For at ikke Finnmark skal tappes for kraft som følge av elektrifiseringen av Melkøya, er en forutsetning at det bygges ut store mengder vindkraft i regionen de neste årene.
Det har fått både samiske organisasjoner og miljøorganisasjoner til å frykte nye konflikter med urfolk og lokalsamfunn, slik som på Fosen i Trøndelag.
Klimaminister Espen Barth Eide (Ap) understreker at det skjedde store feil i Fosen-saken og at regjeringen jobber for å løse den. Men han synes vindkraftmotstanden den siste tida er gått for langt.
– Fornybar energi er nærmest blitt den store synderen. Det gjør meg bekymret for hvordan dette skal gå opp. Hvis vi skal løse klima- og naturkrisa, må vi gå fra fossil til fornybar energi. Et eller annet sted må den komme fra, sier Eide.
Sniker seg unna
Klimaministeren synes det er merkelig at deler av miljøbevegelsen, som tidligere har ivret etter utbygging av fornybar energi, nå er blant de kraftigste motstanderne.
– De samme som før sa ‘bygg, bygg, bygg’ sier nå ‘riv, riv, riv’. Det er noe rart ved at det plutselig er blitt miljøbevegelsens kampsak, sier Eide.
Under Arendalsuka var Bellona-leder Frederic Hauge innom den samme tematikken.
«Motstanden vi har sett mot vind, eller Naturvernforbundet som mener vi ikke trenger mer kraft, eller SV som sier vi ikke skal ofre natur for å redde klimaet, er et stort hinder for det grønne skiftet», sa Hauge til NRK.
Klimaministeren mener Bellona-sjefen har et poeng.
– Jeg jobber dag og natt for å balansere hensyn til klima og natur, men Frederic Hauge har et poeng. En del av miljøbevegelsen sniker seg unna ved å si at vi bare kan spare oss ut av problemet. Ingen får regnestykket til å gå opp uten mer kraft, sier Eide.
– Må unngå ny Fosen
I 2021 fant Høyesterett at vindkraftanleggene på Roan og Storheia på Fosen i Trøndelag, ble bygd i strid med samiske rettigheter. 500 dager etter dommen, gikk samiske aktivister og miljøvernere til aksjon mot regjeringen for å få vindturbinene fjernet.
Det har ikke skjedd og saken er fortsatt ikke løst. Eide sier saken er veldig alvorlig og at regjeringen jobber for å løse den. Han påpeker at Høyesterett ikke sa noe om hvorvidt vindturbinene skal rives eller ikke.
– Men jeg er bekymret for at det er en stemning nå der folk begynner å snakke om menneskerettighetsbrudd bare vi sier vi skal elektrifisere Melkøya, sier Eide, og legger til:
– Da er det en risiko for at Norge nord for Dovre ikke kan utvikles videre og blir mindre industrialisert.
Etter Melkøya-vedtaket gikk Naturvernforbundet ut i Klassekampen og spådde at det ville føre til flere Fosen-saker.
– Det må vi unngå. Og det er åpenbart at vi må ha gode prosesser med gode konstellasjoner, der vi prøver å få samtykke og forståelse for de utbyggingene som må skje. Men når det blir sånn at med en gang vi sier ‘kraft’ så sier noen ‘Fosen’, blir jeg bekymret. Det kan helt ærlig ikke være sånn at halve landet stenges for all videre utvikling, sier Eide.
Ap-statsråden understreker at naturen må tas bedre vare på. Samtidig synes han det er kuriøst hvordan motstanden mot vindkraft har fått et så kraftig fotfeste. Det er nemlig flere andre ting som er enda mer naturødeleggende, som ikke får samme oppmerksomhet.
– Folk er litt overraskende opphisset over vindmøller, men ganske avslappet på hytter, selv om vi vet at hytteutbygging tar mye mer areal. Det er firefelts motorveier og hyttebygging som er hovedårsakene til nedbygging av natur i Norge, sier Eide.
Ikke en kampsak
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, sier det ikke er en kampsak for dem å stanse all vindkraftutbygging.
– Men det er en kampsak å sørge for at det ikke skjer på en måte som ødelegger masse natur. Det er noe miljøbevegelsen har stått i de siste hundre årene, en pågående kamp mellom vekst og vern. Det bør ikke være noen overraskelse for noen at det er mange viktige hensyn som blir utfordret av økt kraftforbruk, sier Gulowsen.
Han mener den sterke motstanden mot vindkraft i Norge nå, er et resultat av en feilslått utbygging.
– I den grad det er behov for mer kraft, må vi finne en måte å gjøre det på som ivaretar natur mer. Noen ser for seg at vi må ha veldig mye mer kraft, men vi mener at man totalt sett skal bruke mindre energi og sløse mindre.