DebattHatytringer

Troll sprekker ikke i lyset, de formerer seg

Axel Fjeld (Master i filosofi, UiB)

Steingrímur Njálsson skriver 19. juli følgende: «Fra eventyrene veit vi at når et troll får sollys på seg, sprekker det.» At troll sprekker i lyset, eller med andre ord at fascister forsvinner når ideene deres får komme til på ideenes markedsplass, er en seiglivet myte som har usedvanlig godt feste i norsk offentlighet. I dagene rundt 22. juli skulle det være unødvendig å måtte advare mot å bruke eventyr som evidens for å finne strategier mot fascismen, men her er vi. Uansett: En bedre fremgangsmåte er å se på hva forskningen viser. «Eksponering bør alltid være å foretrekke» skriver Njálsson, øyensynlig ut ifra en rørende barnetro på liberale myter. Problemet er at så vidt vites viser alle etterprøvbare vitenskapelige data at jo mer mennesker eksponeres for hatefullt tankegods, desto mer øker fordommene, fordi vi desensitiveres og internaliserer budskapet (Soral & Bilewicz, «Hate Speech Epidemic» 2020). Troll sprekker ikke i lyset, de formerer seg. Økning i andelen hatytringer i et samfunn er også korrelert med økning i vold mot utgrupper (Müller & Schwarz, «Fanning the flames of hate» 2017). Å få trollene frem i lyset er dermed direkte kontraproduktivt om en ønsker å bekjempe hatet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Barnevern

Barnets stemme

Jeg har sett filmen «Fjord» med et blikk mange i debatten ikke har. Som barn vokste jeg opp i et konservativt religiøst miljø, der lydighet og tilgivelse sto sentralt. I dag er jeg familieterapeut i kommunalt barnevern og er styreleder i Landsforeningen for barnevernsbarn. Derfor ser jeg ikke «Fjord» først og fremst som en historie om religion, eller med henblikk på om barnevernet fremstilles riktig eller galt. Jeg ser en historie om makt. Om hva som skjer med barnets stemme når barnet står under de voksnes definisjonsmakt. «Den som elsker sine barn, tukter dem». Uttalelsen traff hardt da jeg så filmen.

Nina Sehested
Pisa

Begynn på barne­sko­len

Årets Pisa-resultater var sjokkerende. Norske 15-åringer presterer svakere i matematikk og naturfag, stadig flere mangler grunnleggende kompetanse i fagene. For AS Norge er dette alvorlig. Bedrifter mangler allerede ingeniører og teknologer. Samtidig skal vi digitalisere samfunnet, gjennomføre energiomstillingen, bygge infrastruktur og utvikle teknologien vi skal leve av i framtiden. Hvis vi vil forstå hvorfor ungdommen faller fra realfagene, må vi snakke om tiåringene. For frafallet begynner når barn danner seg en oppfatning av at de er «dårlige i matte». Når naturfag går fra å være spørsmål om hvorfor himmelen er blå, hvordan en motor virker og hva kroppen består av, til å bli noe man skal huske til en prøve. Den britiske ASPIRES-forskningen har fulgt unge fra de var ti år og inn i voksenlivet.

Safina de Klerk
Ukraina

Siste skanse

Hvorfor så stor respekt til Zelenskyj? Spør Larysa Schrøder i Klassekampen 15. september. Volodymyr Zelenskyj leder Ukraina, som forsvarer seg på fjerde året etter Russlands invasjon. Han skal lede forsvaret mot en aggressor som ikke bare vil okkupere og utslette Ukraina som land, men også historien, kulturen og språket. Det er altså en eksistensiell kamp Zelenskyj og Ukraina står i. Han skal holde motet oppe hos sine landsmenn, og be dem holde ut nok en vinter. Han må reise på tiggerferd til andre land og be om penger, våpen og utstyr.

Per Aage Pleym Christensen