Klokka tre om morgenen den 26. juli 2023 ble president Mohamed Bazoum anholdt av sine egne livvakter i Niamey, hovedstaden i Niger. Styrker ledet av brigadegeneral Abdourahmane Tchiani stengte landegrensene og innførte portforbud. Statskuppet ble umiddelbart fordømt av De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap, Den afrikanske union og EU. Både Frankrike og USA – som har militærbaser i Niger – sa at de fulgte nøye med på situasjonen. Gnisninger mellom hæren – som erklærte at de var for Bazoum – og presidentens livvakter truet hovedstaden, men dabbet raskt av.
27. juli publiserte general Abdou Sidikou Issa fra hæren en erklæring om at han ville akseptere situasjonen for å «unngå en dødelig konfrontasjon mellom de forskjellige styrkene, som … kan føre til et blodbad». På tv 28. juli erklærte brigadegeneral Tchiani at han var den nye presidenten for Conseil National pour la Sauvegarde de la Patrie (Det nasjonale rådet for sikring av hjemlandet), eller CNSP.
Kuppet i Niger kommer etter tilsvarende kupp i Mali i august 2020 og mai 2021, Burkina Faso i januar 2022 og september 2022 samt Guinea i september 2021. Hvert av disse ble ledet av militæroffiserer som hadde sett seg lei på franske og amerikanske troppestyrkers tilstedeværelse og på den permanente økonomiske krisa som ble påført landene deres.
Denne regionen – Sahel – har gjennomlevd en rekke kriser: uttørking av dyrkbar mark på grunn av klimakatastrofen, framvekst av islamistiske militser på grunn av Natos krig i Libya i 2011, stadig flere smuglernettverk for våpen, mennesker og narkotika gjennom ørkenen. Ikke minst tilraner vestlige selskaper seg naturressursene, inkludert uran og gull – uten at de har betalt tilstrekkelig for denne tilgangen. Regionen tynges også av vestlig militær tilstedeværelse gjennom oppbygging av baser og straffrihet for vestlige militære.
To dager etter kuppet offentliggjorde CNSP navnene på de ti offiserene som nå leder landet. De kommer fra forskjellige deler av det militære, fra hæren (general Mohamed Toumba) og flyvåpenet (oberstmajor Amadou Abouramane) og fra det nasjonale politiet (viseadministrerende direktør Assahaba Ebankawel). Det er nå klart at et av de mest innflytelsesrike medlemmene av CNSP er general Salifou Mody, tidligere stabssjef i det militære og leder av Conseil suprême pour la Restauration de la Démocratie (Det øverste råd for gjenoppretting av demokratiet), som ledet kuppet mot president Mamadou Tandja i februar 2010, og som var landets leder fram til Bazoums forgjenger, Mahamadou Issoufou, vant presidentvalget i 2011. Det var under Issoufous regjeringstid at amerikanerne bygde verdens største dronebase i Agadez, og at franske spesialstyrker anla en garnison i byen Irlit, på vegne av urangruveselskapet Orano (tidligere en del av Areva).
Det er viktig å merke seg at general Salifou Mody oppfattes som et sentralt medlem av CNSP, gitt hans innflytelse på hæren og hans internasjonale kontakter. 28. februar 2023 møtte Mody USAs formann for Den militære sjefsnemnd, Mark Milley, under en konferanse for afrikanske forsvarssjefer i Roma for å diskutere «regional stabilitet, inkludert kontraterrorisme, samarbeid og fortsatt kamp mot voldelig ekstremisme i regionen». 9. mars kom Mody til Mali for å møte oberst Assimi Goïta og stabssjef i den maliske hæren, general Oumar Diarra, for å styrke det militære samarbeidet mellom Niger og Mali. Et par dager seinere, 16. mars, besøkte USAs utenriksminister, Antony Blinken, Niger for å møte Bazoum. I det mange i Niger oppfatter som et forsøk på å presse Mody ut på sidelinja, ble han 1. juni utnevnt til nigersk ambassadør til De forente arabiske emirater. I Niamey sies det at Mody er stemmen som hvisker i øret til brigadegeneral Tchiani, det selverklærte statsoverhodet.
«Nigers folk har sett rikdommene gli ut mellom fingrene sine i flere tiår»
En velinformert kilde i Niger forteller oss at de militære gikk imot Bazoum fordi «han er korrupt og i lommen på Frankrike. Nigererne var lei av ham og gjengen hans. De holder nå på å arrestere de medlemmene av det avsatte systemet som underslo offentlige midler. Mange av dem har gått i skjul i utenlandske ambassader». Korrupsjonsplaga henger over Niger, et land med en av verdens mest lønnsomme uranforekomster. Det dreier seg ikke om små bestikkelser til embetsfolk, men om en hel struktur – utviklet under det franske kolonistyret – som hindrer Niger i å bestemme over egne råvarer og landets utvikling.
Sentralt i «korrupsjonen» står det såkalte fellesforetaket mellom Niger og Frankrike som kalles Sociéte des mines de l’Aïr (Somaïr), som eier landes uranindustri. Hele 85 prosent av Somaïr eies av den franske atomenergikommisjonen (CEA) og to franske selskaper. Bare 15 prosent eies av den nigerske staten. Niger produserer over 5 prosent av verdens uran, og denne er av en svært høy kvalitet. Halvparten av eksportinntektene kommer fra salg av uran, olje og gull. Én av tre lyspærer i Frankrike drives av uran fra Niger. Samtidig lever 42 prosent av landets befolkning under fattigdomsgrensa. Det nigerske folket har sett rikdommene gli ut mellom fingrene sine i flere tiår. Som et tegn på hvor svak regjeringen har vært i de siste ti årene, har Niger mistet over 906 millioner dollar gjennom bare ti voldgiftssaker ført av multinasjonale selskaper for Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister og Det internasjonale handelskammeret.
Frankrike sluttet å bruke franc i 2002, da de gikk over til euroen. Men 14 tidligere franske kolonier fortsatte å bruke Communauté Financiére Africaine (CFA), som gir Frankrike enorme fordeler (50 prosent av reservene i disse landene må oppbevares i den franske statskassa og Frankrikes devalueringer av CFA – som den i 1994 – har hatt katastrofale følger i landene som bruker denne valutaen). I 2015 sa Chads president Idriss Déby Itno at CFA «trekker de afrikanske økonomiene ned», og at «tida har kommet til å kutte navlestrengen». Over hele Sahel snakkes det nå ikke bare om å kvitte seg med franske troppestyrker – slik de allerede har gjort i Burkina Faso og Mali – men om å bryte Frankrikes økonomiske grep om regionen.
Under Russland-Afrika -toppmøtet i juli i år gikk Burkina Fasos leder, president Ibrahim Traoré, med rød alpelue, som et nikk til uniformen til den drepte sosialistlederen fra landet hans, Thomas Sankara. Traoré reagerte på fordømmelsen av Sahel-kuppene, som blant annet førte til et nylig besøk til landet av en delegasjon fra Den afrikanske union. «En slave som ikke gjør opprør, fortjener ikke medlidelse», sa han. «Den afrikanske union må slutte å fordømme afrikanere som vil kjempe mot Vestens marionettregimer i egne land.»
I februar var Burkina Faso vertsland for et møte mellom statsledere fra Mali og Guinea. På agendaen sto dannelsen av en ny føderasjon mellom disse statene. Niger blir sannsynligvis invitert med på disse samtalene.
Skrevet i samarbeid med Kambale Musavuli. Oversatt av Inger Sverreson Holmes.
