Essay

Bjørnen våkner

Restaurantserien «The Bear» finner seg selv via et tilbakeskuende musikalsk lydspor.

RICHIE: Spilles av Ebon Moss-Bachrach. Han stjeler showet i sjuende episode i sesong to av «The Bear» – den som heter «Forks» og gir rom for Taylor Swift. Foto: FX/Disney+RICHIE: Spilles av Ebon Moss-Bachrach. Han stjeler showet i sjuende episode i sesong to av «The Bear» – den som heter «Forks» og gir rom for Taylor Swift. Foto: FX/Disney+

Egentlig er det lite overraskende ved at den beste serien på tv også har den beste musikken – eller at den i hvert fall er best på å bruke lyd. Slikt har jo skjedd før. Men det nye med restaurantdramaet «The Bear», produsert av FX og med fersk andresesong tilgjengelig på Disney+, er dens mange musikalske regelbrudd – samt hvor mange låter serien uanstrengt sniker inn i løpet av en liten halvtime. Kan man presentere den samme sangen og så mange sanger med den samme artisten såpass ofte? Og kan man i det hele tatt bruke demoversjoner og liveversjoner på denne måten? Håndboka for filmmusikk og tv-seriemusikk sier garantert nei – men «The Bear» sier ja.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Personlig nok

Amalie Stalheim viser at legenden Rostropovitsj ikke har enerett på Brittens cellosuiter.

Intervju

Finna på noko gale

Black Hauge går i en høyst uærbødig dialog med en død nasjonalskatt: Olav H. Hauge. Det tåler han, mener de.

Kommentar

Mennes­kenes jord

Hjertesukk og hjerneråte: Musikkåret 2025 var på mange måter kontrastenes år.