DebattEldreomsorg

Hjem, kjære hjem?

Jill-Marit Moholt (Førsteamanuensis og postdoktor, Senter for omsorgsforskning nord, UiT Norges arktiske universitet) og Bodil H. Blix (Professor, UiT Norges arktiske universitet og professor II, Høgskulen på Vestlandet)
FOTO: MEKONNEN WOLDAY, LARVIK MUSEUM FOTO: MEKONNEN WOLDAY, LARVIK MUSEUM

Det siste året har riksmedia, så vel som lokale nyhetsaktører, satt søkelys på eldreomsorgen i kommunene. Tidligere i vinter ble en hel nasjon grepet av historien til blant annet Lilly i NRKs Brennpunktdokumentar «Hjemme best?», og i den siste tiden har TV2 publisert flere reportasjer om norsk eldreomsorg. I en reportasje fremkommer det at køene til sykehjemsplass øker, og mange er på venteliste i måneder, ja til og med år, før de får plass. Dette er mennesker som på forhånd er vurdert til å ha så omfattende bistandsbehov at opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig er det eneste tilbudet som kan sikre at de får nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette er med andre ord pasienter som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Tidsskrifter

Dødsen­gelen Wold

Fredag 12. juni flakser Bendik Wold som en dødsengel over Vinduet, Vagant og Samtiden. Han skriver under overskriften «total kortslutning» om at Vagant overtar Vinduet: «Gratulerer, Gyldendal. Dere drepte nettopp to tidsskrifter». Han argumenterer ikke. Han raljerer. Hans postulat er det beste i to tidsskrifttradisjoner ikke kan forenes og føres videre.

Magne Lerø
Språk

«Hender i omsorgen»

Hva betyr ordene vi bruker, i skrift og tale, for hva eller hvordan vi tenker? Hva er ordene uttrykk for? Det tenker jeg stadig mer på. Jeg har for eksempel lenge undret meg over at behovet for flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene svært ofte refereres til som et behov for flere «hender». Det er ikke noe galt i å bruke metaforer, men hva i all verden er bra med ordet «hender» i denne sammenhengen? Hva slags syn på mennesker er dette uttrykk for? Ikke uventet snakket både Frp-politiker Kristian Eilertsen og programleder Anne Katrine Førli om «å skaffe nok hender» i debatten om ny helsepersonellplan i Dagsnytt 18, fredag 12. juni. Jeg sender en takk til Lill Sverresdatter Larsen, dyktig leder i Sykepleierforbundet, som responderte med at det ikke er «hender» vi trenger, men «kompetanse og kvalifisert personell». Om det hjelper på den omfattende bruken av ordet vet jeg ikke, men det er lov å håpe at vi forstår at folks hender overhodet ikke er nok.

Yngvil Grøvdal
Kjønn

Test­os­teron og kultur

Leif Osvold hevder i en replikk den 12. juni at unge menns aggresjoner og volds­tendenser i hovedsak skyldes testosteron. Påstanden kommer som en respons på Arne Johan Vetlesens diskusjon om endrede selvbilder og voldstendenser hos unge menn («Homo Politicus», 8. juni). Osvold mener at jenter og kvinner verken forstår eller liker at kjønnsforskjeller har biologiske årsaker, «for da mister de trumfkortet med ‘kultur’». Men hos mennesker er sammenhengen mellom testosteron og aggresjon nettopp påvirket av kultur. Hormonets biologiske effekt handler nemlig om å påvirke motivasjonen for å oppnå høyere status – og ikke om aggresjon. Som Robert Sapolsky viser i sin leseverdige bok «Behave», fører økt testosteron til mer samarbeid og sosial sjenerøsitet dersom det er dette som gir status.

Joar Vittersø