DebattHatytringer

Troll sprekker ikke i lyset, de formerer seg

Axel Fjeld (Master i filosofi, UiB)

Steingrímur Njálsson skriver 19. juli følgende: «Fra eventyrene veit vi at når et troll får sollys på seg, sprekker det.» At troll sprekker i lyset, eller med andre ord at fascister forsvinner når ideene deres får komme til på ideenes markedsplass, er en seiglivet myte som har usedvanlig godt feste i norsk offentlighet. I dagene rundt 22. juli skulle det være unødvendig å måtte advare mot å bruke eventyr som evidens for å finne strategier mot fascismen, men her er vi. Uansett: En bedre fremgangsmåte er å se på hva forskningen viser. «Eksponering bør alltid være å foretrekke» skriver Njálsson, øyensynlig ut ifra en rørende barnetro på liberale myter. Problemet er at så vidt vites viser alle etterprøvbare vitenskapelige data at jo mer mennesker eksponeres for hatefullt tankegods, desto mer øker fordommene, fordi vi desensitiveres og internaliserer budskapet (Soral & Bilewicz, «Hate Speech Epidemic» 2020). Troll sprekker ikke i lyset, de formerer seg. Økning i andelen hatytringer i et samfunn er også korrelert med økning i vold mot utgrupper (Müller & Schwarz, «Fanning the flames of hate» 2017). Å få trollene frem i lyset er dermed direkte kontraproduktivt om en ønsker å bekjempe hatet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ukraina

Russland går etter sivile mål, Rønsen!

I «Rønsen på fredag» 21. august kjem spaltist Arild Rønsen med ein påstand som er like løgnaktig som politisk sjokkerande. Fordi, mens Russland har auka missil- og rakettangrepa mot Ukraina, og konsekvent går etter sivile mål, skriv altså Rønsen følgjande: «Krigen i Ukraina er inne i sitt femte år, og både angriper og forsvarer ser ut til å ha mista av syne forskjellen på sivile og militære mål.» Slik framstiller han imperialistmakta Russland og det angripne Ukraina som like ille i måten dei krigar på. Alle som følgjer nokolunde med i denne krigen, veit at det er løgn. Sidan eg ikkje mistenker Rønsen for ikkje å følgje med i nyheitene, ja, kva gjenstår da som unnskyldning for å spreie slike anti-ukrainske påstandar? Har Rønsen høyrt om «human safari»? I ukrainske nyheiter kan ein i dag lese om at russiske terroristar, posta ein skrytevideo som viste korleis ein drone jakta på ein syklande gut nær Kramatorsk, og drap han. Rønsen kan google grønsakhandlaren i Kherson som blei forfølgd av ein drone, han overlevde med store skader.

Gro Byrkjeland
Velferd

Overspent fra ­brumle­bassen Braanen

I ei tid der nordmenn aldri har spart mer privat eller vært rikere, bør ikke gratis varmekabler i oppkjørselen på hytta i Hemsedal være et velferdsgode. Det er subsidiering av de rikeste. Fordi jeg mener dette, ønsker Klassekampens politiske redaktør å spandere et kurs på meg i arbeiderbevegelsens historie. Jeg blir gjerne med, hvis han lover å melde seg opp til startkurs i presseetikk. Og kanskje et kveldskurs i redelighet. Det har ikke vært noen jeg har hatt større respekt for enn Bjørgulv Braanen i norsk presse. Jobben han har gjort for å bygge opp Klassekampen til det den er i dag, er sannsynligvis uten sidestykke i moderne norsk pressehistorie. Av med hatten. Derfor var det så trist å lese hans tekst fredag, der jeg etterlates liten ære.

Lars West Johnsen
Viten

Måkene og oss

Visse temaer er blitt vanskelig å ta opp i dagens debattklima. Ett av dem er dyrevern. Da jeg i Viten-spalta 13. august forsøkte å belyse noen dilemmaer her – som hvorvidt vi skal legge innsatsen på enkeltarter eller på miljøet, med bakgrunn i at mange måker nå trekker inn til byene – ble jeg raskt kalt «måkehater» av organisasjonen Noah. En «naturvernrådgiver» og «fagsjef» i dyrevernorganisasjon (20. august) var så oppsatt på å vise hvor tåpelig jeg var, at de måtte dikte opp en falsk uttalelse: «Han ser kanskje for seg den nye måkearten med et nebb som evolusjonen har formet som en pølseklype?» Dette som et slags svar på at jeg tillot meg å dra inn selve grunnlaget for moderne biologi, evolusjonslæren. Det jeg påpekte, var det alle biologer bør vite, at endringer i miljøet kan føre til endringer i artssammensetningen.

Bjørn Vassnes