EssayJubileum

Spydspiss

Norges musikkhøgskole fyller 50 år. Søndag er det festkonsert for en utdanningsinstitusjon i toppklasse.

HURRA: Musikkhøgskolen blir 50. Her, 5. oktober 1984, feirer de avgjørelsen om at NMH skulle få sitt eget bygg. I front fra venstre: Einar Solbu og daværende rektor Harald Jørgensen. Foto: Knut Snare, Aftenposten/NTBHURRA: Musikkhøgskolen blir 50. Her, 5. oktober 1984, feirer de avgjørelsen om at NMH skulle få sitt eget bygg. I front fra venstre: Einar Solbu og daværende rektor Harald Jørgensen. Foto: Knut Snare, Aftenposten/NTB

Jeg øvde rundt fire timer om dagen i årene før jeg kom inn som pianist på Norges musikkhøgskole (NMH). Likevel var det bare så vidt jeg slapp gjennom nåløyet. Og jeg måtte ha litt ekstra flaks: Det året jeg søkte, var det hele fire plasser tilgjengelig for de nærmere førti søkerne. I et normalår med færre plasser ville jeg ikke sluppet inn. Riktignok er dette noen år tilbake, men nåløyet er fremdeles trangt for de drøyt 1500 unge lovende som årlig søker til NMHs ulike studieprogrammer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.