Allerede i vår varslet Ingfrid Thowsen om en nasjonal krise i rekrutteringen til læreryrket, i forbindelse med at søkertallene til Samordnet opptak ble publisert. Thowsen er instituttleder ved lærerutdanningen i Trondheim, og har sett hvordan søkertallene til lærerutdanningene har minket år for år siden 2019. I en kronikk på Trønderdebatt ba hun politikerne brette opp ermene.
Denne uka kom oppdaterte tall fra Samordnet opptak, som viser samme trend. Totalt er det 21,9 prosent færre som hadde læreryrket som førstevalg sammenliknet med 2022. Antallet som får tilbud om å begynne på en lærerutdanning, har gått ned med 30 prosent på tre år.
– Lærermangel vil være en stor utfordring i framtida, om vi ikke klarer å få opp søkertallene, sier Thowsen.
Hun mener det nå er viktig å løfte yrkets omdømme, etter år med pandemi og en lang streik.
– Vi må løfte fram de positive sidene ved yrket. Jeg tror retorikken rundt er viktig.
Tøffere hverdag
Steffen Handal er leder i Utdanningsforbundet. Han tror de lave søkertallene skyldes et samspill mellom flere årsaker.
– Lærerne har hatt dårlig lønnsutvikling over tid, og ressurssituasjonen i skolen er under press. Samtidig rapporterer medlemmene våre om dårlig tid til å følge opp hver enkelt elev, og de savner et ordentlig støttesystem rundt seg, sier Handal.
«Lønnsnivået samsvarer ikke med opptakskravene.»
— Karl Øyvind Jordell, professor emeritus ved Universitetet i Oslo
Han peker også på rapportene om en tøffere hverdag i klasserommet. Den siste tida har det vært mange saker i media om skoleansatte som utsettes for vold og trusler, og elever som ikke viser lærere respekt.
– Er det mer utfordrende å være lærer nå enn før?
– Ja, medlemmene våre bekrefter dette inntrykket. Det handler nok om en holdningsendring, og kanskje endret oppdragelse, sier Handal, som tror økt lønn er veien å gå.
Justere kravene
Dette er det første året det ikke vil bli rekruttert nok lærerstudenter til å erstatte de som slutter i yrket om fem år. Det forteller Karl Øyvind Jordell, skoleforsker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo.
Ifølge ham vil vi, om vi følger samme trend, få en underdekning på 300 lærere i barneskolen når de som begynner utdanningen sin i høst går ut i arbeidslivet.
Jordell tror i likhet med Handal at økt lønn ville vært et effektivt virkemiddel, men at vi i fravær av lønnsøkning bør senke opptakskravene til utdanninga.
– Dette har jeg argumentert for siden 2005. Hvis vi hadde justert ned kravene med en tiendedel i 2010, hadde vi knapt hatt lærermangel nå, sier Jordell.
Samtidig som færre vil bli lærere, er det mange som slutter i yrket etter endt utdannelse og noen år i klasserommet. Jordell tror begge deler skyldes en kombinasjon av høye opptakskrav og relativt lav lønn.
– Lønnsnivået samsvarer ikke med opptakskravene. Studenter med såpass gode karakterer kan få bedre betalte jobber enn lærer, sier han.
Ifølge tall fra Utdanningsforbundet er 24 prosent av nyutdannede lærere nå usikre på om de faktisk vil jobbe i yrket.
– Lærere har en forlenget allmennutdanning, som de kan bruke på nokså mange felter. De kan få bedre muligheter i andre sektorer, påpeker Jordell.
Snever gruppe
I Trondheim er det foreløpig sommerstille på lærerutdanningens campus Øya. Instituttets leder Ingfrid Thowsen er på hjemmekontor fram til studentene kommer i august. Hun synes debattklimaet i Skole-Norge er vel tøft og ber partene snakke sammen, heller enn mot hverandre.
Thowsen tror rekrutteringskampanjer mot spesifikke grupper også kan spille en viktig rolle framover. Både studenter med minoritetsbakgrunn og menn mangler blant dem som studerer for å bli lærere i norsk grunnskole.
– Vi rekrutterer for snevert, rett og slett, sier Thowsen.
Ved NTNU ser det ut til at studieplassene fylles opp til høsten. I Trondheim har universitetet tre grunnskolelærerutdanninger. Så langt har kun én av utdanningene lagt ut ledige studieplasser på det såkalte restetorget – der førstemann til mølla-prinsippet gjelder.
– Vi er ikke de som ligger verst an. Jeg tror vi skal komme rimelig godt i havn med opptaket, sier Thowsen.
