Siden 2017 har den digitale plattformen Boldbooks satt forfattere som vil utgi bøker på eget forlag sammen med frilansere som kan bistå i prosessen, som redaktører og markedskonsulenter.
I går skrev Klassekampen at selskapet budsjetterer med en drastisk inntektsøkning innen 2026 – Boldbooks anslår at de om tre år vil omsette for 246 millioner kroner. I og med at selskapet i fjor omsatte for seks millioner kroner, innebærer det en vekst på hele 4000 prosent.
Medieforsker Tore Slaatta har vanskelig for å se for seg at Boldbooks vil kunne nå det hårete målet.
– Det er lov å drømme, og det er vel dét dette budsjettet viser at man kan. Men hvis de får med seg noen investorer på dette, blir jeg litt overrasket, sier Slaatta.
Siden 2017 har Boldbooks bistått i rundt 700 bokprosjekter. Selskapet oppgir at de i 2022 hadde 250 betalende kunder i Norge og anslår at de innen 2026 vil ha 1266 kunder her til lands.
– Det er ambisiøst i seg selv å tenke seg at så mange vil bli forfattere på denne plattformen, sier Slaatta og legger til:
– Hvis Boldbooks blir en aktør med høy omsetning skal jeg kjøpe en hatt og vurdere å spise den.
– Bøker er ikke såpe
Det måltidet ser Boldbooks’ daglige leder Kristin Over-Rein fram til.
«Jeg støtter Slaatta i at kjøttfri middag er bra. Jeg kommer gjerne for å holde ham med selskap og kan spandere dessert», skriver hun i en e-post.
Over-Rein og driftsleder Heidi Midtun Larsen omtalte i går prognosene som et best-case scenario , men understreker at de allerede nå kan skilte med 460 aksjonærer og at selskapet økte omsetningen med nesten 50 prosent i 2022. Til tross for at også Thore Johnsen, finansprofessor ved Norges Handelshøyskole i Bergen, i gårsdagens avis kalte prognosene for «en drøm», anser gründerne prognosene om en førtidobling av inntektene for å være realistiske.
«Forfattere trenger ikke lenger forlag, de trenger bare de samme dyktige fagfolkene og tjenestene, og dette kan BoldBooks tilby», skriver Larsen i en e-post til Klassekampen.
«Vi vil at forfattere skal slippe å leve under fattigdomsgrensen, eller ha en annen fulltidsstilling for å betale for livsopphold».
Slaatta mener på sin side man ikke må undervurdere betydningen av forlagenes gode navn og rykte.
– Selvpublisering ser helt bort ifra den symbolske og kulturelle verdien av å ha et forlag i ryggen som er anerkjent, sier medieprofessoren.
– Dette amalgamet har vist seg å være vanskelig å hakke løs tidligere. Bøker er ikke såpe. Nyere tid har vist at bøker kan komme fra overraskende sider, men det er vanskelig å se for seg at man kan bygge forretning på det.
– En bedøvet bransje
Alexander Even Henriksen, administrerende direktør i forlaget Bonnier, tror ikke forlagene trenger å frykte konkurransen fra Boldbooks.
– Men man skal ikke være arrogante og bør alltid være årvåken, sier han.
Henriksen synes det er positivt med konkurranse, og tror selvpubliseringstrenden kan virke skjerpende for forlagsbransjen.
– Dette har vært en bransje som har vært ganske bedøvet av sin egen suksess og posisjon, og som ikke har trengt å endre seg særlig mye. Alt som kan skape litt mer spenst i bransjen tror jeg bare er sunt. Vi forsøker også å gjøre det, sier han.
Forleggeriet i seg selv er ikke noe å forsvare, mener Henriksen.
– For meg er det kun to viktige parter innenfor denne bransjen: forfatterne og leserne. Alle som er imellom må tilføre én eller begge parter verdi, eller så må vi bort, sier Henriksen.
– Det banker stadig nye og etablerte forfattere på døra vår, så vi har selvtillit på at vi gjør noe riktig.
Tror forlagene blir værende
Heidi Austlid, leder i Forleggerforeningen, sier Boldbooks’ mål er «hårete», men advarer mot å bagatellisere det.
– Alt som kan skape konkurranse bør man være glad for, men jeg tror ikke Boldbooks vil utkonkurrere norske forlag, sier Austlid.
Heidi Midtun Larsen, driftsleder i Boldbooks, skriver i en e-post at det nærmest er umulig å leve av å skrive i dag. I henhold til dagens normalkontrakt for skjønnlitteratur skal forfatteren få 15 prosent av inntektene fra de første 5000 solgte eksemplarene av sin bok. Larsen mener Boldbooks’ forretningsmodell kan være et godt alternativ for mange forfattere.
– Kan man møte konkurransen fra Boldbooks med å øke forfattersatsene så de som skriver sitter igjen med mer penger, Austlid?
– Vi skal være stolte av de normalkontraktene vi har. Det er ganske unikt i Norge. Det kan hende at Boldbooks vil oppleve en større markedsandel i andre land enn Norge, fordi vi har gode ordninger som kommer forfatterne til gode.
Dessuten tror Austlid det lønner seg for de fleste forfattere å være under et forlag.
– Apparatene i små og store forlagshus gjør at forfatterne kan fokusere på historiefortellingen og at man kan bygge forfatterskap over tid. Jeg tror de aller fleste vil oppleve det som verdifullt å være i et forlagssystem, sier hun.
Retting 31. august 2023: I en tidligere utgave av saken skrev vi at Boldbooks «lover mulige investorer en drastisk inntektsøkning innen 2026». At det dreier seg om et løfte til investorene, er feil. Det riktige er at dette er en økonomisk prognose. I investorprospektet informerer selskapet om risikoen for tap. Vi har rettet til at Boldbooks «budsjetter med» en drastisk inntektsøkning.