DebattHatytringer

Troll sprekker ikke i lyset, de formerer seg

Axel Fjeld (Master i filosofi, UiB)

Steingrímur Njálsson skriver 19. juli følgende: «Fra eventyrene veit vi at når et troll får sollys på seg, sprekker det.» At troll sprekker i lyset, eller med andre ord at fascister forsvinner når ideene deres får komme til på ideenes markedsplass, er en seiglivet myte som har usedvanlig godt feste i norsk offentlighet. I dagene rundt 22. juli skulle det være unødvendig å måtte advare mot å bruke eventyr som evidens for å finne strategier mot fascismen, men her er vi. Uansett: En bedre fremgangsmåte er å se på hva forskningen viser. «Eksponering bør alltid være å foretrekke» skriver Njálsson, øyensynlig ut ifra en rørende barnetro på liberale myter. Problemet er at så vidt vites viser alle etterprøvbare vitenskapelige data at jo mer mennesker eksponeres for hatefullt tankegods, desto mer øker fordommene, fordi vi desensitiveres og internaliserer budskapet (Soral & Bilewicz, «Hate Speech Epidemic» 2020). Troll sprekker ikke i lyset, de formerer seg. Økning i andelen hatytringer i et samfunn er også korrelert med økning i vold mot utgrupper (Müller & Schwarz, «Fanning the flames of hate» 2017). Å få trollene frem i lyset er dermed direkte kontraproduktivt om en ønsker å bekjempe hatet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Pomorfestivalen

Pomor til besvær

Klassekampen har dekket den lokale striden i Vardø om årets pomorfestival, og innsendere har fulgt opp i debattspaltene. Senterpartiordføreren i byen vil endre navnet til Vardø-dagene. Andre mener at pomor står seg. Under ligger selvsagt spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til Russland, men også til historien. Pomorhandelen er en fascinerende del av Vardøs spennende historie – russisk korn, tømmer og jernvarer i bytte mot norsk fisk. Man måtte jo kommunisere, og utviklet pidginspråket russenorsk: «Moja vil snakka på tvoja», sa de, og mente «Jeg vil snakke med deg». Pomorhandelen er både «merkevare» og identitet. Det er vel det siste som faller noen tungt for brystet.

Jørn Holm-Hansen,
Økonomi

Svar til Rasmussen

Rasmussen har (29. juli) rett i at jeg, basert på tidligere toner fra Rethinking Economics om Keynes og Mazzucato, mistenkte ham for å promotere keynesiansk etterspørselspolitikk. Jeg medgir at det trengs en presisering. Også fordi redaksjonen endret henvisningen min til Rethinking Economics og forandret tittelen «Keynes og Mazzucato» til «Se til Tyskland!». (Som om det skulle være et forbilde. Det motsatte var tilfellet: Det var en advarsel.) Foruten statlig investeringspolitikk hadde Keynes også en plan for hvordan det internasjonale samfunnet skulle håndtere krise- og krigstruende situasjoner skapt av vedvarende skjevheter på handelsbalansen.

Erling Torkildsen
Formuesskatt

Se til våre naboland!

Industri og Næringspartiet (INP) som jeg representerer har som et viktig mål at formuesskatten på arbeidende kapital må bort, og eiendomsskatten må fjernes. INP vil bygge et skattesystem som stimulerer til verdiskaping, investering og sosial rettferdighet – og som gir folk flest mer igjen for innsatsen. Høres det fornuftig ut? De fleste bedriftseierne mener ja. Det er utrolig vanskelig å forklare hvorfor formuesskatten er rettferdig. De som bor i Norge, må betale formuesskatt på verdier som fortsatt står i bedriften. Dette gjelder varelageret, maskinparken, med mer. Følgene av dette er at mange norske eiere må ta ut penger fra selskapet, selv når det ikke er overskudd, eller når pengene trengs for å investere videre. Vi må huske på at Norge allerede har en utbytteskatt på 37,84 prosent. Kan vi ikke heller se til våre naboland som har forstått dette? Norge trenger like konkurransevilkår som våre nordiske naboland.

Svein Otto Nilsen