EssayFestivalrapport

Øyaene

Øyafestivalen fortoner seg ulikt for ulike, men byr på nok av store opplevelser – for dem som vil høre etter.

THE BOYS ARE BACK IN TOWN: Boygenius med en Øya-klassiker i Tøyenparken. Her representert ved en hardtockende Julien Baker. Foto: Per Ole Hagen/Redferns/GettyTHE BOYS ARE BACK IN TOWN: Boygenius med en Øya-klassiker i Tøyenparken. Her representert ved en hardtockende Julien Baker. Foto: Per Ole Hagen/Redferns/Getty

I en bisarr Dagsavisen-leder 11. august het det at: «Årets [Øya]program er tynt. Bak ganske sterke headlinere hver av de fire dagene festivalen arrangeres, er tilbudet svakt.» Noe som selvsagt er lov å mene, men som også er feil. For var det ikke motsatt? Forrige ukes festival i Tøyenparken i Oslo hadde ikke spesielt sterke headlinere, men bak de største navnene var tilbudet solid – og bredt, og rart, og smart, og morsomt. Uavhengig av prisen på både billetter, øl, sider, mat og mineralvann. For det beste på programmet skjer gjerne på ettermiddagen eller tidlig på kvelden – eller langt uti Øya-natta – og det har en tendens til å komme fra overraskende steder.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Suno, fornuft

I KI-søksmålenes tid beskytter ikke jussen mot ubehaget.

Kommentar

Live-nasjonen

Igjen diskuteres de høye billettprisene. Denne gangen er det i forbindelse med Karpes planlagte avskjedskonserter i Oslo Spektrum sommeren 2028. Skal du på konsert på de større arenaene i Norge, må du nemlig ut med flere tusen kroner. I forlengelse av diskusjonen ligger også Live Nation og Ticketmasters monopol-liknende markedsmakt, som intensiverer pengegaloppen. Etter at Live Nation tidligere i år ble dømt for monopolvirksomhet i USA, melder spørsmålet seg også her hjemme: Hva skjer når få aktører styrer så store deler av markedet? Og hva er konsekvensene for oss som publikum? Det er noe som er galt i den økonomiske verdikjeden til konsertbransjen om dagen. Og selv om dette er mer synlig i andre land enn Norge, spør jeg meg om hvem som blir hardest rammet av skjevfordelingen av kapitalstrømmen. Små og mellomstore spillesteder over hele Norge har ikke hatt den samme økningen i billettprisene som de største live-arrangementene. Et kjapt søk på konserter i min egen hjemby Stavanger viser at prisene ikke har steget nevneverdig siden før pandemien, selv om vi vet at alle kostnader knyttet til konserter har hatt en massiv økning.

Livealbum

Inn i det ukjente

Mitsuko Uchidas tolkning tar vare på det visjonære og tvetydige ved den sene Beethoven.