DebattEldreomsorg

Hjem, kjære hjem?

Jill-Marit Moholt (Førsteamanuensis og postdoktor, Senter for omsorgsforskning nord, UiT Norges arktiske universitet) og Bodil H. Blix (Professor, UiT Norges arktiske universitet og professor II, Høgskulen på Vestlandet)
FOTO: MEKONNEN WOLDAY, LARVIK MUSEUM FOTO: MEKONNEN WOLDAY, LARVIK MUSEUM

Det siste året har riksmedia, så vel som lokale nyhetsaktører, satt søkelys på eldreomsorgen i kommunene. Tidligere i vinter ble en hel nasjon grepet av historien til blant annet Lilly i NRKs Brennpunktdokumentar «Hjemme best?», og i den siste tiden har TV2 publisert flere reportasjer om norsk eldreomsorg. I en reportasje fremkommer det at køene til sykehjemsplass øker, og mange er på venteliste i måneder, ja til og med år, før de får plass. Dette er mennesker som på forhånd er vurdert til å ha så omfattende bistandsbehov at opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig er det eneste tilbudet som kan sikre at de får nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette er med andre ord pasienter som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Økonomi

Forde­lings­po­li­tikken

I Klassekampen 19. mars støtter Bjørgulv Braanen forslaget om å halvere momsen på mat og drikke. Han mener Jens Stoltenbergs argumenter mot forslaget strider mot den sosialdemokratiske ideen om universelle velferdsytelser. Universelle velferdsytelser handler om utgiftssiden i budsjettet. Momsen handler om inntektssiden. Det er to forskjellige ting som Braanen blander sammen. Momsen er en av statens aller viktigste inntektskilder, og lavere inntekt fra moms betyr derfor mindre penger til velferd. At velferdsgoder ikke behovsprøves, men deles ut til alle uavhengig av inntekt, betyr ikke at vi skal gi opp å bruke skatter og avgifter til sosial utjevning. Jeg forstår at folk er urolige for økende priser som følge av krigen i Midtøsten. Det er for tidlig å konkludere hvordan krigen vil utvikle seg, men regjeringen utelukker ikke å vurdere tiltak i budsjettet. Halvering av moms på mat og drikke er ikke et særlig treffsikkert virkemiddel.

Ellen Reitan
Statens kunstnerstipend

Oligarkene i Arbei­der­par­tiet gir faen i norske kunstnere

I sammenheng med at listene for Statens kunststipend er lagt ut, skriver Ingerid Jordal, «Noregs ærligaste og mest kokforbanna fotograf», i Klassekampen 20. mars at kunstnerstipend ødelegger for kunstnere. Hun har en MA i fotografi fra University of Westminster og har etter tjue års virke ikke mottatt et eneste stipend. Jordal påpeker at juryeringen er hemmelig og at medlemmene derfor er frie til å fordele etter trynefaktor uten konsekvenser. Jeg satt for noen år tilbake i stipendkomiteen for komponister foreslått av årsmøtet i Norsk komponistforening. Det dreier seg i stor grad om hestehandel pakket inn som faglige vurderinger. Statens kunstnerstipend delte ut 490,9 millioner i år.

Dagfinn Koch og komponist dagfinn.koch@mac.com
Klimaaktivisme

Politisk økoglede

Anne Klenge svarer i fredagens avis på min artikkel om «økoglede» (24. mars). Jeg er enig med henne i nesten alt. Men ikke i at økoglede – altså gleden over tilhørighet og kjærlighet til naturen – skulle være depolitisering og individualisering av et systemproblem. Jeg har vært igjennom denne debatten tidligere: ligger ansvaret på det personlige eller politiske planet? Handler det om makt eller moral? Som om det bare er en motsetning. Min erfaring er at de som kjenner på det personlige, ofte engasjerer seg politisk.

Per Bjørn Foros