En solid gjeng har blitt sitert i avisa denne uka: Noen lokalpolitikere (ganske mange av dem, egentlig), en gjeng journalister og flere forskere, barneskoleelever og pressefrihetsaktivister.
Allerede abonnent? Logg inn
På avgangstavla på flyplassen i Tblisi stod det destinasjoner du ikke kan reise til fra et EU-land: Minsk, Moskva, Sotsji og flyselskaper som Belavia og Red Wings. Selv skulle jeg vestover, meg morgenflyet til Athen, med en billett jeg hadde bestilt fire timer tidligere. Jeg vet ikke helt hva det var som ikke appelerte til meg med Tblisi og Georgia, byen og landet som så mange har snakket så varmt om. Kanskje var jeg ikke helt klar for det, der og da, men snarere enn å begrave hodet over ekstrakostnadene den spontane endringen av reiseplaner, omfavnet jeg eventyret det var å slumre litt småbrisen på fly-vin og mangel på søvn over hele Anatolia. Over byer med navn som Batman og Kars – steder jeg kanskje bare får se som løvetanner på et mørk lerret fra flere tusen fots høyde. Vi fløy tilbake i tid, og klokka var rundt seks da jeg så ned på de grønne fjellene i Attika som omkranser byen hvor det hele startet for vår del av verden. Jeg tok banen inn til sentrum, la fra meg bagasjen på et oppbevaringssted og hentet med meg en spinatpai fra et bakeri.
UglaEg sleit med å få dagane til å gå. No går det betre. For ei stund sidan kjøpte eg meg ein ny hengelås. Nokre nabogutar hadde brote seg inn i vedskjulet. Dei var på jakt etter heimebrent, men dei som kjenner meg, burde vite betre og skjøne at eg aldri ville ha oppbevart 96-en så tilgjengeleg. Uansett, med den nye hengelåsen følgde det ganske naturleg ein ny nøkkel. Å fjerne gamle nøklar frå knippet har eg slutta med.
Kvarg Nikolai SvartaasenSydney er kjent for å ha et tøft leiemarked. Da søstera mi flyttet dit for å studere, endte hun i et stort kollektiv styrt av en humørsyk usbeker som av og til kastet ut folk midt på natta. Hun flyttet ut frivillig – og inn i et lite rekkehus sammen med tre venner. Så det var her vi fikk lov å bo da vi kom på besøk. Det luktet rart i huset, det kom skumle lyder fra veggene, og det lå en død rotte i en bøtte i bakgården. Men vi bodde gratis og sentralt. Dermed kunne vi gå tur til parken like ved og spille bordtennis i kveldsmørket.
Reisende back