Essay

Bjørnen våkner

Restaurantserien «The Bear» finner seg selv via et tilbakeskuende musikalsk lydspor.

RICHIE: Spilles av Ebon Moss-Bachrach. Han stjeler showet i sjuende episode i sesong to av «The Bear» – den som heter «Forks» og gir rom for Taylor Swift. Foto: FX/Disney+RICHIE: Spilles av Ebon Moss-Bachrach. Han stjeler showet i sjuende episode i sesong to av «The Bear» – den som heter «Forks» og gir rom for Taylor Swift. Foto: FX/Disney+

Egentlig er det lite overraskende ved at den beste serien på tv også har den beste musikken – eller at den i hvert fall er best på å bruke lyd. Slikt har jo skjedd før. Men det nye med restaurantdramaet «The Bear», produsert av FX og med fersk andresesong tilgjengelig på Disney+, er dens mange musikalske regelbrudd – samt hvor mange låter serien uanstrengt sniker inn i løpet av en liten halvtime. Kan man presentere den samme sangen og så mange sanger med den samme artisten såpass ofte? Og kan man i det hele tatt bruke demoversjoner og liveversjoner på denne måten? Håndboka for filmmusikk og tv-seriemusikk sier garantert nei – men «The Bear» sier ja.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Konsert

Farvel, Mäkelä

Dirigentstjernen Klaus Mäkelä har gjort sin siste konsert som sjef i Oslo.

Ved veis ende

Sonny Rollins (1930–2026)

Natt til 26. mai norsk tid døde Sonny Rollins, 95 år gammel. Han var en av jazzens giganter, utvilsomt en av de mest begavede tenorsaksofonistene i hele forrige århundre, og en inspirasjonskilde for flere generasjoner musikere både da og nå. Han skrev udødelige låter som «Airegin», «Oleo», «Doxy» og «St. Thomas», som raskt kom inn i standardrepertoaret. Men mer enn dette var han en saksofonist med en helt makeløs improvisatorisk oppfinnsomhet, breddfull av kløkt og vidd.

Opera

Sprikende Mozart

Akustiske utfordringer i lekker forestilling.