Essay

Bjørnen våkner

Restaurantserien «The Bear» finner seg selv via et tilbakeskuende musikalsk lydspor.

RICHIE: Spilles av Ebon Moss-Bachrach. Han stjeler showet i sjuende episode i sesong to av «The Bear» – den som heter «Forks» og gir rom for Taylor Swift. Foto: FX/Disney+RICHIE: Spilles av Ebon Moss-Bachrach. Han stjeler showet i sjuende episode i sesong to av «The Bear» – den som heter «Forks» og gir rom for Taylor Swift. Foto: FX/Disney+

Egentlig er det lite overraskende ved at den beste serien på tv også har den beste musikken – eller at den i hvert fall er best på å bruke lyd. Slikt har jo skjedd før. Men det nye med restaurantdramaet «The Bear», produsert av FX og med fersk andresesong tilgjengelig på Disney+, er dens mange musikalske regelbrudd – samt hvor mange låter serien uanstrengt sniker inn i løpet av en liten halvtime. Kan man presentere den samme sangen og så mange sanger med den samme artisten såpass ofte? Og kan man i det hele tatt bruke demoversjoner og liveversjoner på denne måten? Håndboka for filmmusikk og tv-seriemusikk sier garantert nei – men «The Bear» sier ja.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Reportasje

I år igjen

Tønes skriv om ting som alle kjenner til, men som ingen har skrive låtar om. Det gjeld også når det er jul.

Ep

Høytid med Low

En amerikansk juleklassiker ble født i en bandbuss fra Stockholm til Oslo våren 1999.

Kommentar

Jukeboks-mafiaen

Om den gang «familiene» styrte deler av musikkbransjen.