Det er ikke alltid så lett å avgjøre om en detalj ved et menneskes liv er betydningsbærende på rett eller gal måte, om den, i miniatyr, forteller noe sant om dette mennesket, eller om den i det store og hele er uvesentlig og derfor gir et fordreid bilde.
Den avdøde forfatteren Hilary Mantels tjue år gamle memoarer griper om egen sorg med besk satire, skarpsyn og stor integritet.