Dagboka

Polarisert

På 70-talet helte presten Børre Knudsen geiteblod over hovudet sitt framfor Stortinget, i protest mot at norske kvinner i 1978 fekk lov til å ta abort før tolvte veke av svangerskapet. Og han fekk monaleg støtte frå delar av folket. På same tid hadde maoistiske studentar klart å skaffe seg reint fleirtal i både student­samfunn, fagforeiningar og streikestyre fleire stader i landet. Likevel er det nokre som skal ha oss til å tru at dagens samfunn er særleg polarisert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Pøbel

Til tross for heftige protester fra Naturvernforbundet får Helgeland Skogselskap lov til å plante 70.000 sitkagran på Løvøya i Dønna, en eiendom selskapet eier. Skogselskapet har sine røtter tilbake til 1905, de har store eiendommer i blant annet Leirfjord, Vefsn, Dønna og Rana og deres motto er «Vi vil skogkle Helgeland». Om ingen har hørt om sitkagran tidligere, så lyder kanskje navnet «pøbelgran» mer kjent. Tretypen ble hentet fra vestkysten av Nord-Amerika på slutten av 1800-tallet, og var rundt 1950 svært populær da myndighetene ønsket skog langs kysten. Ifølge offisielle tall skal det være plantet nærmere 54 millioner slike uønskede og introduserte trær her til lands. I tillegg sprer de seg nok også via frø. Målet med myndighetenes innsats var edelt: Kyst-Norge og Nord-Norge skulle bli selvforsynt med trevirke og tømmer.

Varmt

Nokre blir sinte når media lager gladsaker av at det er varmt ute om sommaren. Dei tenkjer at me då ikkje tek global oppvarming på alvor. Det kan nok vere fornuftig å nemne grunnane til at det blir varmare endå oftare, men eg trur ikkje det er berekraftig å alltid skulle omtale varme om sommaren i negative ordelag. Så lenge me alle lever, skal det jo bli stadig varmare, og ofte vil folk her i nord rett og slette tykkje at det er herleg at ein sommardag er varm. Det er ikkje så lett å gjere noko med. Akkurat no er det likevel for varmt, også i Oslo. Det er meir enn tretti grader, og nærast uuthaldeleg i sola midt på dagen.

Kuvett

En ny art øker sterkt i norsk natur; kyr. Utmarksbeite øker i omfang, og denne sommeren er rundt 260.000 melkekyr, ammekyr eller ungdyr på beite i skog og mark, samt på fjellet. For mange kan det oppleves som truende når en flokk kyr ligger på stien eller kommer travende mot deg uten å helt signalisere hva de vil. Hvert år er det episoder der turgåere blir skremt eller angrepet av kyr. Det er dessverre også eksempler på at storfe dreper mennesker. 17 friluftslivsorganisasjoner har samlet seg under paraplyen Norsk Friluftsliv og har sammen med bøndenes organisasjoner laget kuvettregler. Regel nummer én er å holde avstand og gå utenom flokken.