Bildene til Harald ­Lyche, som likner seg selv, men ikke noe annet, dukker opp i syns­feltet mitt med jevne mellom­rom. Det kan være på Facebook, i en Finn-­annonse, på et galleri, i en kunst­samling ­eller hjemme hos noen. Det kan i det hele tatt være hvor som helst. For ­Lyche har aldri forholdt seg til kunst­verdenens normer og regler for høy og lav, sentrum og periferi. Han har alltid gått sine helt egne veier og vært en stemme fra utsiden, både i arbeidet sitt og på sosiale medier, der han er svært aktiv.