Essay

Bjørnen våkner

Restaurantserien «The Bear» finner seg selv via et tilbakeskuende musikalsk lydspor.

RICHIE: Spilles av Ebon Moss-Bachrach. Han stjeler showet i sjuende episode i sesong to av «The Bear» – den som heter «Forks» og gir rom for Taylor Swift. Foto: FX/Disney+RICHIE: Spilles av Ebon Moss-Bachrach. Han stjeler showet i sjuende episode i sesong to av «The Bear» – den som heter «Forks» og gir rom for Taylor Swift. Foto: FX/Disney+

Egentlig er det lite overraskende ved at den beste serien på tv også har den beste musikken – eller at den i hvert fall er best på å bruke lyd. Slikt har jo skjedd før. Men det nye med restaurantdramaet «The Bear», produsert av FX og med fersk andresesong tilgjengelig på Disney+, er dens mange musikalske regelbrudd – samt hvor mange låter serien uanstrengt sniker inn i løpet av en liten halvtime. Kan man presentere den samme sangen og så mange sanger med den samme artisten såpass ofte? Og kan man i det hele tatt bruke demoversjoner og liveversjoner på denne måten? Håndboka for filmmusikk og tv-seriemusikk sier garantert nei – men «The Bear» sier ja.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Nyhet

Tenkepause

Har hiphopen mistet sin posisjon som pop­kulturens hitkvernende tyngdepunkt?

Intervju

Ei trekning mot indie

Mindre indieselskap, som er tettare på artisten, vil bli vanlegare framover. Det trur Mathilde Orlien i Lun Music.

Kommentar

Farvel musikk?

Dette er min siste spalte her i Musikkmagasinet. De siste elleve årene har jeg én gang i måneden skrevet om musikk, bransje, festivaler og de siste årene: oljas klamme grep om norsk kulturliv. Skriveoppdraget begynte samtidig med at jeg flyttet fra Oslo, og jobben som miljøsjef for Øyafestivalen, til Vang i Valdres for å bli sjef for Vinjerock. Jeg leser gjennom noen av de gamle spaltene og ser at alt og ingenting har endret seg. I november 2014 skrev jeg rystet om oljeminister Tord Lien snøvlete sceneopptreden på middagen til klimaarrangementet Zerokonferansen. «I utlandet hyller de meg mens her hjemme får jeg bare kjeft». I november 2015 sparket jeg inn åpne dører og skrev at Karpe er Norges viktigste band. Og sånn fortsatte det, måned etter måned, om musikk, fjell og miljø.