Å selvpublisere bøker kan virke fristende: I stedet for at forlaget tar store deler av salgsinntektene, havner nesten alt i forfatterens egen lomme.
Men før pengene begynner å strømme inn, kan forfatterne kjøpe en rekke tjenester fra ulike aktører innen selvpublisering. Klassekampen har gått gjennom pakkeprisene til selvpubliseringsaktørene Kolofon, Boldbooks og Skappelbooks.
- På Kolofon må du ut med 82.000 kroner for «full pakke».
- Boldbooks har to forskjellige pakker: manus og bokproduksjon. Snart får de også en markedsføringspakke. Prisen for manus og bokproduksjon blir totalt 67.750 kroner for en roman på 150 sider.
- Agatha Skappel i Skappelbooks tar en fastpris på mellom 100.000 og 150.000 kroner for å være forfatternes redaktør, prosjektleder og salgsansvarlig.
– Stor økonomisk risiko
Brynjulf Jung Tjønn, leder i Den norske Forfatterforening, er ikke overbevist av tjenestene selvpubliseringsaktørene tilbyr.
– Skjønnlitterære forfattere må selge mange bøker for å tjene inn disse utgiftene. Hos et etablert forlag betaler man ikke noe som helst, men gjennom disse tjenestene sitter forfatteren selv igjen med mesteparten av den økonomiske risikoen.
Kolofon ble etablert i 1999 og er sannsynligvis landets eldste aktør innen selvpublisering.
Forlaget bistår forfattere som vil gi ut bøker selv.
Den billigste pakka til Kolofon, som skal passe hvis man vil utgi en bok «for venner og kjente», koster 23.700 kroner – da får man trykket 100 bøker, men uten redaktør eller korrekturhjelp.
Den dyreste pakka koster 82.000 kroner og inkluderer blant annet trykking av 500 bøker, salgsrådgivning og lydbok.
«En normalutgivelse hos Kolofon ligger mellom 30.000 og 60.000. Vi kan tilby utgivelse fra 15.000 kroner og oppover med ‘print on demand’.
Det vil si at bøkene trykkes etter hvert som bestillingene kommer inn. I tillegg til papirboka kommer det også en e-bok i samme ordning, uten pristillegg», skriver Widar Trondsen, forlegger i Kolofon, i en e-post til Klassekampen.
Han anslår at 70 prosent av forlagets bøker selges utenfor bokhandlene.
«Siden vi kan tilby forskjellige størrelser på utgivelsene, så reduserer det risiko og høyner sjansene for å tjene på salg av bøker. De fleste som gir ut bøker via oss, har valgt denne formen for å beholde rettighetene og inntektene selv», skriver Trondsen.
For de med god råd
Tjønn i forfatterforeningen mener likevel prisen på tjenestene er altfor høy for de fleste forfattere.
– Dette er tjenester for de få, for forfattere som har god råd. Tjenestene er derfor ikke med på å dyrke mangfoldet i litteraturen, sier han.
– Norsk er et lite språkområde, med stor kamp om leserne. Det er derfor viktig med litteraturpolitiske tiltak som innkjøpsordningen, stipender og normalkontrakten. Samtidig har jeg forståelse for at forfattere vil tjene mer. Forfattersidas andel av bokkrona er for lav i dag.
Foreningslederen påpeker at medianinntekten til norske forfattere er på 140.000 kroner i året.
– Skal man betale 150.000 kroner for å utgi bok, er det stor fare for at man sitter igjen med veldig lite. Det er en stor risiko.
Agathe Skappel, som driver Skappelbooks, skriver i en e-post til Klassekampen at «de fleste forfatterne mine selger såpass godt at de går i pluss allerede etter forhåndssalget».
Lønnsomt for kjendiser?
Eystein Hanssen, leder i Forfatterforbundet, anslår at omtrent 10–15 prosent av medlemmene deres har utgitt bøker på eget forlag.
Hans erfaring er at forfattere velger selvpublisering enten fordi de ønsker full kontroll over utgivelsen, fordi de har et økonomisk motiv eller fordi de ikke blir antatt på ordinære forlag.
– Det som er helt sikkert, er at forfatteren blir sittende med risikoen selv. Kjøper man tjenester fra selvpubliseringsaktører, er selskapet garantert inntekt, mens forfatteren risikerer ikke å få solgt produktet sitt.
Hanssen tror forfattere som allerede er har en offentlig profil, kan tjene på selvpublisering.
– Jeg har eksempler på medlemmer hos oss som har gitt ut bøker selv og har ligget på bestselgerlistene. De har helt andre inntekter enn forfattere på forlag, sier han.
Uenige om risikoen
Kristin Over-Rein, daglig leder i Boldbooks, skriver i en e-post til Klassekampen at forfattere som selger godt, har mye å tjene på å utgi bok selv.
«Man betaler for bokutgivelse enten ved å kjøpe tjenester eller ved å gi fra seg rettighetene og 85 prosent av inntektene», skriver Over-Rein – med henvisning til at normalkontraktens forfatterroyalty på 15 prosent.
Selvpubliserte forfattere har dessuten mulighet til å få boka si kjøpt inn av Kulturrådet, og vil i så fall få både forfatterens og forlagets andel av inntektene, påpeker hun.
Over-Rein mener det er en investering å gi ut bok på eget forlag, og at man ikke trenger å selge så mange bøker før man går i null.
«Og etter det vil en selvpublisert forfatter tjene mye mer enn en forlagsutgitt forfatter. Endringen mot selvpublisering har tvunget seg fram fordi det nesten er umulig å leve av å skrive på forlag», skriver hun.
Bygge forfatterskap
Uavhengig av den økonomiske gevinsten vil de fleste forfattere velge å utgi på etablerte forlag fordi det er det beste for forfatterskapet, ifølge Tjønn.
– For mange er forlagstilhørighet veldig viktig. Å være i et forlag over tid og bygge opp et forfatterskap. De fleste selger veldig lite i begynnelsen, og mange selger lite gjennom hele karrieren. Men jeg vil tro sjansene for et gjennombrudd er større i et etablert forlag, sier han.
Widar Trondsen i Kolofon reagerer på uttalelsen til Tjønn.
«Hvorfor kommer stadig flere etablerte forfattere til oss hvis dette utsagnet stemmer?» spør han.