DebattEldreomsorg

Hjem, kjære hjem?

Jill-Marit Moholt (Førsteamanuensis og postdoktor, Senter for omsorgsforskning nord, UiT Norges arktiske universitet) og Bodil H. Blix (Professor, UiT Norges arktiske universitet og professor II, Høgskulen på Vestlandet)
FOTO: MEKONNEN WOLDAY, LARVIK MUSEUM FOTO: MEKONNEN WOLDAY, LARVIK MUSEUM

Det siste året har riksmedia, så vel som lokale nyhetsaktører, satt søkelys på eldreomsorgen i kommunene. Tidligere i vinter ble en hel nasjon grepet av historien til blant annet Lilly i NRKs Brennpunktdokumentar «Hjemme best?», og i den siste tiden har TV2 publisert flere reportasjer om norsk eldreomsorg. I en reportasje fremkommer det at køene til sykehjemsplass øker, og mange er på venteliste i måneder, ja til og med år, før de får plass. Dette er mennesker som på forhånd er vurdert til å ha så omfattende bistandsbehov at opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig er det eneste tilbudet som kan sikre at de får nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette er med andre ord pasienter som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Bydelsreform i oslo

Mobasheri villeder

I Klassekampen 13. mai tegner Siavash Mobasheri et bilde av bydelsreformen som ikke stemmer. Reformen innebærer en reell flytting av makt, og med det følger også finansiering. Mobasheri spør: Hvilken makt er det egentlig bydelene skal få? Svaret er ganske enkelt at bydelene skal få langt større mulighet til å påvirke saker som betyr noe for innbyggerne deres. Politikerne i bydelsutvalgene kjenner i dag ofte på at de ikke har reell innflytelse. I altfor mange saker kan ikke bydelene gjøre annet enn å sende et høringsinnspill til sentrale etater. Med reformen får bydelene flere oppgaver, større budsjetter og mer myndighet. Det er dette som avgjør hvor mye makt de folkevalgte faktisk har.

Saliba Andreas Korkunc
Barnehage

Kostbar avsporing

Gratis barnehage for alle høres bra ut. Men i praksis løser det svært lite av de reelle utfordringene i sektoren – og kan i verste fall forsterke dem. Som barnehageleder og deltaker i den hurtigarbeidende arbeidsgruppen som har sett på innføring av gratis barnehage, sitter jeg igjen med en tydelig bekymring: Vi må ikke prioritere feil. Barnehageforliket fra 2003 er en av de mest vellykkede velferdsreformene vi har. Målet var full dekning, likebehandling av offentlige og private barnehager og en makspris som gir familier over hele landet tilgang til barnehage, uavhengig av inntekt. Resultatet er en sektor med svært høy deltakelse og gjennomgående høy tilfredshet. I dag deltar over 94 prosent av alle barn mellom ett og fem år i barnehage. For de over tre år er andelen nærmere 98 prosent. Foreldrebetalingen er lav og ytterligere redusert de siste årene.

Jennie Furulund
Pornografi

Porno­kul­tur krever mer enn bekymring

Barne- og familieminister Lene Vågslid sitt innlegg om pornokultur og kvelningssex i Klassekampen 11. mai er et viktig signal. Vi er glade for at regjeringen endelig anerkjenner det vi lenge har belyst gjennom vår kampanje «Stopp Pornokulturen». Vi ser også Bufdirs nye kampanje «Porno er ikke pensum» som et viktig og nødvendig bidrag i arbeidet med å synliggjøre pornografiens rolle i barn og unges oppvekst. Kampanjen representerer et første steg i en nødvendig politisk erkjennelse: at porno ikke er nøytral underholdning. Pornoindustrien fører til en brutalisering av seksualitet. Unge ender med å bruke dette til å lære, i mangel av annen informasjon, og det former holdningene til kropp, grenser og seksualitet. Når unge bruker porno som seksualundervisning, får det konsekvenser – både for holdninger, relasjoner og omfanget av seksualisert vold og overgrep.

Sofie Klemetzen