Bildene til Harald Lyche, som likner seg selv, men ikke noe annet, dukker opp i synsfeltet mitt med jevne mellomrom. Det kan være på Facebook, i en Finn-annonse, på et galleri, i en kunstsamling eller hjemme hos noen. Det kan i det hele tatt være hvor som helst. For Lyche har aldri forholdt seg til kunstverdenens normer og regler for høy og lav, sentrum og periferi. Han har alltid gått sine helt egne veier og vært en stemme fra utsiden, både i arbeidet sitt og på sosiale medier, der han er svært aktiv.
For kunstner Harald Lyche er maleriet en stjernekikkert som lar oss se uendelig langt – utover, men også innover i oss selv.
Mellom himmel og jord
