Forutinntatte, mistenksomme og aggressive. Slik beskriver privatskoleeierne granskerne i Utdanningsdirektoratet.

Akademiet slår tilbake

UNDER LUPEN: Norges største privatskolekjede Akademiet har vært i hardt vær. Nå slår skoleeierne tilbake mot påstander om at de har brukt statstilskudd på å promotere sine kommersielle skoler. FOTO: Anniken C. Mohr

Akademiets eiere går til knallhardt motangrep mot granskerne i Utdanningsdirektoratet (Udir) som har sett på privatskolekjedens pengebruk. I et brev skriver kjedens advokat Trond Svinø at direktoratet har misforstått, og at rapporten om Akademiets bruk av penger er preget av feil.

Utdanningsdirektoratets gransking ble satt i gang etter en rekke avsløringer i Klassekampen gjennom høsten 2022 (se tidslinje). Ifølge Udirs rapport, som Klassekampen omtalte 2. juni, har Akademiets offentlig finansierte skoler tatt reklameregningen for eiernes kommersielle selskaper.

Dersom det stemmer, er det et brudd på privatskolelova, som sier at all statsstøtte skal komme elevene til gode.

Kunnskapsdepartementet vurderer nå om de, på bakgrunn av rapporten fra Udir, vil kreve at skolene betaler tilbake statsstøtte de har mottatt. Men ifølge brevet departementet nå har mottatt fra Akademiets advokat, er rapporten preget av forutinntatthet, mistenksomhet og feilaktige premisser, både hva gjelder faktum og juss.

«Medieomtalen og den mer aggressive tilnærmingen fra direktoratet var helt uproporsjonal», heter det i brevet.

Fra 5,2 til 3,9 millioner

Akademiet driver både offentlig finansierte privatskoler og kommersielle såkalte privatistskoler, der elever kan ta opp fag. Akademiet har valgt å la de offentlig finansierte skolene ta 80 prosent av regningen for alle felles reklamekampanjer. Hvordan Kunnskapsdepartementet vurderer kostnadsfordelingen, kan bli avgjørende i spørsmålet om tilbakebetaling.

Udir mener 80 prosent er for mye. De trekker fram 50/50 som en annen mulig fordeling, og anslår at skolene fra 2015 til 2019 ville spart 5,2 millioner kroner på en slik løsning.

I sitt brev til Kunnskapsdepartementet angriper Akademiet regnestykket Udir har stilt opp. De skriver at Udir har inkludert kostnader til markedsføring av enkeltskoler, som i sin helhet dekkes av den enkeltskolen.

«Utdanningsdirektoratets tall er derfor vesentlig høyere enn virkeligheten. Effekten av endret prosentfordeling vil da bli tilsvarende lavere», heter det i brevet.

Det reelle tallet, skriver Akademiet, er ikke 5,2 millioner, men 3,9 millioner. Privatskolekjeden gjør imidlertid ikke noe forsøk på å forsvare kostnadsfordelingen de har valgt.

Klassekampen har forelagt kritikken for Udir, som viser til rapporten og ikke ønsker å gi noen kommentar utover det som framgår i den.

Harm som privatist

Akademiets offentlig finansierte skoler har tatt 80 prosent av regningen også for reklamekampanjer rettet direkte mot kjedens kommersielle privatistskoler. De har eksempelvis bladd opp når VGTV-profilen Vegard Harm har reklamert for privatisttilbudet.

Statstilskuddet ble blant annet brukt på reklamer på det sosiale mediet Instagram, der Harm oppfordret folk til å melde seg som privatister. Klassekampen sitter på flere av disse fakturaene.

Overfor Klassekampen har skoleeierne hele tida hevdet at også denne bruken av statstilskudd har vært i tråd med privatskoleloven. I brevet til departementet heter det at Akademiet-skolene er overrasket over Udirs vurderinger, og at «svært mye av kampanjen er rettet mot involverte privatskoler».

Men flere av fakturaene de statsfinansierte skolene har betalt, er helt konkrete, avgrensede betalinger for reklamer for privatistskolen til Akademiet.

De statsfinansierte skolene har også betalt 80 prosent av kostnaden for sponsing av en Vegard Harm-serie som handler om at profilen blir privatist.

I brevet forklarer Akademiet noe av bakteppet:

«Konteksten var allerede gjennomførte kampanjer hvor Vegard Harm besøker Akademiet, uttaler at han ville «klart» VGS om han gikk på Akademiet og nå får han en ny sjanse til å fullføre VGS – på Akademiet, riktignok som privatist.»

Tause om ryddesjauen

Mens skoleeierne hevder at alt har vært i tråd med loven, også de statsfinansierte skolenes sponsing av et program om privatistskolen, har de i hemmelighet ryddet opp. Klassekampen avdekket at skoleeierne i desember i all stillhet tilbakebetalte store beløp til de offentlig finansierte skolene i kjølvannet av avsløringene.

Dette begynte de med dagen etter et møte med departementet om granskingen.

I Udirs granskingsrapport heter det at tilbakebetalingen til skolene «ble foretatt flere år etter at kostnadene ble pådratt», og at de antar det var «initiert av omtalene i Klassekampen og undersøkelsene departementet ba oss om å foreta i etterkant».

Direktoratet skriver at de ser dette som «en sterk indikasjon på at skolene ble belastet for ikke relevante kostnader».

Ryddesjauen er ikke omtalt i svarbrevet fra skoleeierne. Akademiet melder gjennom sine advokater at de ikke ønsker å kommentere saken utover det som framkommer i brevet.

Klassekampen har spurt Kunnskapsdepartementet om det er aktuelt å kreve penger tilbake fra Akademiet. De svarer per e-post:

«Kunnskapsdepartementet skal nå vurdere rapporten og tilsvaret grundig og vi må komme tilbake til spørsmålene dine.»

Akademiet-saken

  • Juli 2021: Etter en årelang strid inngår Akademiet og staten forlik som lukker årene 2015-19 for tilsyn, med mindre det avdekkes «vesentlige nye forhold».
  • Oktober 2022: Klassekampens avslører at skolene har brukt statstilskudd på reklame for Akademiets kommersielle privatistskoler, lønnet en politisk lobbyist og betaltt eieren tusen kroner timen for å delta på 17. mai-arrangementer.
  • November 2022: Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) ber Utdanningsdirektoratet granske Akademiets pengebruk. Skoleeierne benekter at de har gjort noe galt.
  • Desember 2022: I all stillhet begynner skoleeiernes å rydde. De betaler tilbake penger til de offentlig finansierte skolene for reklamekampanjer.
  • Juni 2023: Udirs rapport er klar – og krass. Granskerne finner tegn til at Akademiet har latt offentlig finansierte skoler ta regningen for privatistskoler. Nå skal departementet vurdere tilbakebetalingskrav mot skolene.