvor Fjermeros
Nav

Stats­mi­nister eller streike­le­der?

En unødvendig streik blir nå forlenget mens statsministeren ikke løfter en finger. I mange lønnsoppgjør har partene krevd at staten måtte komme på banen som en naturlig tredjepart. Det hører vi ikke denne gangen, når det virkelig er tydelig at staten sitter med hovedansvaret. Det bør være automatikk i at sykmelding utløser stønad fra Nav. Lov om folketrygd har sterke inndrivelsesmekanismer. Hvis noen får for mye, har Nav et solid apparat til å kreve penger tilbake. Dette vet enhver enslig mor, det vet alle etter den store trygdeskandalen som vi nettopp har fått frigjort rapporten fra, og det vet enhver som har vært sykmeldt.

Steinar Stenvaag