En solid gjeng har blitt sitert i avisa denne uka: Noen lokalpolitikere (ganske mange av dem, egentlig), en gjeng journalister og flere forskere, barneskoleelever og pressefrihetsaktivister.
Allerede abonnent? Logg inn
Det er en særskilt opplevelse å sitte bakpå en bilbergingsbil. Høyt hevet over veibanen, med vinden i håret og et friskt motorstopp i kroppen. Litt som å kjøre en førerløs bil, bare uten de juridiske kvalene. Da jeg en tidlig sommerdag møtte eieren av Volvo V50-en jeg hadde leid på Getaround, hadde jeg ikke sett for meg at nevnte bil få timer seinere ville havarere på E6, et par kilometer fra svenskegrensa. Riktignok hadde jeg leid den billigste bilen jeg kunne finne innenfor Ring 2, men opplevde både fartøyet og dets eier som både tillitvekkende og trivelige. – Er det noe jeg burde vite før jeg kjører av gårde? spurte jeg likevel, for sikkerhets skyld. Mitt nye bekjentskap, for anledningen ikledd havaianas, en åpen skjorte og en rufsete sveis, dro litt på svaret før han gliste og svarte: – Nei, nå tenker jeg at det bare er … tut og kjør! Tut og kjør, altså. Det ble en del av det første, men ikke så mye av det siste.
Pavelius S.Vi klarte det. Lille Norge vant mot Brasil – igjen. I 28 år har vi stått utenfor, mens andre land har konkurrert og rivalisert om å bli verdensmestere i fotball. I år er det annerledes. Takket være Haaland, Nyland, Nusa, Solbakken og resten av troppen skrives nå norsk fotballhistorie på ny. Vi ble ikke bare kvalifisert til VM, vi skal til kvartfinalen! Det er ingen sammenheng mellom folkerike land og suksess. Kapp Verde, en øystat med 600.000 innbyggere, kom til 16-delsfinalen, mens bitte lille Curaçao med sine 185.000 klarte å kvalifisere seg til mesterskapet. Hva skjedde med Kina og India? Sammen har de svimlende 2,9 milliarder mennesker og huser 35 prosent av jordas befolkning. Burde det ikke finnes nok av talenter der? Det blir selvfølgelig for enkelt å stille spørsmålet sånn. Fotball handler om kultur, infrastruktur og penger.
JojozhinaI skrivende stund har Norge fortsatt ikke spilt kampen mot Brasil, og kampnervene har begynt å melde seg også for oss som ikke skal ut på gressmatta. Jeg har bestemt meg for å tro litt at Norge taper, for da kan jeg bare bli positivt overraska hvis vinner – og ikke skuffa når vi taper. Ikke alle vi fotballidioter har den spontane veltalenheten til en Bjørge Lillelien, så mitt andre tiltak for sjelefreden er å tenke på hvordan jeg skal håndtere resultatet. Sånn i tilfelle sjokkskade. Foreløpig har jeg kommet fram til dette: I tilfelle tap: Ja ja. Tenk at vi har kommet så langt, da. Det er respektabelt å tape mot det mestvinnende laget i historien, faktisk.
bjørge_96