I en bisarr Dagsavisen-leder 11. august het det at: «Årets [Øya]program er tynt. Bak ganske sterke headlinere hver av de fire dagene festivalen arrangeres, er tilbudet svakt.» Noe som selvsagt er lov å mene, men som også er feil. For var det ikke motsatt? Forrige ukes festival i Tøyenparken i Oslo hadde ikke spesielt sterke headlinere, men bak de største navnene var tilbudet solid – og bredt, og rart, og smart, og morsomt. Uavhengig av prisen på både billetter, øl, sider, mat og mineralvann. For det beste på programmet skjer gjerne på ettermiddagen eller tidlig på kvelden – eller langt uti Øya-natta – og det har en tendens til å komme fra overraskende steder.